En ny studie kobler sukkersøtet drikke til ugunstige fettstoffer i blodet.

De som drakk sukkerdrikke fikk uheldige nivåer av kolesterol i blodet

En ny studie kobler sukkersøtede drikker til risiko for hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder imidlertid ikke for fruktjuice og lett-drikker.

De fleste av oss forbinder nok dårlig kolesterol og hjerteproblemer med et litt for høyt inntak av egg og bacon.

Det har vært mye av både forskning og debatt rundt sammenhengen mellom fett i maten og fett i blodet. Og på sammenhengen mellom fett i blodet og risikoen for hjertesykdom.

Men i senere år har flere undersøkelser – for eksempel en studie publisert i JAMA Internal Medicine i 2014 – også knyttet sukker til økt fare for hjerteproblemer.

Andre studier, som denne 2016-studien i tidsskriftet Progress in Cardiovascular Diseases, har antydet at tilsatt sukker i kosten henger sammen med uheldige nivåer av kolesterol og andre fettstoffer i blodet.

Og denne uka kom altså enda en undersøkelse som knytter sukker til hjertetrøbbel. Den kobler drikke med tilsatt sukker til lavere nivåer av det gode HDL-kolesterolet og høyere verdier av triglyserider, et annet fettstoff som er forbundet med hjertesykdom.

Langvarig studie

Det er Danielle Haslam fra Tufts University og hennes kolleager som står bak den nye studien. De har tatt utgangspunkt i data fra Farmingham Offspring Study og Generation Three.

Dette er to ledd i en stor studie som startet helt tilbake i 1948. Generasjoner av deltagere har svart på spørreskjema om mange ulike deler av livsstilen sin. Samtidig har forskerne tatt blodprøver og gjort andre tester flere ganger opp igjennom årene.

Etter hvert som tida går, blir det mulig å se om ulike sykdommer henger sammen med spesielle trekk ved livsstilen.

Og Haslam og co har altså lett etter koblinger mellom nivåer av ulike fettstoffer i blodet, og inntaket av ulike drikker: Leskedrikker med tilsatt sukker, lavkalori-leskedrikker og ren fruktjuice.

Lavere HDL-kolesterol og mer triglyserider

Resultatene viste at det ikke så ut til å være noen klar sammenheng mellom noen av drikkene og det dårlige LDL-kolesterolet.

Når det gjaldt triglyserider og det gode HDL-kolesterolet var det derimot forskjell mellom deltagerne.

De som drakk minst 3,5 desiliter sukkerdrikke per dag over tid, hadde en nedgang i nivåene av HDL-kolesterol og økning i triglyserider, sammenlignet med deltagere som drakk mindre enn 3,5 desiliter sukkersøtet drikke i måneden.

Slike endringer er forbundet med en høyere risiko for hjerte- og karsykdom.

Den samme koblingen så derimot ikke ut til å gjelde for drikker med kunstig søtning eller ren fruktjuice, selv om resultatene her spriket litt.

Så – betyr dette at sukkerdrikke gir hjertesykdom?

Kan ikke avgjøre årsaken

Det kan studien dessverre ikke gi noe sikkert svar på.

Det er flere grunner til dette.

Den nye undersøkelsen er en observasjonsstudie. Det betyr at den bare kan avsløre at noe henger sammen, men ikke hva som fører til hva.

Haslam og co har altså vist at mennesker som drikker mye sukkerdrikke oftere fikk en ugunstig fettsammensetning i blodet. Men de kan ikke slå fast at sukkeret i seg selv var årsak til den forverrede fettsammensetningen.

Mennesker som drikker mye sukkerdrikke, har sannsynligvis ofte en annen livsstil enn de som nesten aldri drikker leskedrikker med sukker. De kan for eksempel spise mindre grønnsaker eller være mer stillesittende.

Forskerne har gjort det de kan for å ta høyde for disse andre delene av livsstilen, og dermed isolere effekten av sukkerdrikke. Men det er umulig å bli helt sikker på at de har tatt hensyn til alt.

Det er for eksempel forunderlig at fruktjuice ikke ser ut til å spille samme rolle som sukkersøtede leskedrikker. Det er jo like mye sukker i juicen.

Kanskje hinter dette om at andre deler av livsstilen er viktigere enn sukkeret. Eller at måten sukkeret blir inntatt på – for eksempel som en del av et måltid – kan spille en rolle.

Selvrapportering

Det er også verdt å merke seg at studien til Haslam og kollegaene heller ikke har sett direkte på hjertesykdom. De bruker i stedet nivåene av fettstoffer i blodet som mål på risikoen for hjerte- og karsykdom.

Vi kan dermed ikke være helt sikre på at de som drikker mye sukkerdrikke faktisk oftere får hjertesykdom.

En annen sak er at dataene over livsstilen til menneskene i studien er basert på selvrapportering. Og det er en kjent sak at folk ofte feilrapporterer, fordi vi glemmer hva vi har spist eller hvor mye vi trener eller fordi vi gjerne vil være litt flinkere enn vi er.

Resultatene fra den nye studien antyder at sukkerdrikke kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Men skal vi få et helt sikkert svar, trengs en såkalt intervensjonsstudie, altså et eksperiment der én gruppe deltagere drikker sukkerdrikke, mens en annen gruppe ikke gjør det.

Referanse:

Danielle E. Haslam m. fl., Beverage Consumption and Longitudinal Changes in Lipoprotein Concentrations and Incident Dyslipidemia in US Adults: The Framingham Heart Study, Journal of the American Heart Association, februar 2020. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS