Bildet viser hjernesvulst i høyre del av hjernen. Denne pasienten fikk forlenget livet i fire måneder med en personrettet medisin som virket på hennes svulst.

Levende mikrosvulster utenfor kroppen kan gi kur mot hjernekreft

De printer ut kreftceller i gelé og tester ut flere hundre medikamenter for å finne hva som virker mot hver svulst. – Bare persontilpasset behandling kan bedre overlevelsen for hjernekreft-pasienter, sier kreftforsker Rolf Bjerkvig.

Rolf Bjerkvig har forsket på behandling av hjernekreft i 40 år, helt siden han var nyutdannet cellebiolog.

Kreftforeningens innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft, skal i år samle inn penger til sjeldne kreftformer med lav overlevelse.

Nå håper Bjerkvig at Norge kan få penger til et senter for høyteknologisk behandling av hjernekreft. Senteret kan på sikt også brukes for andre kreftformer.

– Disse pasientene har ingen annen mulighet, sier Bjerkvig. Han er leder for den nasjonale ekspertgruppen for behandling av hjernekreft.

Overlevelsen stått stille i 20 år

Mens overlevelsen for mange andre kreftformer er kraftig forbedret, står den høye dødeligheten av glioblastom, den farligste formen for hjernekreft, på stedet hvil.

Bare fem prosent overlever i fem år etter diagnosen.

– Vi har ikke oppnådd noen økt overlevelse for disse pasientene de siste 20 årene. Mer persontilpasset behandling må til, og da må vi investere i teknologi og mer forskning, sier Bjerkvig til forskning.no.

Fire årsaker til dårlig utfall

Bare 5 prosent av de som rammes av glioblastom overlever i fem år.

– Det er ekstremt komplisert å behandle glioblastom. Det er flere årsaker til det, sier Bjerkvig.

Først må de vurdere om pasienten kan opereres. Det avhenger av hvor svulsten ligger i hjernen.

Fordi kreften vokser på en infiltrerende måte i hjernen, er det vanskelig å operere bort hele svulsten.

Ofte ligger det kreftceller spredt i andre deler av hjernen.

Blod-hjernebarrieren er en hindring

Hjernen er beskyttet av en blod-hjernebarriere. Den beskytter mot at uønskede stoffer fra blodet kommer inn i hjernen. Men barrieren stenger også ute mange medikamenter, som ellers hadde vært virksomme mot svulsten.

– I tillegg har det vist seg at svulstene over tid utvikler resistens mot behandling, sier han.

En annen, stor utfordring er at hjernesvulstene er så vidt forskjellige, genetisk sett.

– Derfor kan ett medikament som virker for en pasient, være uvirksomt for en rekke andre pasienter, fordi svulstene er genetisk helt ulike.

Analyserer svulstenes DNA

Hjernekreft er en kompleks kreftform. En metode for å skreddersy behandling, er å hel-sekvensere svulstens DNA.

– Målet er å finne genetiske endringer i svulsten, og bruke den informasjonen for å finne medisiner som vi vet virker.

– Men informasjonen vi får, er svært kompleks og det er ofte vanskelig å finne rett behandlingsmetode.

Dyrker levende mikrosvulster utenfor kroppen

En annen metode er å teste ut hvilke medisiner som virker mot hver unike kreftsvulst.

Denne spennende metoden er utprøvd i Luxembourg, hvor Bjerkvig i lang tid har jobbet.

Metoden går ut på å dyrke hundrevis av levende mikrosvulster fra hver enkelt pasient, like etter at svulsten er fjernet ved kirurgi.

– Ved hjelp av teknologi som er nylig utviklet, kan vi lage slike mikrosvulster i laboratoriet, forklarer han.

Disse kan så utsettes for hundrevis av ulike kreftmedikamenter, slik at de kan finne den som har best virkning på kreften hos den enkelte pasient.

Medikamentene kan være godkjente medisiner eller nye, eksperimentelle stoffer.

– Dette blir som å finne en personlig behandling for hver enkelt pasient, sier han.

Mikrosvulster i næringsrik gelé

Men hvordan får de kreftceller til å leve utenfor kroppen?

Forskerne tar kreftceller fra pasienten, og legger dem i en næringsrik alginatløsning, en slags gelé med sukker, blodplasma og annet som svulsten lever av. Massen stivner, og små mikrosvulster dannes i oppløsningen.

- På denne måten har vi klart å dyrke frem store mengder levende mikrosvulster som vokser utenfor kroppen, forklarer han.

Mikrosvulstene blir så printet ut i hundrevis av små beholdere.

Ved hjelp av robot-teknologi kan de så behandle hver enkelt mikrosvulst med et av flere hundre ulike legemidler, og se om noen av dem virker ved at svulsten dør.

- Persontilpasset behandling er den eneste muligheten disse pasientene har, sier professor Rolf Berkvig ved UiB, som leder den nasjonale ekspertgruppen mot hjernekreft.

Måleinstrumenter avdekker om svulstene fortsatt lever eller har dødd.

Slik kan de finne den mest effektive medisinen som virker mot akkurat denne svulsten, og behandle pasienten med dette.

Enkelte kliniske studier har vist at metoden kan forlenge pasienters liv i noen måneder.

- Forhåpentlig kan vi gi pasientene et bedre behandlingstilbud, sier Bjerkvig.

Krever roboter og maskinpark

Metoden er høyteknologisk og er utviklet i Sør-Korea. Den finnes også i Luxembourg, Strasbourg og i Mannheim.

Den krever roboter og datamaskiner som kan analysere effekten av hver enkelt medisin.

I en studie testet de ut 384 medikamenter, men de kan i teorien teste langt flere medisiner.

Hittil har legemiddelindustrien utviklet mer enn 1500 medikamenter mot kreft. Håpet er å finne den som er mest effektiv for hver enkelt pasient.

– Det vi trenger, er midler til å utvikle en maskinpark for funksjonell persontilpasset infrastruktur i Norge, sier Bjerkvig.

Og ikke minst personell som kan betjene og analysere resultatene.

Planlegger senter i Bergen og Oslo

Planen til ekspertgruppen er først å lage et profileringssenter i Bergen. I første omgang satser de på videre forskning på pasienter som er ferdig med standard behandlinger.

– Disse pasientene er en utfordring for helsevesenet, og får ofte bare en lindrende behandling etter å ha gjennomgått standard behandling (kirurgi, cellegift og stråling).

– Vi legger opp til at vi skal dyrke mikrosvulster i Oslo, Trondheim og Tromsø, som sendes i portable beholdere til Bergen for uttesting av medisiner.

På sikt er planen å lage et behandlingssenter i Oslo, hvor de fleste pasientene bor.

Beundringsverdig av Kreftforeningen

– Vi må gjøre dette for å få bedre resultater i overlevelse for pasientene som ikke har andre behandlingsalternativer. De har ingen annen mulighet, sier Bjerkvig.

Han mener det er beundringsverdig at Kreftforeningen samler inn penger til nedprioriterte kreftformer.

– Kreftforeningen gjør et viktig arbeid ved å prioritere de 250 pasientene som får hjernekreft hvert år.

Powered by Labrador CMS