– I dag må vi bruke vanskelig dataspråk for å forklare maskiner hva de skal gjøre, sier Pierre Lison.

Det vil forskeren fra Norsk Regnesentral gjøre noe med.

Han vil nemlig at roboter skal skjønne vanlig menneske-språk.

Forestill deg at du har et rotete rom og en robot.

– Tenk om du bare kunne si: Du robot, kan du ta alt dette rotet og putte det i den blå kassen på rommet mitt? sier Pierre.

– Hva har du funnet ut så langt?

Å få en maskin til å forstå menneske-språk er ikke lett.

Blant annet fordi noen ord betyr ulike ting.

For eksempel ordet «kassen».

– Det kan være en boks, men det kan også være betalingsstedet på matbutikken, sier Pierre.

Tenk om roboten hadde gått til butikken i stedet.

Pierre sier at det er to måter å bygge maskiner med «kunstig intelligens» på.

– Den første er å skrive ned alle regler. Da vet maskinen akkurat hva den skal gjøre hele tiden, sier Pierre.

Problemet er det finnes utrolig mange ting man kan spørre om.

– Da må vi skrive tusenvis av slike regler. Har vi glemt en regel, vil roboten plutselig ikke fungere, sier Pierre.

En bedre måte å lage intelligente maskiner er å få dem til å «lære».

Da ser roboten selv hva som fungerer eller ikke.

– Etter en stund vil den klare å forstå deg og skjønne hva som skal gjøres, sier Pierre.

Pierre har funnet måter roboter kan lære språk lettere.

– Jeg gir den kunnskap på forhånd, sier Pierre.

Da skjønner den at en kasse, som ligger i et rom, må være en boks og ikke et betalingssted.

– Hva gjør du når du forsker?

– Jeg starter ofte med å skrive på papir hvordan jeg kan få programmet til å fungere, sier Pierre.

Når ting faller på plass, forvandler han idéene i dataprogrammet.

Det tar masse tid.

– Vi ser ofte at smarte idéer ikke var så smarte likevel, sier Pierre.

Når han er ferdig med å lage dataprogrammet må han gjøre ulike eksperimenter.

– Da snakker mennesker med roboten, og så sjekker vi om roboten forstår dem, sier Pierre.

– Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

– Jeg har alltid vært veldig glad i å lage ting, sier Pierre.

Han brukte masse tid med Lego da han var barn.

– Men jeg var også veldig glad i språk og å lese bøker, sier Pierre.

Da han skulle begynne på universitetet, lurte han på om han skulle bli ingeniør eller studere språk.

– Jeg valgte ingeniørstudiet, sier Pierre.

Etter hvert skjønte Pierre at han kunne gjøre begge deler. Nemlig å forske på hvordan datamaskiner kan lære språk.

– Hva pleier folk å spørre deg om?

Mange lurer på om maskiner kommer til å bli smartere enn oss.

– Da svarer jeg at det kommer an på oppgaven, sier Pierre.

For eksempel er maskiner allerede mye smartere enn oss hvis de får regnestykker.

– Men når du skal være med andre mennesker og tilpasse deg nye situasjoner, vil det ta lang tid før maskiner blir smartere enn oss, sier Pierre.