Forskere fra 42 europeiske universiteter har gått sammen for å finne ut mer om flommer de siste 500 årene.

De har studert tusenvis av historiske kilder om mer enn 9500 flommer i 103 vassdrag i Europa, fra Russland i øst til Portugal i vest.

Ni perioder skiller seg ut som særlig flomrike. En av dem er nåtida.

1990–2016 er den tredje mest flomrike perioden, og den var kanskje ikke engang over da studien ble avsluttet.

De siste 30 årene har det vært mange flommer med stor utstrekning i Vest- og Sentral-Europa, etter 90 år med lite flom.

– Det ser stygt ut. Store flommer i Tyskland og Storbritannia har gitt skader som koster milliarder av kroner. Det vi har her i Norge er egentlig småtteri sammenlignet med det de har andre steder i Europa, sier Lars Andreas Roald, pensjonert forsker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fortsatt jobber med flom.

Mer flom i Norge

Men også her i landet ser flommene ut til å bli flere og mer intense.

– Vi har hatt noen veldig flomrike perioder, og det blir mer flom i byene, sier Roald.

Han har bidratt til studien med en historisk oversikt over flom i Norge.

Flere av de store vassdragene er med: Driva, Gaula, Glomma, Numedalslågen, Olden, Orkla, Skienselva, Tinne, Valldøla og Vosso.

I den europeiske studien er de flomrike periodene i Norge og Sverige 1750–1800 og 1910–1940, men Roald har oversikt over flom helt fram til 2014.

Forebygger skader

Våren er høysesong for flom på Østlandet i Norge, og vårflommene kommer tidligere enn før.

– Det skyldes tidligere snøsmelting, sier Roald.

– De siste årene har vi også hatt flere episoder med kraftige skybrudd om sommeren. Noen av de aller største flommene har kommet så seint som i juli. Vi har også høstflommer som kan være store.

Hovedgrunnen til at elver og innsjøer flommer over på Østlandet er ikke lenger at snøen smelter, men at regnet faller på grunn av varmere og våtere vær, melder NVE i en artikkel på forskning.no.

– Lavtrykksbaner fra Europa når opp til oss. Det gir flommer særlig på Østlandet, sier Roald.

– Og når vi får inn lavtrykk fra Atlanterhavet kan det gi store høstflommer på Vestlandet.

– Hvordan kan vi forberede oss på flom framover?

– Vi må passe på å ikke bygge på steder som er åpenbart farlige. Gudbrandsdalen har i perioder nesten blitt liggende under vann. Folk kan fortsatt bo der, men man bør tenke litt på hvor man plasserer bebyggelsen. Det gjøres en god del for å redusere skadene. Det er for eksempel bygget vern ved elveleiet i Kvam.

Klimaendringer kan bidra

I Sentral-Europa er den største flomsesongen sommeren. Nå kommer en enda større del av flommene da. Det henger sammen med blant annet regn og snøsmelting.

Klimaendringer kan bidra til flom, for eksempel ved at snøen smelter tidligere enn før.

– Men vi har hatt andre perioder før hvor vi har hatt store flomhendelser, så dette er ikke absolutt. I 1930-årene ble vi rammet av like store flommer i Norge som de vi har hatt i seinere tid. Andre perioder er flomfattige, sier Roald.

Aller mest flom i Europa var det mellom 1750 og 1800.

Før var det mer flom i kalde perioder, mens nå er det omvendt. Dagens flomrike perioder er 1,4 grader varmere enn flomfattige perioder, viser studien.

En EU-rapport spår mer flom som følge av klimaendringer.

Den nye europeiske studien peker også på et klimafenomen kalt nordatlantisk oscillasjon (NAO), som blant annet omfatter lufttrykk i Atlanterhavet. Det kan bidra til kraftig regn, og dermed flom, i Europa.

Men det gjenstår å finne ut mer om hvilken rolle NAO, temperaturer og menneskeskapte klimaendringer spiller, påpeker Francis Ludlow og Rhonda McGovern ved Trinity College Dublin i Irland i en kommentar i tidsskriftet Nature. De to forskerne har ikke vært med på studien.

• Les også: – Langvarige høye temperaturer og nedbør vil bli vanligere

Norske bønder fortalte om flomskader på 1600-tallet

Det er ikke helt enkelt å skaffe seg oversikt over fortidas flommer.

Forskerne bak den europeiske studien har kryssjekket flere historiske kilder som forteller om samme flom for bedre å kunne stole på resultatet.

De bygger på alt fra dagbøker og private brev til avisartikler og offentlige dokumenter, i tillegg til målinger av vannstand opp mot landemerker.

I Norge er det eldste flomnivået vist på flomsteiner i 1670 i Glomma ved Elverum.

NVEs flomdatabase går tilbake til 1827. Men det finnes enda eldre informasjon. Islandske kilder nevner en flom i Gaula i 1345.

Og i det norske Riksarkivet ligger nedtegnelser ment for kongen.

– Danmark-Norge fikk et system for å registrere flom allerede i 1603, sier Roald.

– Etter en storflom ble det gjort undersøkelser av flomskadene på gårdene. En gruppe med lokale bønder ledet av en embetsmann gikk rundt og kartla i detalj hvor mye produksjonen på gårdene hadde gått ned etter flommen. Ut fra det ga de en anbefaling til kongen i København, og bøndene fikk redusert skatt etterpå.

Dette gir pålitelig informasjon om fortidas flommer, mener han.

– Vi har ikke oversikt over alle flommer. Men det er gode beskrivelser av de virkelig store flommene.

Referanse:

Günter Blöschl mfl: Current European flood-rich period exceptional compared with past 500 years. Nature, nr. 583, 22. juli 2020. Doi: 10.1038/s41586-020-2478-3. Sammendrag.

Les også

Flommene i Europa flytter seg