Er det egentlig noen grense for hvor mye vi kan huske?

Kan hjernen gå tom for plass?

SPØR EN FORSKER: Alt vi vet lagres i hjernen, men kan vi til slutt gå tom for plass?

Rulleteksten går etter episoden av din foretrukne reality-serie.

Etter å ha unnet deg litt søppel-TV setter frykten inn: av alt man kan legge seg på minne, så bruker jeg opp hjerneplassen på dette?

Men er det egentlig noen grense for hvor mye vi kan huske, eller er det plass til å sluke all kunnskapen hos forskning.no?

Kort og lang

Anne Cecilie Bråthen er hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, og kan fortelles oss at det er mange faktorer som spiller inn.

Hjerneforsker Anne Cecilie Bråthen sier man oftest bare blir flinkere på den typen hukommelsesoppgaver man trener på. – Men vi vet at hukommelsen er trenbar- og det er gøy å vite!

– For det første er det greit å ha i bakhodet at hukommelsen består av mange ulike prosesser og minnelagre. Disse har veldig stor forskjell i kapasitet, eller grense om du vil.

Hun forklarer at det er to hovedkategorier av hukommelse: arbeidshukommelse (på folkemunne ofte kalt korttidshukommelse), og langtidshukommelse.

– Og arbeidshukommelsen er mye mer begrenset enn det mange tror. Den er veldig begrenset, sier forskeren.

– Det dreier seg for eksempel ikke om å huske noe du ble fortalt i dag tidlig. Den er mye mer begrenset i både tid og mengde enn som så.

Arbeidshukommelsen er evnen vi har, midlertidig her og nå, til å huske eller arbeide med informasjon før den forsvinner i glemselen.

– Tidsmessig er det normalt snakk kun om sekunder.

Hva er nummeret ditt?

Se for deg at du sitter med telefonen i hånda, klar til å taste inn et nummer. Noen leser opp hvert tall i telefonnummeret for deg, uten stopp eller gjentagelse, én etter én. Nå er det din tur til å taste inn nummeret.

Sjansen er stor for at tallene overvelder deg.

– Det gir oss et innblikk i hvor begrenset deler av hukommelsen er, i dette tilfellet arbeidshukommelsen. Dersom du skulle bli bedt om å gjenta telefonnummeret baklengs, vil du utvilsomt føle på at den kan være ekstremt begrenset.

Men vi kan klare å taste inn riktig tall, hvis vi «lurer» arbeidshukommelsen litt. Deler vi tallene inn i mindre enheter, kanskje tre–fire, blir det færre ting for hjernen å holde styr på.

For eksempel kan vi dele et tall som 75209387 inn i fire bolker: 75 20 93 87. Det er ikke tilfeldig at telefonnumre ofte deles inn slik.

– Dersom vi repeterer telefonnummeret for oss selv noen ganger, klarer vi kanskje å lagre det i langtidsminnet.

Minnene som blir igjen

– Kapasiteten til langtidsminnet er heldigvis mye bedre – og man kan kanskje tenke at den er tilnærmet ubegrenset.

Det er langtidsminnet vårt som er vår virkelige minnebank. Det vi har lært og opplevd lagres her.

– Det er dette lageret som tillater oss å reise bakover i tid for å gjenoppleve gode minner, som gjør at årstall man lærte i historietimen fortsatt sitter, og faktisk også at man «aldri glemmer å sykle».

– Problemet til langtidsminnet kan, i større grad enn lagringsplassen i seg selv, muligens ligge i hvor godt vi koder inn informasjonen så den faktisk havner i langtidsminnet, eller i prosessen som hjelper oss å huske den senere.

Bråthen trekker frem hvordan du kan klare å kjenne igjen noe, uten å huske det på egen hånd.

– Men begge deler innebærer jo å huske dem, og ikke minst at de ikke er glemt.

Men selv om langtidsminnet i praksis kan være grenseløst, så kan det vel ikke fysisk være tilfellet? La oss ta en tur inn i det teoretiske.

Hjernen som harddisk

– Det å kvantifisere sånne mengder og sånne ting er jo litt vanskelig da.

Professor i fysikk Gaute Einevoll leder også podkasten Vett og Vitenskap.

Det sier Gaute Einevoll. Han er professor i fysikk, og hjerneforsker ved NMBU, og tar utfordringen fra forskning.no.

– Men det du kan sammenligne litt med er harddisker. Hvis du har en fin, moderne laptop, har du kanskje én terabyte lagringsplass, sier han.

Én terabyte er tusen gigabyte, og én gigabyte er tusen megabyte. Fortsetter du å dele på tusen kommer du først til kilobyte, og så til bare byte.

Med andre ord er én terabyte det samme som 1000 000 000 000 bytes.

Om du syns tallene ble store nå, så må vi dessverre fortsette ett hakk til: én byte deles som regel inn i åtte bits.

Dette er datamaskinenes atomer, de mest grunnleggende bestanddeler. Disse er av og på, null og ett.

Synapser

– En av de viktigste kandidatene for hvordan ting lagres i hjernen, er i koblingen mellom to nerveceller, det man kaller synapser.

I synapsene i hjernen sendes det også signaler, litt som av og på, null og ett.

– Antall nerveceller du har i hjernen er cirka 100 milliarder, og hver nervecelle har tusen sånne synapser.

Einevoll regner litt.

– Da ville lagringsplassen være på hundre tusen milliarder ganger tusen bits. Da kommer du opp i et tall med fjorten nuller bak. Hundre terabits eller litt over ti terabytes, blir vel det.

Men vent, har hjernen bare lagringsplassen til en knallgod PC? Som forventet så er det ikke så enkelt.

– Men en annen ting med disse synapsene, er at det har kommet relativt nye studier som sier at det er ikke bare er én tilstand de kommer i, altså som null eller en, sier Einevoll.

– Det er hvert fall én artikkel som kom for noen år siden som sa at det var 26 forskjellige nivåer.

Om man da regner ut antall mulige kombinasjoner, snakker vi virkelig astronomiske tall. Langt over kapasiteten til de fleste kalkulatorer, for ikke snakke om denne journalisten.

Men kanskje det ikke er så viktig å regne ut. Ikke alle synapsene i hjernen brukes nemlig til å huske ting.

– Dette er bare et røft anslag. En øvre grense, liksom. Antagelig ligger det jo langt under, sier Einevoll.

Powered by Labrador CMS