Er det belegg for å si at høye doser med D-vitamin hjelper mot koronavirus?

Kan D-vitamin beskytte deg mot covid-19?

Flere forskere mener vi bør anbefale D-vitamin-tilskudd for å bekjempe koronaviruset. Andre er ikke enige.

Når vi står overfor en sykdom vi ikke kan kurere, blir alt som kan hjelpe interessant.

I den siste tida har flere forskere antydet at tilskudd av D-vitamin kanskje kan beskytte mot korona-infeksjon.

Dette vitaminet, som blant annet dannes i huden når vi er i sola, er viktig for immunsystemet. Og noen forskere anbefaler nå å ta skyhøye doser.

Men professor Jutta Dierkes ved Universitetet i Bergen advarer:

Forskningen på virkningen av D-vitamin spriker, og lite tilsier at det er nyttig å ta store doser, sier hun til forskning.no

Mest korona i nord

Det er flere forskere som har antydet at D-vitamin kan spille en rolle i bekjempelsen av covid-19.

Nylig skrev for eksempel Jonathan M. Rhodes og kollegaene en kommentar om temaet i forskningstidsskriftet Alimentary Pharmacology and Therapeutics:

Det er på tide å styrke anbefalingene for inntak av D-vitamin, både fra mat og tilskudd, særlig for folk som er mye inne, skrev forskerne.

Begrunnelsen var blant annet en ny studie i Alimentary Pharmacology and Therapeutics som viser at koronaepidemien ser ut til å ramme hardere i land som ligger over 35 grader nord, sammenlignet med strøkene nærmere ekvator.

Den 35. breddegraden går tvers igjennom Middelhavet. Og dette er tilfeldigvis også grensa for hvor sola blir så svak om vinteren at menneskene som lever der ikke klarer å holde D-vitamin-nivåene oppe igjennom hele året, skriver Rhodes og co.

Anbefaler store doser

Det samme argumentet dukker opp i en artikkel i forskningstidsskriftet Nutrients.

Her skriver forsker William Grant og kollegaene hans det også er mulig at D-vitamin er noe av forklaringa på at viruset rammer spesielt hardt blant eldre og kronisk syke. Det er kjent fra tidligere forskning at disse gruppene ofte har lave nivåer av D-vitamin.

Grant og co anbefaler store doser D-vitamin for å redusere risikoen for influensa og covid-19.

De foreslår å starte med daglige doser på 10 000 IE (250 mikrogram). Til sammenligning er de anbefalte daglige dosene i Norge 400 til 800 IE (10 til 20 mikrogram).

Viktig for immunsystemet

Ifølge Grant finnes støtte for slike anbefalinger i forskningen på feltet.

For eksempel har tidligere studier vist at mangel på D-vitamin kan bidra til akutt lungesviktsyndrom – en svært alvorlig tilstand som kan ramme covid-19-pasienter, skriver han og kollegaene.

Mange studier har også vist at D-vitamin kan motvirke virus og bakterier på flere ulike måter. I tillegg kan vitaminet bidra til å dempe den voldsomme og skadelige immunreaksjonen som noen pasienter får, skriver Grant og co.

De siterer flere studier som anbefaler bruk av D-vitamin mot infeksjoner, også spesifikt mot covid-19.

- En nylig gjennomgang foreslår å bruke D-vitamin-doser på 200 000 – 300 000 IE for å redusere risikoen for og alvorligheten av covid-19, skriver Grant i Nutrients.

Skuffende eksperimenter

Jutta Dierkes forsker selv på hvordan vitamin D virker på helsa.

Professor Jutta Dierkes fra Mohn ernæringsforskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen forsker selv på D-vitamin. Hun er slett ikke overbevist.

- I de siste 15 åra er D-vitamin blitt beskrevet som et vidundermiddel som virker mot alt. Da må man være på vakt, sier hun.

Dierkes forteller at forskningen på D-vitamin og ulike helseeffekter har vært temmelig uklar.

På den ene sida har det kommet en del lovende resultater, for eksempel fra studier på cellekulturer. Flere observasjonsstudier har også vist at mennesker med høye nivåer av D-vitamin har lavere risiko for en rekke sykdommer, som hjertesykdom og kreft.

Men i studier hvor forskerne faktisk tester effekten av vitamintilskudd i kliniske forsøk med mennesker, har resultatene ofte vært skuffende.

Ingen stor effekt mot infeksjoner

Grants liste over dokumentasjon inneholder en blanding av studier på cellekulturer, dyr og mennesker, påpeker Dierkes.

Hun mener de ikke nødvendigvis gir noen nyttige konklusjoner om D-vitaminer og koronavirus.

Da anbefaler hun heller å se på to samlestudier som nettopp oppsummerer resultatene av kliniske forsøk der forskere har gitt D-vitamin til noen deltagere, mens andre deltagere bare fikk placebo-piller.

Den ene er en systematisk oversikt over forskning på effekten av D-vitaminer mot infeksjoner som tuberkulose, blodforgiftning og lungebetennelse.

- De finner lite bevis for at det virker mot infeksjoner, sier Dierkes.

Det kan se ut til å være en liten virkning hos mennesker med vitamin D-mangel, skriver Malcolm Kearns og kollegaene hans.

Liten effekt for de med mangel

I den andre samlestudien har forskerne oppsummert dataene fra en rekke eksperimenter med D-vitamin mot akutt respiratorisk sykdom.

- De finner en liten reduksjon i infeksjon hos de som har fått D-vitamin, sier Dierkes.

Også her så effekten spesielt ut til å gjelde mennesker med klar D-vitamin-mangel.

Dierkes påpeker at dette ikke nødvendigvis gjelder for covid-19. Men effekten er likevel interessant.

- Jeg vil ikke avvise at D-vitamintilskudd kan ha en effekt på immunforsvaret. De med lave nivåer vil ha utbytte av ekstra tilskudd. Men har man vanlig vitamin D-status, vil ikke et tilskudd virke positivt.

De fleste i Norge har imidlertid gode nivåer av D-vitamin, sier Dierkes.

- Vi er flinke til å ta tran, og få i oss fisk og beriket melk.

- Ikke uavhengige

Så hva med studiene som Grant refererer til, hvor forskere mener vitamin D virker spesifikt mot covid-19?

Gjennomgangen som foreslår å bruke kjempedoser på 200 000 IE er publisert i et tidsskrift som står på listene over useriøse rovtidsskrifter.

Andre studier som er trukket fram, er skrevet av forskere fra selskaper som produserer vitamintilskudd.

- Forfattere av Grants artikkel i Nutrients er heller ikke uavhengige, sier Dierkes.

Alle unntatt én mottar penger fra produsenter av D-vitamin-tilskudd, selger tilskudd selv, jobber for en organisasjon som er sponset av kosttilskuddprodusenter eller selger tester for vitamin-D-nivå i blodet.

Anbefaler ikke store doser

Når det gjelder dosering av vitamin D, er Dierkes klar på at hun ikke anbefaler daglige kjempedoser på 10 000 IE og mer. Dette er mengder du vanskelig vil kunne få i deg på naturlig måte. Det øker risikoen for bivirkninger.

Flere studier tyder på at sjeldne, enorme doser med D-vitamin ikke har noen positiv virkning i kroppen. Da er det bedre med små, daglige doser, sier Dierkes.

Les også: Tvilsomt om D-vitamin beskytter mot diabetes 2

- Jeg anbefaler ikke høye doser, selv for de som har lave nivåer av D-vitamin.

Nivåene blir fort høyere, om du tar 800 IE (20 mikrogram) om dagen. Effekten av små doser er større hos de som har mangel på vitaminet, sier Dierkes.

Hun anbefaler folk i Norge å fortsette gode vaner med å spise fisk, som er en god kilde til D-vitamin. De som spiser lite sjømat kan ta tran eller en vanlig daglig dose med D-vitamin-tilskudd i vinterhalvåret.

I sommerhalvåret gjelder det rett og slett å komme seg ut i sola. Det er ikke mye som skal til.

Noen få minutter med sol på ubeskyttet hud er nok til å gi oss det påfyllet vi trenger.

Referanser:

J. M. Rhodes, S. Subramanian, E. Laird, R. A. Kenny, Editorial: low population mortality from COVID‐19 in countries south of latitude 35 degrees North – supports vitamin D as a factor determining severity, Alimentary Pharmacology and Therapeutics, april 2020. Sammendrag.

W. B. Grant, m.fl, Evidence that Vitamin D Supplementation Could Reduce Risk of Influenza and COVID-19 Infections and Deaths, Nutrients, april 2020.

M. D. Kearns m. fl., The impact of vitamin D on infectious disease: a systematic review of controlled trials, The American Journal of the Medical Sciences, 2015. Sammendrag.

A. R Martineau m. fl., Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data, BMJ, 2017. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS