Før tilbrakte man ofte mye tid på å vente på toget. Da kunne en benk i vakre omgivelser være fint. Dette er Lindesberg stasjon i Sverige på 1940-tallet.

Gamle jernbane­stasjoner var ofte omgitt av flotte parker

De var like selvfølgelige som jernbanen selv, tror svensk forsker.

1800-tallet var jernbanens århundre. Danskene var først ute i Skandinavia. De hadde første jernbanestrekning klar i 1847.

I Norge begynte første tog å gå mellom Oslo og Eidsvoll fra 1854. Svenskene fulgte etter, og første togstrekning sto klar i 1856.

Jernbanen gjorde etter hvert verden litt mindre. Men jernbanen var i begynnelsen ny og spennende. Det var viktig å gjøre alt for at den skulle bli tatt godt imot blant folk.

Tiden før Narvesen og Starbucks

Togstasjonene ble knutepunkter. Akkurat som de er for reisende i dag. Det er et naturlig sted å ha tilbud som folk kan bruke tid og penger på mens de venter. Som kiosker, kaffebarer eller Vinmonopolet.

Kiosk- og kaffebarkjedene står i ganske sterk kontrast til det som skulle være de reisendes venteaktivitet om vi går tilbake til siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet.

I sin doktorgradsoppgave har den svenske forskeren Anna Lindgren skrevet om hagene og parkene som ble anlagt i forbindelse med jernbanestasjonene.

– Disse hagene hadde flere formål, sier Lindgren i en pressemelding fra Göteborgs universitet, der hun har tatt graden sin.

Et sted å vente lenge

En vakker park med trær, rosebed, benker og gruslagte gangveier signaliserte orden.

– Og de skapte komfortable omgivelser hvor reisende kunne vente på toget.

Hekker plantet for å holde både dyr og folk unna sporene. Og de ansatte ved jernbanestasjonen som bodde i nærheten hadde en kjøkkenhage å høste fra, forteller Lindgren.

Hun hadde en utfordring med å finne mye av dokumentasjonen. For mens hun fant nok av materiale fra planleggingsfasen hva angikk ruter, stasjoner og økonomi, var hager og parker sjelden nevnt.

– Min oppfatning er at hagene var like viktige som jernbanen, og at de derfor ikke er inkludert i dokumentene, sier hun.

Rallarer bygde jernbanen i både Sverige og Norge. Her fra Dovrebanen i Nord-Fron i 1896.

En slags botanisk hage

– Myndighetene ville få hagekunsten ut til folket, forklarer Lindgren.

Hun sier at flere stasjoner skiltet alle plantene, slik som man gjør i en botanisk hage. Så kunne man kjøpe plantene selv hvis man ønsket.

Hage-ansvarlige fra Statens Järnvägar (SJ) dro rundt for å kontrollere plantasjene ved stasjonene. De var for øvrig tilpasset det lokale klimaet.

De forseggjorte parkene ser ut til å ha vært i Norge også.

«Jernbanestasjonene ble ofte bygget etter arkitekttegninger, gjerne med parkanlegg til glede for omgivelser og reisende, og de ble lokale sentra i sine distrikter», kan vi lese i Store norske leksikon.

Parkanlegg på «alle togstasjoner»

Det begynner faktisk å bli lenge siden kiosken gjorde sitt inntog på stasjonene, skriver Aftenposten i en artikkel om historiske jernbanestasjoner. Der skriver de også om parkanlegg rundt norske togstasjoner.

«Alle stasjoner skulle ha parkanlegg med beplantning, benker og flaggstang. Det var populært å anlegge parkene i viktoriansk stil med eksotiske trær og prydbusker og uregelmessige grusveier i bølgete former», skriver de i artikkelen fra 2022.

Parken skulle gjøre stasjonen til et attraktivt sted å tilbringe tid.

Og mye tyder på at den ble nettopp det. Jernbanestasjonen fungerte som et kommunikasjonssenter. Man kunne sende og motta telegrammer, post og varer.

«Mange steder ble jernbanestasjonen et lite sentrum i seg selv, og snart vokste det frem nye tettsteder.»

Imponerende park med fontene ved Hamar stasjon i 1900.

Hage til fjells

Til og med høyt til fjells fantes imponerende blomsterbed i forbindelse med jernbanen.

På Kongsvoll jernbanestasjon på Dovrefjell anla botanikeren Thekla Resvoll i 1924 en hage i samarbeid med jernbanens egne gartnere. Det skriver Kongsvoll botaniske fjellhage på sine nettsider. Hagen ligger 890 meter over havet.

Togene stoppet på stasjonen så lenge at passasjerene kunne gå ut og ta en pustepause i hagen.

«Hagen på stasjonen var en tradisjonell hage med ni bed med smale grusganger mellom. Planter fra fjellene rundt Kongsvoll måtte stadig plantes inn fordi mange trivdes dårlig under de ensartede jordbunnsforhold i hagen», skriver Kongsvoll botaniske fjellhage.

Hva skjedde med hagene?

Du rusler kanskje rundt på en gammel togstasjon i 2023 og lurer på hvor i all verden det ble av hagen?

Ta en kikk bort på parkeringsplassen. Det er en viss sannsynlighet for at restene ligger under laget med asfalt.

Privatbilen kom, og færre tok tog i årene etter krigen. Flere trengte et sted å parkere bilen, og ofte lå togstasjonen sentralt og var ypperlig for parkering.

SJ måtte dessuten spare penger. Drift av parkanlegg var dyrt. Det vakre ble mindre viktig, effektivitet desto mer.

Mens jernbanen ble et symbol på modernisering under den industrielle revolusjonen, ble bilen det samme i etterkrigstiden, sier Lindgren.

– Jernbanestasjonene gikk fra å være et sted folk tilbrakte tid til å bli steder folk passerer på reise.

Referanse:

Lindgren, Anna. (2022). Staten som trädgårdsmästare. Järnvägens planteringar från naturförsköningskonst till testamente. Doktorgradsoppgave fra Göteborgs universitet.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS