Slik ser en kunstner for seg at Lystrosaurus så ut i øyeblikket da vulkanene brøt ut, og masseytryddelsen var i gang.

«Den store døden» kan ha tatt mye lengre tid på land

Den verste masseutryddelsen i jordas historie kan ha gått hurtig i havene, men tregere på land.

Den kalles dramatisk nok «The Great Dying». For rundt 252 millioner år siden gikk livet på jorda gjennom en katastrofal masseutryddelse.

I løpet av relativt kort tid forsvant over 80 prosent av alt livet i havet. På land forsvant opp mot 90 prosent av alt det firbeinte livet som trasket rundt her.

Årsaken er ikke helt klar, men flere bevis peker mot de sibirske trappene - vulkanske formasjoner i dagens Sibir i Russland. Svært voldsomme vulkanutbrudd kan ha skapt klimaforstyrrelser og -endringer over hele verden. Du kan lese mer om bevisene for denne hendelsen på forskning.no.

Det kan også ha vært flere masseutryddelser som sammen bidro til det enorme tapet av arter.

Dette kan ha ført til en drivhuseffekt som løp løpsk og kraftig forsuring av havet, som dermed endret forutsetningene for livet her, ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet PNAS.

Dette kalles også perm-trias-utryddelsen, altså mellom tidsperiodene perm og trias.

Trilobittene er blant dyrene som forsvant i denne masseutryddelsen i havet.

En lang historie

En forskergruppe har nå undersøkt et stort sett fossiler fra denne tiden, fra Karoo-området i Sør-Afrika. Her er det nesten 600 fossiler av landlevende dyr fordelt over en lang tidsperiode på nesten fire millioner år, som krysser perm-trias-grensen.

Selv om det er usikkert, mener forskerne at de ser noen mønstre i disse fossilene, som kan si noe om hvordan massedøden utviklet seg blant landlevende dyr.

Og de amerikanske og sør-afrikanske forskerne mener denne massedøden kan ha tatt mye lengre tid enn i havene. Svært mange av organismene i havet kan ha dødd ut i løpet av en 100 000 år lang periode, mens forskerne bak den nye studien mener land-fossilene forteller at det tok en million år på land.

Endringene forskerne ser i denne store samlingen fossiler gikk altså mye treigere.

Dette er ekstremt lenge siden, og fossilene inkluderer arter som tilhører slektslinjer som ble borte for lenge siden. Et eksempel er Diconodonter, en stor gruppe landlevende dyr som ble kraftig redusert av massedøden.

Et annet eksempel er Lystrosaurus, en tidlig pattedyr-slektning som klarte seg best gjennom masseutryddelsen. Dyret var på størrelse med en hund, og var svært utbredt.

Andelen Lystrosaurus økte gjennom denne perioden, som reflekterer funn fra andre steder, om at dette dyret taklet massedøden bedre enn noen andre dyr.

Forsinkede effekter?

Men selve utdøingen gikk altså mye treigere på land, ifølge disse forskerne. Hvorfor det var sånn er mer uklart, men det kan være snakk om forsinkede effekter i økosystemene, som slo hardere til i havet først. Det kan også ha slått ut forskjellig på forskjellige plasser på jorden.

Nylig ble det publisert en studie om hvordan regnskogen i Sør-Amerika endret seg som følge av en annen, mer kjent masseutryddelse: Asteroidenedslaget som tok knekken på dinosaurene for rundt 65 millioner år siden.

Referanse:

Viglietti mfl: Evidence from South Africa for a protracted end-Permian extinction on land. PNAS, 2021. DOI: 10.1073/pnas.2017045118. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS