Har du lagt merke hvor raskt du kjenner vond lukt fra råtne matvarer i kjøleskapet? Nå har svenske forskere funnet ut at hjernen reagerer ekstra kjapt på ekle lukter.

Så lynraskt advarer luktesansen oss mot fare

Vi reagerer raskere på den ubehagelige lukten fra råtten mat eller kjemikaler enn vi gjør på duften av roser og vanilje.

Luktesansen varsler oss om farlige situasjoner som brann, farlige gasser og bedervet mat.

Denne evnen til å oppdage og reagere på lukten av noe faretruende, er en forutsetning for at vi og andre pattedyr skal kunne overleve.

Nå har forskere i Sverige sett på hva som skjer i hjernen når den avgjør at en lukt betyr fare.

De fant ut at hjernen behandler vonde lukter mye raskere enn deilige dufter som av roser og vanilje.

– At vi reagerer mye raskere på vonde enn på gode lukter, har ikke vært kjent før, sier førsteamanuensis Preet Bano Singh ved UiO.

Dørvakt

– Lukte- og smakssansen er veldig viktig som dørvakt for kroppen vår, sier Preet Bano Singh ved odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Hun forsker på lukt, men har ikke vært involvert i den svenske studien.

– Vi rygger unna hvis vi lukter at det brenner, for å beskytte oss, sier Singh.

Dette har forskerne visst lenge. Men at vi reagerer mye raskere på vonde, potensielt farlige lukter enn på gode lukter, har ikke vært kjent før, ifølge forskeren.

– Det er helt nytt og veldig fascinerende med denne studien, sier Singh til forskning.no.

Ubevisst og ekstremt raskt

Alle levende organismer er avhengig av å søke belønning og være i stand til å unngå fare.

Hos mennesker virker det som om luktesansen er spesielt viktig for å oppdage og reagere på ting som kan være skadelig for oss.

Lenge har forskere antatt at vår reaksjon på vond lukt har vært en bevisst tankeprosess.

– Men vår studie viser for første gang at det skjer ubevisst og ekstremt raskt, sier biomedisinsk ingeniør Behzad Iravani.

Han har doktorgrad i medisin og er postdoktor ved institutt for klinisk nevrologi ved Karolinska Institutet i Sverige, og er en av forskerne bak studien.

Denne illustrasjonen viser hvordan lukteorganet i hjernen fungerer.

Kjemikalier og råtten mat

Lukteorganet i hjernen opptar opp mot fem prosent av hjernen, og gjør oss i stand til å skille mellom mange millioner ulike lukter.

En stor andel av disse luktene forbinder vi med helsefare og at de i verste fall kan være livstruende. Som kjemikaler og råtten mat.

Luktsignaler når hjernen innen 100 til 150 millisekunder etter at vi har trukket dem inn i nesen.

Dette området – nesehjernen - har direkte forbindelser til viktige deler av hjernen som gjør at vi kan avdekke og huske truende og farlige situasjoner og stoffer.

Sender beskjed til fluktområde i hjernen

Hva skjer når vi tolker en lukt som så ubehagelig at vi unngår den, eller flykter? Det har lenge vært et mysterium nøyaktig hvordan de nevrologiske mekanismene er involvert.

En årsak er at forskerne har manglet metoder til å måle signaler fra lukteområdet i hjernen, som ikke har vært skadelige eller ubehagelige for forsøkspersonene.

Men nevrologer ved Karolinska Institutet (KI) utviklet en ny metode som har gjort det mulig å måle signaler fra lukteområdet i hjernen.

Området behandler lukt og kan sende ut signaler til andre deler av hjernen som kontrollerer bevegelse og fluktatferd.

Et brøkdels sekund

Studien er basert på tre eksperimenter. De 44 deltakerne ble bedt om å rangere sine erfaringer med seks ulike lukter, noen var deilige dufter av vanilje, blomster, sitrus.

– De behagelige duftene vi brukte er fra ting som lukter blomster, sitrus eller vanilje. - De ubehagelige luktene er slike du finner i våt jord eller kompost, eller fermenterte produkter med sopp, skriver Johan Lindström til forskning.no. Han er førsteamanuensis ved institutt for klinisk nevrovitenskap ved KI og en av forskerne bak studien.

Samtidig målte forskerne deltakernes elektrofysiologiske aktivitet i lukteområdet. Det så at luktområdet i hjernen reagerte lynraskt på negative lukter. Det sendte direkte signal til den motoriske delen av hjernen innen 300 millisekunder, altså på under et tredels sekund.

Signalet gjør at personen ubevisst rygger bort fra kilden til lukten.

Dette tyder på at mye av vår evne til å flykte som følge av luktesansen er mer ubevisst enn den responsen på fare som syn- og hørselsinntrykk skaper.

Å mangle luktesansen er alvorlig

At mat og næringsstoffer lukter godt, og gir oss lyst til å spise, er også en viktig egenskap ved luktesansen.

I vinter kom det flere studier som bekreftet at mange mister luktesansen etter covid-19-infeksjon.

Preet Bano Singh har deltatt i to publiserte studier om hvordan koronavirus påvirker luktesansen. En slo fast at covid-19 påvirker luktesansen og smakssansen samt sansen som sier noe om varme og kulde i munnen.

Oppdagelsene av slike sanser fikk i år nobelprisen i kjemi.

Den andre slo fast at tap av luktesans er et tidlig, sikkert tegn på at man har covid-19, der også norske pasienter deltok.

Den andre studerte hvor langvarig tap av luktesansen kunne være. For noen tok det opptil et år å få normal luktesans igjen.

Forsker på hvordan man kan få tilbake luktesansen

Noen mister også smakssansen, eller får en fordreid lukte- og smakssans, slik at ufarlige matvarer smaker vondt.

Singh ved klinisk institutt ved odontologisk fakultet, UiO, er den eneste som behandler dette i Norge.

Det å miste luktesansen gir en rekke alvorlige problemer for folk. Pasientene mister ofte appetitten og går ned i vekt. De kan også få problemer med å lage mat og bekymrer seg for ikke å oppdage mat som har blitt dårlig.

Nå forsker Singh på dem som har mistet eller fått forvrengt luktesans etter covid 19-sykdom.

– Vi undersøker hva slags lukt- og smaksforstyrrelser pasienter med gjennomgått covid 19 har og hvor lenge disse forstyrrelsene vedvarer. Vi setter dem på behandling for å se hva som kan hjelpe dem til å få sansene tilbake igjen, sier hun til forskning.no.

Referanse:

B. Iravani mf: The human olfactory bulb processes odor valence representation and cues motor avoidance behavior. Proceedings of the National Academy of Sciences, 19. oktober, 2021. 10.1073/pnas.2101209118

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS