Hjernen har et bibliotek, som vi bruker til å besvare alle typer spørsmål, forteller professor Jesper Mogensen. Når det går galt for oss, er det fordi vi ikke kan finne svar i biblioteket.

Kan du tenke i stykker hjernen?

SPØR EN FORSKER: Når du tenker på hva som skjedde før Big Bang, kan det føles som om hjernen smelter. Kan den øverste etasjen gå opp i røyk når noe blir vanskelig å forstå?

Noen ganger sitter man med spørsmål som nesten får knollen til å lette fra halsen.

Det mener en av videnskab.dks lesere, Ellen Rittenhofer. Hun spør om hjernen kan bryte helt sammen hvis man tenker for mye.

Ellen skriver: «Hvis du tenker over hva som var før Big Bang, eller på at universet er uendelig, kan det føles som om hjernen smelter ned. Kan den egentlig det?»

Vi har ringt til professor i hjerneforskning Jesper Mogensen fra Københavns Universitet.

Han svarer: – Vel, det raske svaret ville være nei.

Hvis hjernen bryter sammen, skjer det på grunn av en sykdomsprosess, sier forskeren.

– Epilepsi forårsaker for eksempel en voldsom nevral aktivitet. Da kortslutter hjernen.

Det er bare deg

Selv om hjernen ikke fysisk kan smelte ned ved å tenke, påpeker Jesper Mogensen at vi kan oppleve at hodet ikke er med oss lenger.

Når man for eksempel har eksamen, kan nervøsitet få jernteppet til å falle.

– Man kan oppleve at man ikke kan svare inne i eksamenslokalet, selv om man egentlig behersker pensum. Man blir så fokusert at det føles som om hjernen bryter sammen, sier Mogensen.

Nervøsitet, sammen med stresshormonet kortisol, rammer hjernens evne til å fungere, forteller forskeren.

Stress kan også på sikt medføre en opplevelse av mental nedsmelting.

– Hvis du går og bekymrer seg for en eksamen lenge, kan man få panikk. Det gir en opplevelse av at noe bryter sammen i hodet. På sikt er det også noe hjernen kan ta skade av, sier forskeren.

Hjernens bibliotek

Men hva skjer egentlig når vi undrer oss over noe?

Hvis vi skal besvare et spørsmål, bruker vi et nerve-nettverk som dekker en veldig stor del av hjernen, blant annet hjernebarken, forklarer forskeren.

Systemet er som et bibliotek. Her forsøker vi å finne noe som kan passe med spørsmålet vi blir stilt. Når det føles som om hjernen vår bryter sammen, skyldes det at vi ikke kan finne et svar i biblioteket vårt.

– Når vi står overfor et spørsmål i hverdagen, rekrutterer vi de hjernesystemene som fungerer best til å besvare det. De opplysningene man har i hjernen, har betydning for hvordan man takler spørsmålet, påpeker professoren.

Bibliotekene våre er ulike

Systemene representerer den enkeltes kunnskap, og derfor vil de være ulike fra person til person, forklarer Mogensen.

Mens vår leser kan føle at «hjernen bryter sammen» i møte med kjensgjerninger som universets uendelighet, gjelder det samme neppe for en astrofysiker, som kan trekke på et større hjernebibliotek for å forstå uendeligheten.

– Ingen har faglig kunnskap om hva som var før Big Bang. Men man kan som astronom tenke på ting som er en anelse mer fornuftige. Uten bakgrunnskunnskap vil hjernen forsøke å rekruttere svar man slett ikke kan bruke. Og virke det helt uforståelig.

Når hjernebiblioteket er slunkent, må hjernens «bibliotekar» jobbe ekstra hard for å finne brukbar informasjon. Det er ikke farlig.

Noen spørsmål kan man ikke svare på

Men det kan også være positivt å stå overfor spørsmål som er vanskelige. De som synes et emne er spennende, vil begynne å utvide biblioteket sitt, sier Mogensen.

Det er noe han kjenner fra sitt eget felt.

– Som hjerneforskere er vi fortsatt veldig langt fra å ha en samlet forståelse av hjernen. Vi får hele tiden mer kunnskap, men det er mye mer vi ikke forstår.

– Man kan fortsette å samle kunnskap om et felt, men det er noen vitenskapelige spørsmål man trolig aldri vil finne svaret på.

Det gjelder kanskje både Big Bang og universets uendelighet, sier Mogensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS