Det er foreløpig ikke kjent hvordan et konstant lavt nivå med mykotoksiner i korn kan påvirke helsa vår på lang sikt, mener britiske forskere.

Giftsopp i hvete har blitt et stort problem i hele Europa

Nesten halvparten av hveteavlingene i Europa er nå truet av giftsopper, viser en ny studie. Vi vet ikke konsekvensen av dette for helsa vår på lang sikt, mener forskerne bak studien.

Boller, brød, pasta og pizza. De fleste av oss er helt avhengig av hvetemel i kostholdet vårt.

Men hveten er truet.

Ikke bare av krig og klimaendringer, men også av sykdom.

Dette viser en ny studie fra universitetene i Bath og Exeter i Storbritannia.

Vi kan bli syke

Forskerne finner at sykdommen Fusarium head blight har blitt et alvorlig problem i hele Europa.

Dette er muggsopp som finnes mange steder i naturen, blant annet i kornåkeren.

Å spise mat som innholdet for mye såkalte mykotoksiner, er ikke bra for helsa vår. Det kan gi akutt forgiftning med oppkast.

Men forskerne frykter også at det kan forårsake sykdommer på lang sikt, som svekket immunforsvar og kreft.

Disse toksinene er en bekymring fordi vi bare delvis forstår effekten av dem, sier Neil Brown fra University of Bath i en pressemelding fra universitetet i Exeter.

Han har ledet denne studien.

Mer giftsopp i kornet

Forskerne har studert offisielle tall fra myndigheter og landbruksorganisasjoner i Europa de siste ti årene.

De ser at det har blitt mer mykotoksiner i kornet i denne perioden.

Nå sliter bønder overalt i Europa med dette problemet.

I gjennomsnitt er halvparten av de europeiske avlingene rammet. I Storbritannia gjelder det hele 70 prosent.

I de aller fleste tilfellene er nivået av giftstoffer under de fastsatte grenseverdiene.

Blitt mer i Sør-Europa

Fusarium head blight er en sykdom som varierer fra år til år.

Forskerne fant at nivåene av disse giftstoffene har blitt høyere i Sør-Europa det siste tiåret.

De har ikke studert årsakene til disse endringene. Men de tror at klimaendringer spiller en rolle.

Varmere og våtere vær som faller sammen med når hvete blomstrer, gir ideelle forhold for soppen.

Norge har kontroll

Også i Norge har vi hatt store problemer med dette, forteller Morten Lillemo.

Morten Lillemo forsker på korn på NMBU.

Han er professor ved NMBU hvor han blant annet har jobbet mye med det som på norsk kalles aksfusariose.

– Vi hadde spesielt store problemer med dette for rundt 10–12 år siden. Dette hadde blant annet sammenheng med at vi fikk inn en ny art av fusarium den gang. Den var mer aggressiv.

Problemet henger også sammen med gradvis varmere klima, mener han.

Også endret dyrkningspraksis, hvor mange kornbønder har gått bort fra å pløye jorda, har betydning, mener Lillemo.

Mer resistente sorter

På Østlandet angriper denne muggsoppen alle tre kornartene som dyrkes, både bygg, havre og rug.

Forskerne ved NMBU har i mange år testet nye sorter av korn.

Som et resultat av denne forskningen har de sortene som er mest mottakelig for sopp blitt fjernet fra markedet, forteller Lillemo.

– Nå dyrker vi nye hvetesorter som har bedre resistens enn dem vi hadde før. Det betyr mye. Bøndene har også blitt mer oppmerksomme på at de må bruke sprøytemidler ved blomstring hvis det er fuktige forhold. Det siste har vist seg å halvere nivået av mykotoksiner i kornet.

Målrettet forskning

Men selv om problemet har blitt mindre, er dette en trussel som ligger over oss hele tiden, mener Lillemo.

– Får vi flere år på rad med varme og fuktig klima rundt blomstring, så vil problemet komme tilbake.

På grunn av systematisk og målrettet forskning på dette området vil vi være bedre rustet, mener han.

– Vi har bra kontroll nå. Men vi må hele tiden holde fokuset oppe.

Grenseverdier i Norge og EU

I Norge har Mattilsynet fastsatt grenseverdier av soppgifter i korn.

– Det er betryggende at alt korn som går til mat i Norge, blir testet for mykotoksiner, sier Lillemo.

Også i EU har man et system på plass hvor kornet testes opp mot grenseverdier.

– Dette er farlige giftstoffer som vi må være oppmerksomme på. Det som er bra med dem, er at de løser seg opp i vann. Når vi får dem i kroppen, går de ut gjennom urinen. De blir altså ikke liggende igjen i kroppen.

Flere arter av giftsopper

De britiske forskerne er mer alarmistiske.

De bekrefter at lovgivningen og overvåkningen i Europa sikrer forbrukerne mot akutte forgiftninger. Men de mener likevel at det er bekymringsfullt at denne muggsoppen er så utbredt.

Det er foreløpig ikke kjent hvordan et konstant, lavt nivå med mykotoksiner kan påvirke helsa vår på lang sikt. Dette skriver de om i The Conversation.

Dette forsterkes av at det finnes flere arter av giftstoffer som det ikke er overvåkning på.

– Vi forstår ikke de helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for flere giftstoffer samtidig, spesielt når eksponeringen er kronisk, sier Neil Brown i pressemeldingen fra universitetet i Exeter.

Vi lever av hvete

Hvete er veldig viktig for den globale matvareforsyningen.

Hele 18 prosent av de kaloriene vi spiser i verden kommer fra dette kornet.

Større utbredelse av denne giften er dårlig nytt for verdens matfat, men også for bøndene fordi verdien på kornet blir redusert.

Krigen i Ukraina, som verdens fjerde største produsent av hvete, påvirker allerede både avlingene og prisene kraftig.

Lillemo mener det er viktig at vi i Norge i størst mulig grad dyrker det kornet vi trenger selv og gjør oss mindre avhengig av import.

– Men vi har et vanskelig klima for korndyrking her i Norge som gjør at vi ikke alltid oppnår matkvalitet på det kornet vi dyrker. Det er en utfordring.

Kilde:

Louise E. Johns m.fl: Emerging health threat and cost of Fusarium mycotoxins in European wheat, Nature Food 3, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS