Du har kanskje fått de første myggstikkene i år allerede. Da følger gjerne hovne, røde kuler som klør.

Men går det an å bli stukket så mye at du blir immun og slutter å reagere?

- Du blir ikke immun mot eventuelle sykdommer myggen kan overføre, og myggen stikker deg like mye, sier Gunnar Hasle.

- Men det gir mening biologisk sett at du vil lage IgG-antistoffer om du blir stukket nok, og at det kanskje kan dempe reaksjonene.

Hasle driver Reiseklinikken i Oslo og er spesialist på infeksjonssykdommer.

Han har ikke sett noen studier av hvor mange myggstikk som i så fall må til.

Men han har personlig erfaring.

Satt i skogen og lot myggen stikke

- Da jeg var liten, satte jeg meg ut i skogen og lot meg stikke så mye som mulig for å bli immun, sier Hasle.

Han satt der i kortbuksa og tvang seg til å få alle stikkene. Det holdt han på med over noen uker.

- Jeg tenkte at det var det eneste logiske å gjøre, å vaksinere meg mot myggstikk.

Siden har ikke Hasle vært plaget av myggen.

- Hva skjer når du er stukket?

- Ingenting.

Testet myggmidler på seg selv

Rui-De Xue har en lignende erfaring.

Han er forsker ved University of Miami Health System i USA og forsker på insekter som overfører sykdom. Han har blant annet vært med å skrive en oppsummerende vitenskapelig artikkel om myggstikk i tidsskriftet Itch i 2019.

Det stemmer at man reagerer mindre på på mygg om man blir stukket mange ganger av samme art, skriver Xue på e-post til forskning.no.

- Jeg brukte armen til å teste myggmidler mot artene Aedes albopictus and Aedes aegypti, sier Xue.

Det gjorde han på laboratoriet ved hjelp av et slags arm-bur.

- Jeg fikk hudreaksjoner og veldig mye utslett de første par årene.

Så sluttet han helt å reagere på stikkene. Men da han gjorde samme type test med en annen art, fikk han kuler.

Toleransen varte likevel ikke evig.

- Når jeg gikk tilbake til arm-bur-testing for de samme artene av mygg noen år senere, så fikk jeg hudreaksjoner.

- Toleransen kommer an på typen mygg, og kan endre seg, sier Xue.

- Bygger opp en viss immunitet

Vi spør også lege Steinar Madsen. Han er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

- Kan man utvikle toleranse eller bli immun mot myggstikk om man blir stukket mange ganger?

- Det vi vet er at reaksjonen på myggstikk er ganske individuell. Noen reagerer kraftig og noen reagerer mindre kraftig, sier Madsen.

- Ofte er det slik at barn reagerer kraftigere enn voksne. Så vi tror at man kan bygge opp en viss grad av immunitet mot myggstikk.

Han er kjent med tilfeller der personer som har bodd strøk med veldig mye mygg, etter hvert får mindre reaksjoner. Da fordi de har blitt stukket mye.

Det er også slik at du kan reagere kraftigere på mygg i utlandet.

- Der kan være mygg som ikke finnes i Norge og som man da ikke har noen grad av immunitet mot, sier Madsen.

Derfor klør det

Det myggen sprøyter inn, er ikke egentlig gift, sier Madsen, men spytt som inneholder forskjellige enzymer og proteiner. Spyttet forhindrer at blodet størkner så myggen kan suge det i seg.

Grunnen til at vi får blemmer og at det klør, er fordi kroppen vår reagerer på disse proteinene i spyttet til myggen, forklarer Mari Steinert, seksjonsleder ved avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Kroppen reagerer ved at de såkalte mastcellene frigir histamin for å binde fremmedproteinet.

- Histaminet forårsaker kløen og hovenheten, skriver Steinert på e-post til forskning.no.

Det finnes legemidler som hjelper.

- Hvis man har mye kløe og har reagert kraftig, kan antihistamin eller en vanlig allergimedisin hjelpe, sier Steinar Madsen.

- Det har ofte veldig god virkning for eksempel for barn som har klødd mye på stikket. Det kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

- De fleste blir mer tolerante

- Det er kjent at en kan utvikle immunitet mot myggstikk etter gjentagende bitt over en lengre periode. Det er gjort mest studier på dette for tropiske myggarter, men prinsippet er nok det samme, sier Steinert.

Hun sier at både dyr og mennesker reagerer individuelt på myggstikk. Men de fleste blir mer tolerante for mygg de vanligvis stikkes av gjennom livet.

- Over tid kan kroppen utvikle immunitet, det vil si at kroppen ikke lenger reagerer på proteinene i myggens spytt og reaksjoner på stikk vil avta.

Det kan være litt forskjellig hva slags komponenter det er i spyttet til ulike myggarter. I Norge er det 38 mygg-arter som stikker.

- Siden de har noe ulik sammensetning av stoffer i spyttet, så kan man reagere ulikt på stikkene, og en eventuell toleranse for enkelte mygg vil kanskje ikke oppdages.

Fem steg

Det er en hypotese at toleransen for myggstikk går igjennom fem steg. Det beskrives i blant annet i en artikkel i The Journal of Dermatology fra 2018.

Reaksjonen på et stikk kan deles i to faser. Først kommer en hevelse med rødlig farge rundt som kan klø. Dette topper seg etter 20 minutter.

Stikket kan også vise seg som en fastere, mindre kul som kan klø. Denne er tydeligst etter 24 timer, og forsvinner etter noen dager. De to fasene kalles umiddelbar og forsinket reaksjon.

Her er de fem stegene som beskrives i forskningslitteratur:

1: Når du først blir stukket av en ny myggart, vil du ikke reagere.

2: Du blir stukket flere ganger og får en forsinket reaksjon på stikket. Immunsystemet har begynt å bli overfølsomt for stoffene myggen sprøyter inn. Du blir delvis sensibilisert, ifølge Wikipedia.

3: Du får både en umiddelbar og forsinket reaksjon.

4: Du får bare en umiddelbar reaksjon. Du har blitt mindre sensitiv. Det skjer etter gjentatte stikk over flere år.

5: Du slutter å reagere på myggstikk fra arten.

Mann og kanin versus myggen

Hva må til for å komme til steg 5?

I en liten studie i tidsskriftet The Journal of Allergy and Clinical Immunology fra 1998 målte forskere hvordan en mann og en kanin reagerte etter å ha blitt stukket jevnlig over flere uker.

En 23 år gammel mann lot seg stikke hundre ganger hver andre uke av en myggart som var ny for han. Han plasserte armene i arm-bur og myggene på laboratoriet fikk spise i vei.

Kaninen ble stukket litt flere ganger hver uke.

Først reagerte hverken mannen eller kaninen. Så fikk de både en forsinket og umiddelbar reaksjon. Etter 21 uker hadde mannen nærmest sluttet å reagere, mens for kaninen tok det 14 uker. Det var altså etter hundrevis av stikk.

Studien sa ikke noe om hvor lenge toleransen varte.

Mildere reaksjon med alderen

Det er ikke gjort så mange studier av hvordan toleranse for myggstikk utvikler seg over tid.

Men i en studie i tidsskriftet Journal of Dermatology fra 1989 så forskere hvordan folk mellom ett og 62 år reagerte på myggstikk fra en bestemt art. 162 deltakere var med. Det var en økning av andelen som fikk umiddelbare reaksjoner fra barndom og til ungdomsår, og det ble mindre av dette med alderen. Den forsinkede reaksjonen ble også mildere med alderen.

30 år senere, i samme tidsskrift, fulgte de samme forskerne opp ti av deltakerne.

En av deltakerne hadde gått fra steg 2 til 3, og fire hadde gått fra steg 3 til 4.

Seks var fremdeles på steg 3 som for 30 år siden. Men det viste seg at de hadde fått en mildere forsinket reaksjon.

Vil ikke anbefale egen metode

For Gunnar Hasle ved reiseklinikken fungerte det tilsynelatende å sette seg i skogen og la seg «vaksinere» som liten.

- Men det er ikke noe jeg ville anbefale nå at alle skal gjøre.

Det kan slå ut andre veien. Man kan utvikle allergi isteden, legger Hasle til.

Referanser:

Keiko Oka & Noriko Ohtaki: «Clinical Observations of Mosquito Bite Reactions in Man: A Survey of the Relationship between Age and Bite Reaction», The Journal of Dermatology, juni 1989. Sammendrag.

Keiko Oka, Noriko Ohtaki, Ken Igawa & Hiroo Yokozeki: «Study on the correlation between age and changes in mosquito bite response», The Journal of Dermatology, 24. oktober 2018. Sammendrag.

Zhikang Peng & Estelle R Simons: «Mosquito Allergy: Immune Mechanisms and Recombinant Salivary Allergens», International Archives of Allergy and Immunology, mars 2004. Tilgjengelig her.

Zhikang Peng & Estelle R. Simons: «A prospective study of naturally acquired sensitization and subsequent desensitization to mosquito bites and concurrent antibody responses», februar 1998.