La naturlig fødsel forbli viktig, ved at kvinnene er i fokus, ikke risikoen, og ved å skape trygghet for kvinnene, slik de ønsker trygghet, skriver jordmor og doktorgradsstipendiat Christina Hernandez Engelhart.

ABC-klinikken bør utvides, ikke legges ned

ABC er landets mest kjente fødested for naturlige fødsler. Nå er det bestemt at enheten ikke skal videreføres.

ABC (Alternative Birth Clinic) er bygget på en omsorgsmodell med helhetlig omsorg i svangerskap, fødsel og barsel. Det er et tilbud til friske gravide som ønsker å føde naturlig, hvor de samme jordmødrene følger deg under svangerskap og fødsel (ABC-enheten - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no). Tilbudet er svært ettertraktet, og ca. 1000 kvinner fra hovedstadsområdet søker seg dit hvert år, men det er ikke plass til alle.

Dette skjer uten noen form for markedsføring, ryktet spres på folkemunne. Tilbudet er også ettertraktet av jordmødre, som gjerne jobber der til de går av med pensjon. Dette er ikke slik utviklingen har vært på ordinære fødeavdelinger de siste årene, hvor man opplever en jordmorflukt.

ABC-tilbudet er ettertraktet av brukerne, høyt elsket av arbeidstakerne, og bygger også på en omsorgsmodell støttet av forskning (Sammenheng i jordmortjenesten gjør en forskjell – hva venter vi på i Norge? | Tidsskrift for omsorgsforskning (idunn.no). Et slikt tilbud burde utvides, ikke legges ned.

Sikre et variert fødetilbud

Men i Aftenpostens nettutgave kan vi 18.02.22 lese at «Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten», og at ABC dermed ikke vil videreføres, når de nye sykehusene skal stå ferdig i 2030. Dette har skapt debatt, både blant jordmødre, fødselsleger og politikere, for i fødselsomsorgen skal det være plass til alle, vi skal ha en differensiert fødselsomsorg.

Hensikten med differensiert omsorg er å sikre at det finnes et variert fødetilbud basert på kvinnens egne ønsker og ut ifra en risikovurdering etter gitte kriterier (Helsedirektoratet). Men nå planlegger man altså for en fødselsomsorg i Oslo-regionen uten en reel differensiering.

Hva ønsker kvinner i fødsel?

I artikkelen Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg (forskning.no), kan vi lese hva norske kvinner mener er viktig under fødsel. Kvinnene sier de vil ha mer enn den medisinske sikkerheten kan ivareta. De ønsker også å få dekket de sosiale og følelsesmessige behovene. De vil føle seg trygge, de vil føle seg sett og de vil kjenne at omsorgen er personlig og ekte. Trygghet er mer enn gode medisinske tall, trygghet er omsorg, ivaretakelse og kontinuitet. Denne tryggheten finner man ofte igjen i omsorgsmodellen ABC er bygget på.

Men hva den enkelte kvinne og jordmor føler er trygt, vil nok også oppleves forskjellig. For noen er trygghet medisinsk rettet, for andre er det følelsesmessig trygghet. Jeg vil belyse dette med utgangspunkt i to teoretiske modeller og eget doktorgradsarbeid innen fosterovervåkning.

Å føde barn er en normaltilstand

Å være gravid og føde barn er i utgangspunktet en normal og naturlig hendelse. Samtidig er vi nok alle enige om at det er en situasjon med større sjanse for uønskede hendelser enn en helt vanlig dag, der man ikke er gravid og skal føde. Likevel er de aller fleste fødende friske når de kommer og friske når de drar fra sykehuset, og det samme gjelder de nyfødte. Slik er det få andre steder på et sykehus.

Men at kvinnen og hennes ufødte barn er i en slags unntakstilstand gir grunnlag for to motstridende synspunkter innen fødselsomsorgen; den medisinske, og den sosiale modellen.

Den sosiale modellen ser på fødsel som en normal fysiologisk hendelse, og tar utgangspunkt i fødsel som en normaltilstand. Modellen forutsetter at flesteparten av friske kvinner vil ha en normal og ukomplisert fødsel. Kvinner med komplikasjoner kan bli luket ut og overvåkes mer.

Innen den sosiale modellen er alt normalt inntil det kanskje ikke er normalt lenger. Denne modellen tar også i betraktning at erfaring og relasjoner er viktige mål, i tillegg til god helse for den nyfødte og for kvinnen. Kvinnen, mer enn den profesjonelle, har kontroll over sin egen kropp. Nettopp denne modellen kan vi kjenne igjen i ABC sin omsorgsmodell.

Overvåkes og kontrolleres

Den medisinske modellen tar utgangspunkt i at en fødsel må overvåkes og medisinsk kontrolleres for å garantere trygghet. En fødsel kan kun sies å være normal i retrospekt, altså etter at den er ferdig. Overvåkning er nødvendig for å kunne intervenere ved det minste form for avvik, og en fødsel trenger kontroll og behandling mer enn å forebygge sykdom.

Den medisinske modellen søker kun å behandle det fysiske ved en fødsel, og mennesket blir gjort om til diagnoser og behandlingstrengende lidelser. Kvinnen gir kontrollen over egen kropp til den profesjonelle. Dette er modellen som vil bli gjeldene for de nye sykehusene som nå planlegges.

Dette er teoretiske fremstillinger, og det er nok ikke alltid så svart, eller hvitt. Mange innen fødselsomsorgen, enten man er jordmor eller lege, vil nok være enige om at det å føde ligger et sted imellom disse to ytterpunktene. En frisk kvinne med liten risiko for sykdom vil bevege seg mot enden av den sosiale modellen, mens en kvinne med svangerskapsforgiftning, eller premature rier, beveger seg mer mot den medisinske modellen.

Likevel ser det ut som den medisinske modellen lenge har vært dominerende på de fleste fødeavdelinger i Norge, og at den nå også videreføres. Det har ført til mye frustrasjon i debattinnlegg og sosiale medier den siste tiden (Er naturlig fødsel et gufs fra fortiden? (aftenposten.no), Bevar ABC-enheten - underskrift.no, Hva vil dere ha, en fødefabrikk? – Dagsavisen).

Risikotenking og utforming av de nye sykehusene

Vi lever i et risikosamfunn, hvor potensielle uheldige utfall får mye oppmerksomhet. Det å leve er ikke risikofritt, selv om du er forsiktig. Allikevel blir du ikke friskere av å tenke risiko hele tiden, men ved å lete etter problemer antar vi at vi kan kontrollere, behandle og forebygge risiko.

Slik er det også i jordmorfaget, som i stor grad er styrt av risikotenking. Utfordringen kommer når vi styres av risikotanken og sykeliggjør det naturlige, og alt handler om behandling, i stedet for å understøtte det naturlige og fysiologiske.

Kontaktene inn i de nye sykehusene mener vi kan ha naturlige fødsler på fleksible rom, og at man kan gjemme bort teknologien og tilrettelegge rommene. De mener vi kan ivareta alle på samme sted, og tilby et differensiert fødetilbud. Alle, både kvinner og barn som trenger medisinsk overvåkning og omsorg, og også kvinner som ikke trenger høyteknologi for å føle seg, eller være trygge. Alle skal ivaretas under samme premisser, på samme fødeavdeling, med de samme jordmødrene, og med teknologi tilgjengelig på alle fødestuer.

«Slaver av teknologien»

Dette er jordmødrene på ABC dypt bekymret for om er gjennomførbart, og det stiller jeg meg bak. For når disse leirene blandes, i samme avdeling, vil normalitetsbegrepet viskes ut, og risikotenkingen overta. Når teknologi er tilgjengelig, blir det brukt. Vi blir påvirket av medikalisering og teknologi. «Vi blir slaver av teknologien» (Bjørn Hofmann).

Vi trenger nemlig jordmødre som er ekstra opptatt av normalitet, og ikke sykeliggjøring av den friske gravide, og vi trenger jordmødre som er dedikert og kvalifisert for ivaretagelse av kvinner og barn utsatt for risiko. I tillegg vet vi at teknologisk bruk under fødsel ikke alltid kommer den fødende og barnet til gode.

Fosterovervåkning

Jeg kan komme med et konkret eksempel om risikotenking og hvordan det påvirker overvåkning av et foster under fødsel. Dette lar seg nemlig lett relatere til over-monitorering, og det faktum at vi blir påvirket av tilgjengeligheten til å kunne overvåke.

Overvåkning av fosteret under en fødsel gjøres primært ved å følge med på fosteret hjerteslag. Dette er fødselshjelperes måte å overvåke fosterets ressurser og tilgang til oksygen. Hos de friske kvinnene som føder til termin, anbefales det å lytte til fosterets hjerteslag med jevne intervaller, i forbindelse med en ri.

Hos de kvinnene vet vi at de aller fleste fostre har tilfredsstillende ressurser for å kunne takle en normal fødsel. Derfor anbefales det ikke å overvåke fosteret hele tiden, men kun med tidsgitte intervaller, for da å kunne oppdage endringer ved fosterhjertelyden som kan indikere oksygenmangel.

Kontinuerlig overvåkning

Hvis vi oppdager disse endringene vil vi kontinuerlig overvåke hjertelyden til fosteret. Denne typen overvåkning anbefales også for de fødende der fosteret ikke har kunnet opparbeide seg optimale ressurser i samme grad som hos de helt friske. Det kan være fordi mor har en svangerskapsrelatert sykdom som påvirker morkakens funksjon, for eksempel svangerskapsforgiftning, eller at riene begynner før uke 37. Da vet vi at barnet ikke innehar optimalt med ressurser, og vi trenger av den grunn mer overvåkning.

Nå kan det hende du tenker at dersom det finnes en god metode for å overvåke nøye og hele tiden, kan ikke bare det gjøres på alle, for sikkerhets skyld? Vi snakker jo om et ufødt barn, et barn vi ønsker å gi de aller beste forutsetninger for et friskt og langt liv. Hvis risikoen er til stede, hvorfor ikke bare benytte seg av alt som er tilgjengelig? Men det er altså gode grunner for ikke å «over-overvåke».

For utfordringen med å overvåke hele tiden under en fødsel hos noen som i utgangspunktet er frisk, er at vi oppdager alle endringer. Vi vil også oppdage de endringene som er normale, og ikke opphav til sykdom. Gjennom forskning vet vi at kontinuerlig overvåkning har høy falsk positiv rate, altså at den fanger opp mye, men at mesteparten av det den fanger opp ikke er relatert til sykdom. Vi oppdager mye mer enn vi trenger å oppdage.

Hindrer fri bevegelse

Det fører til mer overvåkning og intervensjoner. Jo mer vi leter, jo mer finner vi, og når vi finner noe, så må vi handle. Vi kan ikke snu ryggen til endringer, selv om flere av disse endringene er naturlige og ikke relatert til sykdom.

Intervensjoner på fødestua kan bety blodprøver av fosteret, eller en hurtigere forløsning enn kvinnen og hennes kropp selv klarer. Enten med hjelp av en sugekopp og/eller tang, eller et keisersnitt, hvis fødselen ikke er rett rundt hjørnet. Dette til tross for at det ville vært trygt å føde spontant, uten medisinsk hjelp.

I tillegg til at overvåkning fører til mer intervensjoner, kan det også føre til en forstyrrelse av den normale fysiologiske fødselen. Både ved at fokuset mot det normale blir skjøvet i bakgrunnen, og ved at en mor som overvåkes kontinuerlig, fysisk er koblet til mer ledninger som hindrer fri bevegelse. Og bevegelse er viktig for fremgang i fødsel.

For mange blir overvåket for mye

Vi vet at mange med liten risiko for en uønsket hendelse blir kontinuerlig overvåket, på tross av retningslinjer. Ifølge en studie fra to store norske sykehus blir en av tre friske til termin overvåket kontinuerlig Recommendations for intrapartum fetal monitoring are not followed in low-risk women: A study from two Norwegian birth units - ScienceDirect.

Hvorfor flere enn anbefalt blir overvåket kontinuerlig vet vi ikke så mye om enda, og det er nok et sammensatt svar. Vi kan tenke oss at det kan ha noe med at den medisinske modellen er dominerende på norske fødeavdelinger, og det er noe av det vi er redde for vil bli enda mer tydelig, når vi ikke differensierer fødetilbudet godt nok.

Alle vil bli behandlet under samme lest, og det er uheldig. Vi trenger en ordentlig differensiering, vi trenger jordmødre som er skikkelig gode på det naturlige og har fokus på det, og som skal få fortsette med det. For de er og blir ekstra gode på det, akkurat som vi på den vanlige fødeavdelingen er og blir ekstra gode på ivaretakelsen av mer kompliserte fødsler.

Individrettet omsorg på kvinnenes premisser

Vi skal selvfølgelig også kunne litt om hverandres verden, for vi er utdannete jordmødre på tvers av differensieringen, men vi skal også ha mulighet til å bli skikkelig gode på én ting.

Nå er det ikke slik at jeg prater for alle jordmødre i fødselsomsorgen. Det er nok mange som jobber etter den medisinske modellen og synes dette er trygt og riktig, både for en selv som jordmor, men også for mor og barn. Men felles for oss alle er at vi skal være årvåkne, men allikevel holde oss litt i bakgrunnen. Vi skal være tilgjengelige og til stede, støtte og motivere, underbygge det normale og behandle det unormale. Vi skal gi individrettet omsorg på kvinnenes, partners og det nye livets premisser.

Så la naturlig fødsel forbli viktig, ved at kvinnene er i fokus, ikke risikoen, og ved å skape trygghet for kvinnene, slik de ønsker trygghet. Og la jordmødre på ABC få forbli skikkelig gode på naturlige fødsler, for vi trenger dem!

Foto portrettbilde: Sonja Balci

Powered by Labrador CMS