Den nye studien viser at aspirin som forebyggende behandling mot hjertesykdom er mest effektivt for menn, og for pasienter som bruker statiner – altså behandling ved høyt kolesterol.

Stor forskningsgjennomgang:
Friske trenger ikke ta aspirin for å forebygge hjertesykdom

Har du allerede hjertesykdom skal du fortsette å ta medisinen, men for friske er bivirkningene så alvorlige at de nuller ut den gode effekten.

– Verdien i å ta aspirin for å forebygge hjertesykdom, dersom du er frisk i utgangspunktet, er veldig begrenset. Det har ingen effekt på dødeligheten, verken dødelighet generelt, eller dødelighet av hjerte-karsykdom, sier Sigrun Halvorsen.

Hun er avdelingsleder ved hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetsssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo, og en av forskerne bak den nye europeiske metastudien, eller forskningsgjennomgangen, der forskere har gått gjennom 13 store studier med informasjon om til sammen over 160 000 pasienter.

Halvorsen sier den nye gjennomgangen bekrefter mye av det som andre, ferske studier har vist. Metastudien er publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Mindre hjertesykdom, mer blødning

Aspirin er det samme som acetylsalisylsyre, og det reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Men problemet er at blødningsfaren øker. Det betyr at blodet koagulerer dårligere og sår gror dårlig, både utenpå og inni kroppen.

Den nye forskningsgjennomgangen viser at aspirin reduserte risikoen for alvorlig hjertetrøbbel med 9 prosent. Risikoen for hjerteinfarkt ble redusert med 14 prosent, og faren for hjerneslag ble redusert med 10 prosent. Samtidig økte blødningsfaren med 46 prosent.

I metastudien konkluderer forskerne med at gevinsten mer eller mindre blir nullet ut av den økte blødningsrisikoen.

– Men det kan være vanskelig å veie de ulike hendelsene opp mot hverandre, for å si noe om hva som er verst å rammes av, sier Halvorsen.

Forskerne bak den nye studien mener pasientene må tas med på råd, for å kunne delta i vurderingen.

Advarte mot aspirin som forebygging

Det har vært vanlig å bruke aspirin som såkalt primærprevensjon- altså for å forebygge hjertesykdom hos personer som i utgangspunktet ikke var syke.

Årsaker til dette kan ha vært hjertesykdom i familien, høyt stressnivå og høyt kolesterol hos menn i 50-60-årene.

– Men de siste årene har behandlingen blitt stadig mer omdiskutert, og det har blitt advart mot å gi aspirin forebyggende. Det siste året har det kommet flere store studier som har sett på nytteverdien av aspirin, og på hvem som eventuelt bør få aspirin forebyggende. Disse studiene ble nå innlemmet i vår metastudie, sier Halvorsen.

I denne metastudien ønsket forskerne å se nærmere på om det var noen som kunne ha så stor nytte av å ta aspirin, at det veide opp for blødningsrisikoen.

– Vår metastudie viser at de som kan ha mest nytte av aspirin er ikke-røykere, personer som bruker statiner, og menn. Men det er heller ikke her klart om fordelene er større enn ulempene, så disse funnene er først og fremst hypotesegenererende, sier overlegen.

Det har tidligere vært vist at personer med diabetes, som har lav blødningsrisiko, kan ha nytte av å ta aspirin forebyggende.

Virker dårligere på røykere

Forskerne skriver i studien at det er interessant at aspirin ser ut til å ha dårligere effekt på røykere enn på ikke-røykere. Lignende funn er også gjort tidligere.

Studien viser også at aspirin som forebyggende behandling mot hjertesykdom er mest effektivt for menn, og for pasienter som bruker statiner – altså behandling ved høyt kolesterol.

Studien peker også på at pasienter med diabetes har økt risiko for hjerte-karsykdom, og derfor har aspirin større preventiv effekt hos disse pasientene.

– Bør denne metastudien få følger for hvem som skal få aspirin forebyggende framover?

– Studien viser at det ikke er noen overbevisende holdepunkter for å bruke aspirin hos de som ikke har hjertesykdom. Men samtidig kan vi ikke utelukke at enkelte pasienter kan ha nytte av å få aspirin – den gruppen som kanskje kan ha mest nytte av det, er de med diabetes. Nye europeiske retningslinjer sier at diabetespasienter med høy risiko for hjerteinfarkt – som ikke har høy blødningsrisiko- kan få aspirin, sier Halvorsen.

Effektivt ved akutt hjertesykdom

Tidligere i høst var det også en debatt rundt hvorvidt man bør ha aspirin liggende hjemme, i tilfelle et hjerteinfarkt skulle inntreffe. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, uttalte til NRK at det var lurt å alltid ha en aspirin på lur i tilfelle hjerteinfarkt.

– Hvis det inntreffer et akutt hjerteinfarkt, så er det bra å ta acetylsalisylsyre så fort som mulig, sier Halvorsen.

Hun understreker også at alle pasienter som har påvist hjertesykdom skal ta aspirin som forebyggende behandling mot nye hjerteinfarkt og hjerneslag, og de fleste hjertepasienter skal fortsette med aspirin på ubestemt tid.

Ingen grunn til å endre anbefalingene

Steinar Madsen i Legemiddelverket, som også er hjertespesialist, sier den nye metastudien bekrefter ny forskning som har kommet den siste tiden, om det å bruke aspirin forebyggende mot hjerte- og karsykdom.

– Det er en liten positiv effekt av lavdose acetylsalisylsyre på kardiovaskulære hendelser, samtidig som det er en tydelig økning av blødninger, sier Madsen.

Han påpeker at de fleste retningslinjer har tatt konsekvensen av dette og anbefaler nå ikke acetylsalisylsyre som forebyggende behandling.

– Selv om man i denne studien finner noen grupper som har større positiv effekt, er det neppe noen grunn til å endre anbefalingene, sier han.

De norske retningslinjene fra 2017 gir en svak anbefaling for bruk av acetylsalisylsyre (ASA) ved primærforebygging av hjerte- og karsykdom. De sier at ASA sjelden bør benyttes forebyggende. Men ved særlig høy risiko og begrensede muligheter for andre forebyggende tiltak, kan slik primærforebygging likevel vurderes – etter vurdering av risikoreduksjonen veid opp mot økt blødningsrisiko.

Reduksjon i bruken av aspirin

Madsen understreker at medikamentet fortsatt har en viktig rolle for alle som har åreforkalkningssykdommer.

Han viser også til at det har vært en reduksjon i bruken av acetylsalisylsyre i Norge de siste årene.

I 2012 var det rundt 380 000 brukere, i 2018 rundt 359 000 brukere.

– Vi ser en jevn økning fra 2004 til 2012, senere har det vært en jevn nedgang. Det finnes flere forklaringer på nedgangen, blant annet at vi har fått nye blodfortynnende og nye platehemmende legemidler. Men totalt tyder det nok også på at færre pasienter settes på ASA som primærforebygging av hjerte- og karsykdommer, sier Madsen.

Referanse:

Georg Gelbenegger m.fl: Aspirin for primary prevention of cardiovascular disease: a meta-analysis with a particular focus on subgroups, BMC Medicine , November 2019

Powered by Labrador CMS