På Oslo Høyres årsmøte i januar lanserte Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg ideen om kunstige øyer i Oslofjorden. Forslaget er at disse bygges av fyllmasser fra fremtidige tunneler som Fornebubane og sentrumstunnel for t-banen. Øyene skal avlaste hovedstadens hardt pressede strandsone. Solberg understreker at de kunstige øyene må etableres på forsvarlig vis, med hensyn til fjorden.

Men enhver struktur som plasseres ut i sjø, innebærer tap eller modifikasjon av naturlige habitat, som igjen påvirker stedene hvor fisk, planter og organismer lever. Det vil være langt mer bærekraftig å reparere der det allerede er gjort inngrep, som langs Fjordbyens sjøkant.

Les også:

Steinalderfolk levde det gode liv langs Oslofjorden

Vi bør prioritere livet i fjorden

Den viktigste medisinen for Oslofjorden er en utbygging på sjøens premisser — som å bygge opp landskap under vann. Det er flere årsaker til det.

Oslokysten ble omgjort til industrihavn for over 100 år siden, men fortsatt henger industrilandskapet igjen: Transformasjonen av havn til by preges av omstøpte strandfronter i industriell skala og materialbruk. En skala som er mer tilpasset tung skipstrafikk enn lek, opplevelse og bading — og langt mindre tilpasset marin flora og fauna. Store deler av sjøbunn har fortsatt internasjonal havnestandard, med vanndybder hvor vann møter land fra åtte meter og nedover, som blant annet ikke gir nok lys til å skape liv. Dette har også rammet fiskenes gyteplass i fjæresona. Fisk trenger varierte oppvekstområder.

Det Oslofjorden trenger nå er et mer variert urbant fjærelandskap med flere grunne sjøområder, som både gir oss tryggere fjordnære byrom og gode livsbetingelser for liv i fjæra. Undervannslandskapet må prioriteres før både kunstige øyer og flytende konstruksjoner fordi det vil gi oss best effekt på livet i sjøen.

Små, flytende øyer er heller ikke løsningen

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) er ikke begeistret for Solbergs forslag, og slår heller et slag for små, flytende konstruerte øyer i havnebassenget.

Små, flytende øyer er heller ikke løsningen. Konstruksjoner i sjø påvirker vannets bevegelsesmønster og gjennomstrømning. Dagens byggepraksis i fjæra med for eksempel rettvinklede og lange rette lineære strekninger, er uheldig for liv i fjorden. Det samme gjelder flytende konstruksjoner. Naturen er ikke rettvinklet eller lineær — den er finmasket, buktende og tredimensjonal.

Skal vi få til et levedyktig liv i fjorden må vi i større grad lære av naturen og ‘herme’ naturens funksjoner i det vi designer og bygger.

Gjenbruk fra byggeprosjekter

Gjenbruk av riktige, rene masser, som ulike størrelser av sprengstein, grus og sand, er et godt restaureringstiltak. Her kan vi lære fra våre naboer i Sverige. I Malmö gjenbrukes rene masser fra lokale utbyggingsprosjekt til re-etablering av urbane grunner. Her fylles industrihavner opp slik at livsbetingelsen bedres for vannplanter og dyr, de får mer lys og vokseplasser som tjener deres behov.

De enorme mengdene stein fra storskala infrastrukturprosjekter som Solberg trekker fram til kan så absolutt komme til sin rett. Mye av det vi graver ut når vi bygger tunneler, er av samme opphav som strandbergene i Oslofjordens naturlige øylandskap av kambrosilurbergarter. De er den perfekte bergarten med tanke på liv i fjorden fordi det representerer det miljøet de er tilpasset.

I byens nye havnære bolig- og rekreasjonsområder er det også langt tryggere for folk med en slak strandsone enn nevnte industristandard. Det var også et viktig hensyn i Malmö. Sikkerhet og bærekraftig liv i fjorden gir en vinn–vinn situasjon.

Les også:

Mystisk fiskedød i Oslofjorden

La oss bygge Oslos blå hage

Vi må ta ansvar for fjorden for kommende generasjoner. Det vil ta tid for naturen å reetablere seg. Det viktigste vi kan gjøre nå er å begynne med å gjenskape bedre livsbetingelser for liv i fjæra. Blåskjell renser vann, vannplanter gir oksygen til vannmassene. De marine organismene hjelper oss til å bedre vannkvaliteten om de bare får et sted å være. Derfor må landskapet under vann prioriteres framfor våre behov og mer fortetting i sjø.

For de beste løsningene for fjorden kreves det at fagfolk som kan sjø, som marinbiologene og havforskere, jobber sammen med landskapsarkitekter og byggebransjen. Sammen kan vi kan tegne undervannslandskap av lokale sprengsteinsmasser: Urbane fjærelandskap som gir oss tryggere fjordnære byrom og best mulig forutsetninger for liv under vann. Landskap som vi kan gå ned i — og lære noe av.

Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019: La oss bygge Oslos blå hage! Og ansette undervannsgartnere!