Vi ser at ungdommer for alvor har våknet opp og tar klimaendringene på alvor gjennom klimastreiker verden over. Det er imidlertid fattige ungdommer og særlig fattige ungdommer i Afrika som er mest sårbare for klimaendringer og klimasjokk.

Befolkningsveksten er fortsatt høy i Afrika hvor det er størst behov for økt sysselsetting og økt matvareproduksjon i årene som kommer.

En rask og bærekraftig intensivering av landbruksproduksjonen for å redusere avskogingen er nødvendig. Samtidig må store omstillinger til for å skape nye former for livsgrunnlag for den oppvoksende generasjonen av unge som ikke kan fortsette i sine foreldres fotspor.

Sterk tradisjon for å ta vare på fellesressursene

Vi kan lure på hvor klima- og miljøbevisste disse ungdommene er der de strever for å overleve og tilpasse seg under tøffe risikoutsatte forhold?

I et nytt forskningsprosjekt på ungdommer som etablerer bærekraftige bedrifter har vi studert miljøbevisstheten til 2500 ungdommer i 250 ungdomsbedrifter i det nordlige Etiopia. Dette er et land med bredt engasjement for bevaring av naturressursene. Landet satte verdensrekord i treplanting i 2019 med 350 millioner trær plantet på en dag, i kontrast til Brazil som har fått mye mediaoppmerksomhet for skogbrenning i det siste.

Ungdommene vi har forsket på lever i et område som er utsatt for tørke samtidig som de prøver å investere i aktiviteter som er lønnsomme under de rådende forhold. I gjennomsnitt har disse ungdommene bare seks års utdanning. De tilhører ikke de som kan slippe unna fattigdommen gjennom å få høyere utdanning. De satser på å skape seg ei framtid i sitt eget lokalsamfunn.

Det er en sterk tradisjon for å ta vare på lokale fellesressurser i nord-Etiopia. Alle voksne arbeidsføre har måttet arbeide 20-40 dager gratis i året for lokalsamfunnet for å ta vare på fellesressursene. Dette kan betraktes som en skatt på arbeidskraften som investeres i fellesskapet og er brukt til å konservere vann og jord, beskytte vegetasjonen og plante trær, bygge veier, skoler, og så videre.

Vi spurte om ungdommenes motivasjon for å delta og bidra til lokalsamfunnet på denne måten.

Nesten alle mente det var viktig å bidra til å beskytte naturressurser

Vi fant at 97.5 prosent av ungdommene oppfattet dette obligatoriske gratisarbeidet i lokalsamfunnet som svært viktig eller viktig for å beskytte naturressursene og lokalsamfunnets livsgrunnlag i framtida.

98 prosent av ungdommene var svært enige eller enige i at det er viktig at ungdommene deltar i konservering av naturressursene i lokalsamfunnet. 72 prosent av ungdommene vare enige i at 20 gratis arbeidsdager i året var et passende bidrag pr person, mens 11 prosent mente det var for lavt og 18 prosent at det var for høyt.

Dette viser at den lokale politikken som også ga Tigray regionen i Etiopia en FN-pris in 2017 for sin ressursbevaringspolitikk, har sterk støtte i den oppvoksende generasjon.