Brasils president Jair Bolsanaro anklager landets romfartsorganisasjon om å lyve om avskogingen av Amazonas. (Foto: Adriano Machado / Reuters / NTB Scanpix)

Avskogingen i Amazonas har skutt fart under Brasils nye president

Presidenten nekter for at det skjer og kaller avskogingstallene for løgn.

Mer enn 3700 kvadratkilometer med regnskog har forsvunnet fra brasilianske Amazonas i år. Det betyr skogsområder på størrelse med Hardangervidda har blitt brent og hugget ned på de knappe syv månedene siden Jair Bolsanaro ble president i landet.

Det hugges og brennes stadig mer. I de 22 første dagene av juli er det forsvunnet 1260 kvadratkilometer med skog. Det er faktisk dobbelt så mye som ble brent og hugget i hele juli måned i fjor, ifølge den brasilianske romfartsorganisasjonen INPE. De bruker satellitter for å overvåke de sårbare skogsområdene.

Kaller avskogingstall for løgn

President Bolsanaro nekter for at det har vært en økning i avskoging siden han ble valgt. Han sier tallene fra INPE er «en løgn».

– Vi skal få lederen av INPE hit for å snakke om det, og det vil være slutten på den saken, sa Bolsanaro til avisen the Guardian i slutten av forrige uke.

Presidenten utdyper ikke hvorfor han mener tallene og INPE lyver. Forskere mener organisasjonen er de beste på overvåkning av avskoging i tropiske områder, ifølge magasinet New Scientist.

Mener europeiske land bør passe sine egne saker

Bolsanaro har fått kritikk både i Brasil og resten av verden for å ha svekket lovverket som beskyttet regnskogen. Etter at han tok over makten i landet er det blitt utstedt færre bøter for ulovlig avskoging. Det er også blitt gjort 70 prosent færre inspeksjoner enn det hadde blitt gjort på samme tid i fjor.

Dette er kritikk som presidenten er mektig lei av.

– Amazonas tilhører Brasil. Europeiske land kan passe på sine egne saker, de har allerede ødelagt sitt eget miljø, sa Bolsanaro til The Guardian.

Presidentens regjering har også varslet at de muligens vil legge ned Amazonasfondet, fordi de ikke liker måten det blir styrt på. Norge er en av de største bidragsyterne til fondet, som skal brukes for å redusere Brasils klimautslipp fra avskoging.

Fjerner skog for å fø kveg

Avskoging har vært et økende problem i Brasil siden 1970-tallet. forskning.no besøkte landet tidligere i år, for å snakke med de brasilianske bønder og forskere, i et forsøk på å finne svar på hvorfor de ikke får bukt med problemet.

Svaret viste seg å være kveg.

– Folk her er besatt av kveg, sa Frederico Brandao, forsker ved Center for International Forestry Research (CIFOR), da vi ble med ham for å besøke kvegbønder i en av de kommunene som er hardest rammet av avskogingen.

Rundt 80 prosent av alt avskoget land i brasiliansk Amazonas brukes som beitemark for dette kveget. Dette er på tross av at de fleste bøndene kunne tjent mer penger hvis de valgte å bruke jorda til noe annet, som å dyrke frukt.

– Føler de har fått tillatelse fra myndighetene

De siste tiårene har ideelle organisasjoner, privatpersoner og myndigheter samarbeidet for å få slutt på avskogingen. Det har blitt innført strengere regler og større bøter for å hindre ulovlig avskoging.

Men det kan være at disse tiltakene har vært fånyttes. Bøndene snur raskt når myndighetene ikke lenger truer med å straffe dem.

– Fra det vi kan se virker det som om folk føler de har fått tillatelse av myndighetene, sier Erika Berenguer, regnskogsforsker ved Universitet i Oxford i England, til New Scientist.

Powered by Labrador CMS