Den siste tiden har diskusjonen her i Norge handlet om når fosteret har rett til liv.

Er det ved uke 12 av svangerskapet? Eller er det først ved uke 18? Eller kanskje 22?

Men fostervernet – altså hensynet til fosterets rett til liv – var ikke et argument som i særlig stor grad kom frem før på 1960-tallet, forteller professor Kari Tove Elvbakken ved Universitetet i Bergen.

Seksualmoral

I Norge var argumentene mot abort annerledes enn i dag på starten av 1900-tallet.

Riktignok var det mange som så på abort som fosterdrap. Men debattene handlet også om seksualmoral.

Et av motargumentene var at hvis man tillot prevensjon og abort, oppmuntret man like gjerne til seksuelt samliv. Også utenfor ekteskapet.

– Dette var en seksualpolitisk diskusjon knyttet til fødselskontroll og abort, forklarer Elvbakken, som denne uken gir ut bok om abortspørsmålets politiske historie.

Kvinnehelse og ulovlige aborter

Liv og helse har lenge vært et viktig tema for de som ønsket å gjøre abort mulig.

For selv om abort ble forbudt i Norge i 1902, ble likevel enkelte aborter fritatt fra loven. Da skjedde det som regel hvis det om liv og helse til de gravide kvinnene.

Det var også et stort helseproblem med illegale aborter i hele Europa, særlig på 1920- og 30-tallet. Abortene førte til store skader, og det hendte relativt ofte at kvinnens liv stod i fare.

Da abort ble lovlig i Russland etter den russiske revolusjonen i 1917, ble dette et eksperiment som hele Europa fulgte med på, ifølge Elvbakken.

Det fikk nemlig en interessant konsekvens: Nå døde færre kvinner av aborter.

Bevare den nordiske rasen

På 1930-tallet var abortdebatten preget av de politiske strømningene i Europa.

Da handlet deler av abortdebatten om befolkningskontroll.

Enkelte var bekymret for at norske kvinner ikke fødte mange nok barn, og at den nordiske rasen skulle dø ut, ifølge Elvbakken.

– Abort – i tillegg til prevensjon og fødselskontroll – ble sett på som en av årsakene til synkende fødselstall. Dette er en diskusjon som har gått om igjen og om igjen, sier Elvbakken.

Så kom fostervernet

Men på 1960- og 1970-tallet begynte diskusjonen å endre seg.

I 1965 ble et fotografi av et foster inne i mors mage publisert på forsiden av tidsskriftet Life. «Romfareren» ble det kalt.

Bildet var tatt av den svenske fotografen Lennart Nilsson. Han var en av de første som ved hjelp av et endoskop, som er en lang slange med et kamera på tuppen, tok biler av fostre inne i livmoren.

Disse bildene ble også publisert i boken «Ett barn blir till» samme året.

Ifølge svenske forskere fikk bildene stor betydning for abortdebatten i årene som fulgte.

– De som har analysert disse debattene, hevder at måten Lennart Nilsson viste fram fosteret på, har forandret noe av abortdebatten, sier Elvebakken.

Bildene hans blir fremdeles brukt av abortmotstandere verden over.

Amerikanske menigheter

Argumentene om fostervern i Norge er preget av det som skjedde andre steder i verden.

Et annet eksempel er abortmotstanden blant konservative kristne i USA. Spesielt evangeliske menigheter og pinsemenigheter.

Tanken om at fosterets liv er hellig fra begynnelsen dukket nemlig ganske brått opp hos disse menighetene på 1970-tallet.

Det forteller Anne Stensvold, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– På 1960-tallet var de enige om at abort før andre trimester var greit. Ikke ønskelig, men akseptabelt under visse omstendigheter.

De kristne var mer opptatt av kampen for å beholde skolebønnen i statlige skoler. Den tapte de.

Men så ble selvbestemt abort en kampsak for kvinnebevegelsen i USA. De fikk gjennom abortloven i 1973.

For kristne konservative var kvinnebevegelsen en trussel mot samfunnet. Spesielt mot ekteskapet, som de så på som hellig.

At abortmotstanden ble en symbolsak, var en ganske tilfeldig sammenkobling av ulike kampsaker, ifølge Stensvold.

Vendte seg mot katolisismen

Da de amerikanske menighetene endret synet på abort, kunne de lene seg på det den katolske kirken mente.

Der var holdningen at menneskeliv starter når sædcellen treffer eggcellen. Altså ved unnfangelse.

Derfor skulle abort være ulovlig under alle omstendigheter.

Men selv den katolske kirkens syn på saken, er relativt nytt, ifølge Stensvold, som har skrevet bok om graviditetens historie i Kristendommen.

– I 1917 er første gang dette med unnfangelsen kommer inn i den katolske læren, sier hun.

Før denne ideen ble gjeldende, var det en annen lære som dominerte både blant katolikker, protestanter, jøder og muslimer.

Uke 12 har lange historiske røtter

Dagens norske grense for selvbestemt abort i uke 12 har kanskje røtter tilbake til de gamle grekerne. Nærmere bestemt Aristoteles. Han mente at et foster ikke var et menneske før det lignet på et menneske.

– Fordommene i abortdebatten i dag er at man tror at det alltid har vært kristen lære at menneskelivet begynner ved unnfangelse, sier Stensvold.

Men dette stemmer ikke, ifølge professoren.

– Ja, det er jo spirene til et liv som begynner − sånn har kristne alltid tenkt. Men det som er viktig i kristenteologisk sammenheng, er spørsmålet om når Gud gjorde dette vesenet til et menneske.

Altså når fosteret får en sjel. Aristoteles mente at dette var etter første trimester, etter uke 12.

Abortene skulle skje tidlig i svangerskapet

Selv selvbestemt abort i Norge bare er lov frem til uke 12, er det likevel mulig å gjennomføre aborter fram til uke 22.

Da må beslutningen tas av en nemnd, ikke av kvinnen selv, noe som har blitt heftig debattert de siste ukene.

I norske debatter har tidspunkt for når abortene bør skje, alltid vært viktig, ifølge Elvbakken.

– Det har alltid vært en oppfatning at hvis det først ble abort, burde det gjøres tidlig i svangerskapet, sier hun.

Men dette var ikke først og fremst av hensyn til fosteret eller fordi fosteret fikk større rettsvern.

– Det handlet heller om at da var det tryggere å utføre selve aborten, sier Elvbakken.

Svenskene ønsket å vente

Slik var det imidlertid ikke i Sverige.

– Der mente mange gynekologer på 1940- og 50-tallet tvert imot at aborten burde skje seint slik at kvinnen fikk mulighet til å venne seg til å være gravid. Da var muligheten større for at hun kanskje ikke ønsket aborten, sier Elvbakken.

Noen leger i Sverige mente derfor at aborten burde skje etter uke 20.

Dette var på grunn av hormonbalansen hos kvinnene. De første tre månedene av svangerskapet påvirket dem nemlig så mye at de ikke burde ta et så viktig valg som abort, var argumentet.

Faktisk mente flere svenske gynekologer på 1950-tallet at abortene heller ikke var mer risikable for kvinnen etter uke 20 sammenliknet med en tidligere fase, ifølge Elvbakken.

I dag er det selvbestemt abort fram til uke 18 i Sverige. På Island er det uke 22. Etter dette må kvinnene søke om lov, slik som i Norge.

Referanse:

Kari Tove Elvbakken: Abortspørsmålets politiske historie. Universitetsforlaget. 2021.