Forskningen vår viser at hatkriminalitet, vold og diskriminering forekommer i høyeste grad i Norge i dag, sier forsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning.

Sammen med Elisabeth Stubberud ved NTNU har hun skrevet en artikkel i den nye boka Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Her undersøker de i hvilken grad skeive minoriteter blir utsatt for vold. Det vil si lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn i Norge.

Når volden samspiller

Analysene er basert på dybdeintervjuer med 41 skeive mellom 16 og 61 år med innvandrerbakgrunn, gjennomført i forbindelse med en studie av levekår blant skeive i denne befolkningsgruppen fra 2018.

Et sentralt poeng i samtalene med informantene var at man må se ulike former for vold, for eksempel seksuell, fysisk og verbal vold, i sammenheng.

– Når vi snakket med folk, ble det tydelig at de opplevde veldig mange forskjellige former for vold. Når vi skulle strukturere og sortere i det, så ga det ikke mening å dele det opp, sier Stubberud.

Begreper som «vold i nære relasjoner» ble også stilt spørsmål ved gjennom erfaringene til flere av informantene. 23 av dem hadde kommet til Norge som asylsøkere eller overføringsflyktninger, alene eller sammen med familien. Ni av disse var enslige mindreårige asylsøkere.

– Når man snakker om vold i nære relasjoner med en som bor på asylmottak, blir spørsmålet plutselig mer komplekst. Når du bor på institusjon bor du gjerne tett på personer som du ikke nødvendigvis har en nær relasjon til, sier Stubberud.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Unge enslige flyktningjenter får ikke den støtten de trenger

Flyktninger er spesielt utsatt

De som kommer til Norge som flyktninger er spesielt utsatt for ulike typer vold, mener forskerne.

– Flere av våre informanter fortalte at de ønsket, eller allerede hadde slutta på introduksjonsprogrammet, på grunn av trusler om vold og homofobisk trakassering, sier Eggebø.

Norskkunnskaper og lønnsinntekt er blitt vilkår for permanent opphold og senere statsborgerskap. Å slutte på introkurs vil derfor få store konsekvenser, forklarer Eggbø.

– Å føle seg presset til å slutte på introkurs på grunn av trakassering og trusler om vold vil begrense mulighetene i det norske samfunnet. Det gjelder også tilgangen til juridiske rettigheter i form av permanent opphold og statsborgerskap. Dette fører blant annet til økonomisk marginalisering, ettersom man ikke har mulighet til å jobbe, sier hun.

– En del har traumatiske erfaringer fra både hjemlandet og flukten. Samtidig blir man plassert i institusjoner hvor mye tyder på at kompetansen på temaer som kjønn og seksualitet er nokså lav, sier Stubberud.

– Får du ikke den nødvendige beskyttelsen i institusjoner hvor du ikke har noe annet alternativ enn å være, er det alvorlig, sier Eggebø.

Ønsker mer kompetanse

Eggebø og Stubberud forteller at informantene har opplevd flere former for rasisme i det norske samfunnet. Noen skeive minoriteter ender opp med å oppleve få steder som trygge og inkluderende

– Da er man i en særlig vanskelig livssituasjon, sier Stubberud.

– Hva kan man gjøre for å skape en tryggere hverdag for skeive minoriteter?

– I rapporten fremstår rasisme som et større problem for folk enn homofobi. Folk vi har snakka med var tydelige på at det derfor er veldig viktig å jobbe mot den generelle rasismen i samfunnet. Der veit vi at det er et stykke å gå, sier Stubberud.

Begge forskerne mener at det å øke kompetansen blant ansatte i hjelpetilbudene og integreringsinstitusjonene i landet er svært viktig.

– Det er helt essensielt at hjelpetilbudene som finnes for voldsutsatte er like kompetente og inkluderende for alle. Her har myndighetene et ansvar, sier Stubberud.

Et interseksjonelt blikk på vold

Stubberud og Eggebø bruker begrepet interseksjonalitet som utgangspunkt for å utforske vold i artikkelen sin. Det var amerikanske Kimberlé Crenshaw som utviklet begrepet i 1989.

– Crenshaws var opptatt av å vise hvordan svarte kvinner i USA blir utsatt for både rasistisk diskriminering og kjønnsdiskriminering. Hun argumenterte for at erfaringene deres er annerledes enn hvite kvinner og svarte menns, og må forstås på egne premisser, sier Stubberud.

Interseksjonalitet er blitt et viktig og mye brukt begrep i feministisk teori og kjønnsforskning de siste par tiårene.

– Det er mange som har tatt med seg dette perspektivet og brukt det på ulike måter. I vår forskning ser vi på hvordan det å tilhøre en rasifisert gruppe samhandler med det å være skeiv, sier Eggebø.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Patricia Hill Collins: – Interseksjonalitet er mer enn en idé

Et blindfelt i forskningen

Det har vært lite norsk forskning på skeive minoriteter før forfatterne selv, sammen med Henrik Karlstrøm, kom med en rapport i 2018.

– Hvorfor tror dere det har vært såpass liten interesse for temaet i Norge?

– En del kan handle om at man fra et majoritetsperspektiv tenker at det er et vanskelig tema å forske på, spesielt med tanke på å rekruttere informanter. Så handler det dels om vilkårene for skeiv forskning, hvor det har vært lite midler de siste årene, svarer Stubberud.

Ulike interesseorganisasjoners inntreden i norsk offentlighet har bidratt til å sette spørsmål om skeive minoriteter på dagsorden, mener forskerne.

– Organisasjoner som Skeiv Verden og Salam har kritisert at det er lite forskning på skeive med innvandrerbakgrunn. De har jobbet for å skape mer oppmerksomhet i offentligheten og større politisk vilje til å prioritere gruppa over flere år, sier Eggebø.

– For det er ikke tvil om at vi trenger mer forskning på skeive liv og perspektiver, legger Stubberud til.

Vil ha forskning med konsekvenser

– Norge er et land som ofte blir sett på som eksepsjonelt tolerant for seksuelt mangfold. Denne fortellingen hindrer oss imidlertid i å legge merke til hvordan hverdagsrasisme, nasjonalisme og homofobi former opplevelsene til skeive mennesker med innvandrerbakgrunn.

Det sier Deniz Akin, som er postdoktor ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun har også forsket på temaer knyttet til skeive med innvandrerbakgrunn i Norge.

Selv om Akin er enig i at det er lite forskning på skeive med innvandrerbakgrunn i Norge, mener hun det er en økende interesse for temaet blant fagfolk.

– Stadig flere masteroppgaver velger «problemstillinger» som er knyttet til skeive minoriteter.

Et viktigere spørsmål, mener Akin, er hvordan man kan drive forskning som vil myndiggjøre skeive mennesker med innvandrerbakgrunn.

– Vi er nødt til å reflektere mer over resultatene av forskningspraksisen vår, sier hun.

Akin mener også at interseksjonalitet er et nyttig verktøy for å utforske hvordan forskjellige former for makt og marginalisering virker sammen i menneskers liv.

– Der noen kan dempe undertrykkelsen gjennom for eksempel et godt sosialt nettverk eller god økonomi, kan mangelen på disse tingene ofte føre til en større marginalisering og risiko for vold.

Fører til minoritetsstress

I artikkelen til Eggebø og Stubberud snakker en informant om de mange typene vold man kan bli utsatt for som skeiv minoritet i dag: «Du møter en holdning der det er vanskelig å skille det ene fra det andre. Da er det vanskelig å vite hvilken del av identiteten som er katalysator i dag.»

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Vil lære folk å kjenne igjen rasistiske stereotypier

Det er nettopp dette som er det lumske med diskriminering, sier Eggebø, at det på individnivå kan være vanskelig å avgjøre hvorfor det skjedde. Da blir det krevende å anmelde, fordi man ikke kan komme med helt tydelige bevis.

– Men når det skjer gang på gang, med mennesker med et bestemt utseende eller identitet, danner det seg et mønster.

Til sammen fører opplevelsen av sammensatt diskriminering til det som kalles minoritetsstress. Det vil si tilleggsbelastninger som enkeltpersoner fra stigmatiserte sosiale kategorier utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon.

– Flere beskriver at de opplever å gå rundt og kontinuerlig gjøre en risikovurdering av situasjoner, personer og steder, sier Stubberud.

– Mange studier har vist at et støttende nettverk kan beskytte deg mot en del av de negative konsekvensene av vold, diskriminering og marginalisering som du objektivt sett opplever. Nettopp derfor er det så viktig å ha et sted å høre til, sier Eggebø

Denne artikkelen ble først publisert i Kildens nyhetsmagasin. Les originalen her.