Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Åkerbønner kan du se mer av på Østlandet i årene fremover.

Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge

Bønder kan produsere betydelig mengder proteinrike vekster som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.

Den norske forbrukeren viser mer interesse for å spise proteinrike planter, og stadig flere kornbønder på Østlandet tar erter og åkerbønner inn i sitt vekstskifte.

Forskere i prosjektet FoodProFuture har undersøkt mulighetene for å dyrke og bruke norske planteproteiner til mat. Forskningen har tatt for seg dyrking av proteinvekster for å oppnå matkvalitet, teknologier for å behandle vekstene, ernæring, forbrukerholdninger og markedsmuligheter.

De har også gjennomført livsløpsanalyser for å dokumentere miljømessig bærekraft. Forskerne har laget scenarier der de har sett på utnyttelsen av norske planteproteiner i kostholdet og hvordan dette påvirker utslipp av klimagasser, oppfyllelse av kostholdsråd og selvforsyningsgrad i Norge.

Resultatene viser at det er mulig å produsere betydelig kvanta av planteproteinråvarer i Norge, med akseptabel kvalitet på ertene og åkerbønnene.

Stadig nye matprodukter basert på planteprotein dukker opp i norske dagligvarekjeder. Det meste er importert eller produsert i Norge på importerte planteproteinråvarer.

Professor Anne Kjersti Uhlen forsker på nye muligheter for norsk landbruk.

Gunstig virkning på jordkvaliteten

I Norge dyrkes det korn og andre frøvekster på cirka 2,9 millioner dekar. Tall fra 2016 til 2018 viser at kun én prosent av arealet har blitt brukt til dyrking av belgvekster som erter og åkerbønner. En rapport utarbeidet i 2019 konkluderer med at arealet kan økes betydelig.

Arealene på sørøstlandet er de aktuelle for dyrking av erter og åkerbønne, i en veksling med ulike kornarter.

Norske bønder viser økende interesse for produksjon av proteinvekster, og arealet av åkerbønner økte betydelig i 2020. For bonden er det interessant å ta inn andre vekster enn kornartene i omløpet.

Disse kan bidra til å redusere smittepresset fra soppsykdommer som går på kornplantene, og de kan ha gunstig virkning på jordkvaliteten.

– Forsøk har vist at å ta inn erter, åkerbønner eller raps i et ensidig kornomløp gir økt avling i det påfølgende kornåret. Jeg tror det er mange dyktige kornbønder som ser verdien i å ha et mer allsidig vekstskifte med åkerbønner, raps eller rybs, sier professor Anne Kjersti Uhlen.

Sorter tilpasset norsk klima

For bonden kan det likevel være utfordrende å dyrke erter og åkerbønner. Det er satset lite på utvikling av sorter for norske forhold, og det er gjort betydelig mindre forskning på dyrkingsteknikk i disse vekstene sammenlignet med korn.

De fleste bønder vil nok erfare at erter og åkerbønner kan være mer krevende å dyrke, og at de gir større sesongvariasjoner i avling.

– Åkerbønnene trenger en lang sesong for å modnes. Det betyr sen innhøsting i Norge med lave temperaturer og hyppig nedbør som det fører med seg. Dette gir vanskeligere innhøstingsforhold, og det kan påvirke kvaliteten negativt. Vi trenger sorter som har tidligere modning for å løse dette, sier professoren.

– Tilgang på tidligere sorter kan bidra til å utvide dyrkingsarealet for proteinvekster i Norge. I dag er det arealene rundt Oslofjorden med lang veksttid som passer best. Bedre tilgang på tidlige sorter kan gi økt dyrking i soner lenger nord, for eksempel i Mjøsområdet.

Siden vi ikke har egen sortsforedling i Norge, har vi hittil dyrket sorter som er utviklet i utlandet. Disse er i mindre grad er tilpasset norske dyrkingsforhold. Men nå har Graminor, som driver planteforedling for Norge, tatt initiativ for å inkludere proteinvekstene i sine aktiviteter.

– Det kan være av avgjørende betydning for å få til en stabil dyrking av proteinvekter i Norge. Vi trenger sorter som har en fysiologi som gjør dem tilpasset den norske vekstsesongen, og som har nødvendig resistens mot soppsykdommer. Sortsforedling på proteinvekstene og sortstilpasset dyrkingsteknikk vil kunne gi en mer avlingsstabil dyrking og få frem de matkvalitetene som matindustrien etterspør, sier Uhlen.

Belgfrukter er samlebetegnelsen på bønner, linser, erter og kikerter. De egner seg i mange slags retter.

Har tro på høye avlinger

Matindustrien stiller ofte høye krav til innhold av protein og de må vite at råvaren lar seg behandle på deres linje og gir stabil produktkvalitet.

Industrien kan også ha behov for sorter med lavere innhold av innholdsstoffer som påvirker smak, eller som kan ha andre negative virkninger.

– Ofte ser vi at industrien reiser krav til råvarekvaliteten som planteforedlerne bidrar til å løse. God kommunikasjon er derfor viktig for å få en god utvikling. Vi vet at det er en god del genetisk variasjon i åkerbønner, så jeg tror vi skal ha store muligheter for å lykkes med å foredle sorter som både har høy avling og god matkvalitet for industriens behov, sier Uhlen.

Det som ikke har god nok kvalitet, kan gå til dyrefôr

Uhlen syntes det er positivt at det er interesse for å dyrke åkerbønner også med tanke på fôr, fordi dyrking av åkerbønner til konsum vil nok uansett føre til at deler av avlingen vil måtte gå til dyrefôr på grunn av kvalitetskrav.

Og om åkerbønnene ikke oppnår matkvalitet, er det stort behov for norskprodusert proteinråstoff også til dyrefôr.

– Vi er usikre på hvor stor del av avlinga av erter og åkerbønner som produseres i Norge som møter industriens krav. Hvis vi oppnår matkvalitet på 60 prosent av avlingen, så vil det dekke ganske mye av behovet for norske matprodukter, sier Anne Kjersti Uhlen.

Krever mottak

Skal varen avskalles, males til mel og behandles til typiske erstatningsprodukter for kjøtt vil kravene til kvalitet på råvarene være annerledes enn om frøene brukes hele, skal kokes eller hermetiseres.

Dersom hele frø skal brukes, er det større krav til utseende, og at frøemne er hele og uten skader.

Det krever mottak der råvaren kan sorteres etter kvalitet for ulike bruksområder. Dette er en viktig faktor for å få norske planteproteiner på norske middagsbord.

– Når matindustrien ønsker seg tilgang på norske råvarer, og bøndene ønsker å dyrke mer, da må vi forsøke å få dette til gjennom samarbeid slik at det gir verdiskapning for alle ledd i verdikjeden, sier Uhlen.

Sammen med andre aktører som NIBIO, Nofima og Graminor, har forskeren tatt fatt på utfordringene for økt produksjon av norsk planteprotein.

Powered by Labrador CMS