Sukker smaker ikke likt for alle og munnene våre er forskjellig.

Nå har Linda Eriksson, en doktorgradsstudent ved Umeå universitet i Sverige, oppdaget noe nytt: En sammenheng mellom et spesifikt gen og følsomhet for sukker.

De som hadde dette genet, trengte rett og slett mer sukker for å smake søtt.

De hadde også større risiko for å utvikle hull i tennene.

Spiser de mer sukker?

Denne sammenhengen har tidligere ikke vært kjent, ifølge en pressemelding fra Umeå universitet.

Genet det er snakk om, er SL2CA4.

Det er en bestemt variasjon av dette genet som gjør at enkelte av oss trenger mer sukker for å få den samme opplevelsen av sødme enn andre.

Teorien er at folk med variasjonen spiser mer sukker og at de derfor får flere hull i tennene.

Men Eriksson har bare funnet en sammenheng. Det er altså ikke helt sikkert at det er dette genet som gjør at folk får mer hull i tennene. Men forskeren tror det.

Folk som er i faresonen

Hun mener det nye funnet kan hjelpe folk som sliter med å kontrollere hvor mye sukker de spiser og drikker.

– Kanskje kan vi bruke smakstest eller gentest for å identifisere personer som er i faresonen og som kan trenge spesielle kostholdsråd for å redusere kariesrisikoen, sier hun i pressemeldingen.

Studien inkluderte nesten 300 personer i alderen 17 til 23 år som Eriksson fulgte over fire år. Hun samlet inn data om spytt, bakterieflora i munnen, karies og informasjon om livsstil.

I en av studiene ble det også utført smakstester, undersøkelse av gener og spørreskjemaer.

Hva er smak?

Forskere har lenge sett på smak som en av de viktigste driverne for hva slags mat vi velger å spise og hvilket kosthold vi har.

Smak oppstår i korte trekk ved at kjemiske forbindelser i maten aktiverer såkalte smaksreseptorer i munnen.

Disse reseptorene er genetiske, noe som gjør at smak er individuelt, altså at vi smaker ting forskjellig.

Gener bak kostholdsvaner

Jens Kristoffer Hertel er forsker og seksjonsleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Han mener den nye studien avdekker noe av genetikken bak smakspreferanser, som igjen kan forklare noe av kostholdsvanene til folk.

– Men det er viktig å bemerke at effekten av denne genetiske varianten alene ikke er veldig stor, og forklarer bare en liten del av det store bildet, sier han.

De siste årene har forskere avdekket flere genetiske variasjoner som henger sammen med hvor mye man liker søtsmak og hvor mye sukker folk spiser og drikker.

– Samlet sett kan disse variantene kanskje forklare deler av kostholdet, sier Hertel.

Gener versus miljø

Smakspreferanser og kosthold er et komplisert og sammensatt felt og styres av mange gener, miljøfaktorer og samspillet dem imellom, sier Hertel.

Vi vet fra før at personer med en spesiell variant av et bestemt gen spiser og drikker mer sukker. Les mer om dette i denne saken på forskning.no fra 2017.

Vi vet også at selv om folk med denne genvarianten spiser mer sukker, ser det ut til at de tåler det. Les mer om det i denne forskning.no-saken.

Hertel mener det er mye viktigere å følge opp og eventuelt endre hvordan folk blir eksponert for mat med mye sukker, altså endre miljøet rundt oss.

For vi kan jo ikke endre genene våre. I hvert fall ikke ennå.

Han mener det er viktig å se på kunnskap om ernæring blant foreldre, hvordan mat blir brukt til trøstespising, hva slags matkultur som finnes i barnehage, førskole, skole og på arbeidsplasser og hvordan sukkerholdig mat blir fremstilt i media og reklamer.

Mer søtsug blant de små

Flere studier visert at barn har er mer glad i sukker sammenliknet med voksne.

Ifølge en studie som er omtalt på forskning.no, er barn programmert til å like søtsaker fordi det leder dem mot mat med mye energi.

– Smakspreferansen for søtt avtar med alderen, sier Hertel.

– Men selve søtsuget består nok av flere komponenter, som preferanse for søtt, belønningsmekanismer, en rekke andre fysiologiske responser og etablerte vaner og kostholdsmønstre, sier han.

Ifølge Hertel er barn også mer glad i salt.

Når det gjelder de andre smakene, som surt, bitter og umami, er det ingen forskjell på barn og voksne.

Referanse:

Linda Eriksson: Oral microbiota in relation to host traits, environment, and dental caries. Doktorgradsavhandling ved Umeå universitet. Mai 2020. ISBN: 978-91-7855-260-3.

Les også

Fedme-gener senket forbrenningen