Debatten om omdømmet til norsk torsk har gått høyt etter at den franske kanalen France 5 i en TV-dokumentar avslører hvordan norsk torsk sendes til Kina og fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann, før den returneres til Europa.

Vi jobber med markedsforskning i matforskningsinstituttet Nofima og har i den forbindelse besøkt Kina for å studere nærmere det svære landet som marked for norsk sjømatnæring, med spesielt fokus på markedstilgang og utviklingen av handel av sjømat via nettet. Etter besøket kan vi slå fast at det i Kina ikke synes å være noen skrupler for matsvindel.

Foreløpig er ikke «Made in China» et kvalitetsmerke når det kommer til mat, hverken i utlandet eller internt i Kina. Kineserne blir så ofte utsatt for økonomisk svindel, merkevaresvindel og til og med livsfarlig matsvindel i sitt eget land, at det nærmest fremstår som dagligdags. Det virker heller ikke som det finnes skrupler for hva det går an å jukse med i Kina. Det så vi et tydelig eksempel på med juksingen med morsmelkerstatning hvor spedbarn døde, og hvor de til og med etter at skandalen hadde blitt avdekket, bare fortsatte som før.

Les også:

Slik påvirker Coca-Cola kampen mot fedme i Kina

Skeptiske til lokalprodusert mat

Årsaken til «jukse-mentaliteten» kan forklares med bakgrunn i den kinesiske historien og kulturen. Mange eldre kinesere i ledende posisjoner i dag, har vokst opp med fattigdom og sult og lite tilgang på alt.

De har derfor liten eller ingen kunnskap om de alvorlige konsekvensene av slurv og juks med ingredienser og produktmerking. Kinesere som har vokst opp med for lite mat, vil ha andre forventninger enn yngre generasjoner til hva som er et kvalitetsprodukt.

Disse bedriftsaktørene synes kanskje ikke det er så nøye om kundene blir litt feilinformert om hvor produktet kommer fra, så lenge kundene tross alt får et billigere produkt og de selv tjener litt ekstra. Denne kombinasjonen av kulturhistorie og lavt kunnskapsnivå, har over tid ført til at kinesiske konsumenter har lært seg å være skeptiske til lokalprodusert mat.

«Not tuched by a Chinese»

Kinesernes bekymring for å bli lurt eller svindlet har resultert i en enorm etterspørsel etter importerte varer. «Not touched by a Chinese» er blitt et kvalitetsbegrep på produkter i Kina. Det betyr at varen hverken kommer fra eller er videreforedlet i Kina. Dette kombinert med den økonomiske utviklingen i landet, fører til at mange internasjonale selskaper higer etter å gjøre det stort i Kina. Dette gjelder også for norsk sjømatnæring. Her er det stadig flere som ser mot Kina. Og det med rette, for her er mulighetene mange.

Kina er i dag verdens største sjømatmarked, både i volum og i verdi. Hver kineser spiste 41 kilo sjømat i 2016 og konsumet øker årlig med høyere inntekter og større fokus på helse. Importen av sjømat var i 2017 cirka 2,9 millioner tonn, og øker cirka tre prosent årlig. Og Norge har en allerede en godt etablert posisjon på sjømat i Kina. Flere kinesiske importører trekker frem den gode jobben Norges Sjømatråd har gjort for å fremme norsk laks i Kina, som har resultert i at kineserne straks nevner laks når vi forteller at vi er fra Norge. Og det er gode assosiasjoner som trekkes frem, som blant annet rent og trygt, to viktige begreper i Kina.

Den gode posisjonen som norsk laks har fått i Kina, kan være til drahjelp også for andre arter fra Norge. Allerede finner vi kongekrabbe, torsk og hyse i flere butikker i Shanghai.

Les også:

Mye forurensning kan gjøre folk dårligere i språk og matte

Tape på videreforedling i Kina

Det at kinesiske forbrukere ikke ønsker produkter fra eget land, kan være både positivt og negativt for den norske sjømatnæringen. På den ene siden kan det dårlige omdømmet til kinesiske produkter på kort sikt føre til en større etterspørsel etter importerte merkevarer, deriblant norsk sjømat.

På den andre siden, er Norge hovedsakelig en råvareleverandør som i det lange løp vil tape på at produktene, som videreforedles av kinesiske partnere, er av lav kvalitet. Det har vi altså nylig sett et trist eksempel på i den franske TV-dokumentaren.