Iranere demonstrerer mot USA under en protestmarsj i Teheran i mai. Sanksjonspolitikken mot Iran som følge av at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran, har ført til at den humanitære situasjonen i landet har forverret seg betydelig. (Foto: AP, NTB scanpix)

Ekspert: Vanskelig humanitær situasjon i Iran

Samtidig som risikoen for sammenstøt mellom Iran og USA øker, blir den humanitære situasjonen for iranere flest stadig verre.

Beinharde sanksjoner, angrep på tankskip, USAs varsel om at flere amerikanske soldater skal sendes til Midtøsten og Irans trusler om å lagre mer uran og tungtvann. Det er det storpolitiske bakteppet etter at USA trakk seg fra atomavtalen i fjor.

Forholdet mellom de to landene er blitt stadig mer spent, og de siste ukene har opptrappingen gått raskt.

– Jeg vil si at det er alvorlig. Det er lenge siden det var såpass anspent, det var i så fall før atomavtalen, sier Erika Holmquist, analytiker ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), til nyhetsbyrået TT.

– Maksimalt press

Ifølge Holmquist har USA satt Iran under maksimalt økonomisk press. Landets største handelspartnere, deriblant Kina, Japan, Sør-Korea og India, ser seg nødt til å følge USAs linje i redsel for konsekvensene. Situasjonen blir mer og mer vanskelig i et stadig mer isolert Iran.

Den har aldri tidligere vært så vanskelig som nå, framholder iranske politikere.

– Økonomisk har de kjempestore problemer, og det rammer først og fremst vanlige mennesker. De har stor råvaremangel som gjør at de ikke kan produsere visse saker hjemme i Iran, for eksempel hygieneartikler som bleier og bind, noe som påvirker mennesker i hverdagen, sier Holmquist.

Sanksjonene innebærer også at matprisene kjører berg-og-dal-bane, føyer hun til. Samtidig stiger prisen på kjøtt og grønnsaker, mens pasta rasjoneres ettersom Iran importerer hvete.

– Selv om sanksjonene ikke skal rettes inn på humanitære sektorer, så blir det den indirekte effekten. Hvordan man enn vrir og vender på det, så er Iran i en veldig vanskelig situasjon, og det er USAs økonomiske makt som har skapt den, sier Holmquist.

– Tester hverandre

Den fastlåste sikkerhetspolitiske situasjonen og det faktum at det mangler fungerende kommunikasjonskanaler innebærer at risikoen for hendelser øker – også utilsiktede hendelser.

Ifølge Holmquist er problemet at USA og Iran tester hverandres grenser. Ingen av partene vil være den som rygger først, og ingen vil være den som tar et skritt tilbake for å roe ned konflikten.

Samtidig stiger omverdenens uro for en fullskalakonflikt. Etter at USA la fram planer om å stasjonere ytterligere 1.000 soldater i regionen, har Kina og Russland advart mot at i forlengelsen av de økte spenningene kan det bryte ut krig.

Både USA og Iran hevder at de ikke vil ha krig, men Iran vil utvilsomt svare på en provokasjon, mener Erika Holmquist.

Iransk ultimatum

Atomavtalen ga innsyn i Irans atomenergiprogram i bytte mot at sanksjonene mot landet ble opphevet.

Etter at USA trakk seg fra avtalen og gjeninnførte sanksjoner, har EU fått på plass et europeisk betalingssystem med Iran – Instex – som skal bidra til at handelen kan fortsette, men systemet har ifølge Holmquist sterke begrensninger.

Så i et forsøk på å presse EU til å gjøre mer for å beskytte Irans oljeeksport og bankvesen, har myndighetene i Teheran stilt et ultimatum og varslet at landet vil gå tilbake på deler av avtalen hvis ingenting skjer innen en drøy uke.

Holmquist tror ikke EU kan gjøre noe med situasjonen.

– Jeg stiller meg tvilende. Jeg er ingen EU-ekspert, men EU kan jo faktisk ikke tvinge private selskaper til å handle med Iran i stedet for USA, sier hun.

Powered by Labrador CMS