Plastsøppel må stoppes før de ender i havet ifølge forsker. På stranden Costa del Este ved Panama City sliter man med å rydde opp plastsøppel.

Plast i havet: Forsker mener vi må fokusere på de store plastbitene

Overvåkning og rydding av plastsøppel på havoverflaten er bare en liten del av løsningen. Svensk forsker mener vi må fokusere på de store plastbitene.

I en ny studie gjort av Therese Karlsson ved Göteborgs universitet ble små plastbiter sluppet løs i havet for å se hvor de ble av.

De fleste av plastbitene ble skylt opp på strender nær området der plasten ble sluppet ut.

Ifølge studien fant Karlsson ut tre ting: Plast som flyter ender ofte skylt opp på strender nær utslippskilden, store plastbiter deler seg opp fortere og fortere i havet og plast ender til slutt som oftest med å synke fordi plasten mister sin evne til å flyte med tid og slitasje.

Karlsson mener dette får konsekvenser for hvordan vi skal løse problemet med havsøppel. Mye av plasten som ender i havet synker eller ender altså opp på strender. Da blir overvåkning og rydding av plastsøppel på havoverflaten bare en liten del av løsningen.

Må stoppe plasten før den ender opp i havet

Plast som ender på havbunnen eller har blitt smuldret opp til mikroplast vil være veldig krevende å rydde opp. Vi bør derfor fokusere på tiltak som hindrer plast til å ende opp i havet, ifølge Karlsson.

Hun skriver i studien sin at det å bytte ut engangsplast med andre typer engangsmateriale sjelden er en veldig effektiv løsning. Hun peker blant annet på en studie som viser at livssyklusen til plastposer ofte har mindre påvirkning på miljøet enn for eksempel papirposer.

En kortsiktig løsning som derimot kan ha sterk påvirkning på plast forurensning er bedre avfallshåndtering.

– Vi må sette fokus på store plastbiter. Det innebærer at vi begrenser bruken av plast og samtidig forbedrer avfallshåndterings-strategier for å redusere utslipp, sier Karlsson i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

I en studie publisert i Science anslår forskere fra USA at en forbedring i avfallshåndtering på 85 prosent i de landene som forurenser mest, kommer til å redusere plastsøppel i havet med 75 prosent.

Utenom mindre søppel i havene vil en slik forbedring også ha flere positive ringvirkninger, som for eksempel mindre flom, luftforurensing, denguefeber og vannforurensning.

Karlsson peker også på avfallshåndtering er den største utgiften i de fleste byer i utviklingsland, og det er et problem at de fleste land overlater avfallshåndtering til lokal myndigheter.

Plast fra elver

I en tidligere sak fra forskning.no viser det seg at bare et fåtall elver står bak mye av verdens plastsøppel som ender i havet.

Kart over elver med høy utslipp av plastsøppel

Forskerne analyserte plastsøppel både i elver og i landskapet omkring dem. Slik mener de å ha klart å spore opprinnelsen til mye av plasten som renner ut i verdenshavene, både mikroplast og større ting som plastflasker.

Sviktende avfallshåndtering

– At mye av plasten i havet kommer fra disse ti elvene er ikke overraskende, sa Martin Wagner, førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim, til forskning.no i 2018.

Wagner har selv forsket mye på plastforurensning. Han også har vært tydelig på at dersom vi vil gjøre noe med plastforurensningen i havet, så må vi rette blikket mot bestemte land og områder.

NTNU-forskeren er også opptatt av at vi sikkert kan gjøre en del i Norge og Europa – men tiltak som virkelig monner må land som Kina og India stå for.

– Mye av løsningen på plastproblemet i havet ligger i landområdene rundt disse store elvene i Asia og Afrika. Der er kilden til plastsøppelet. Mye handler om sviktende håndtering av avfall, sier Wagner.

Men forskere sliter med å finne ut hvor mye plast det egentlig er i havet, og hvor plasten kommer fra. Det kan du lese mer om i denne saken på forskning.no.

I en NTB-sak på forskning.no fra i fjor sier havforskeren Laurent Lebreton at oppfatningen om at 80 prosent av plastsøppelet i havet kommer fra land ikke stemmer. Han sier blant annet at forskerne finner svært mye fiskegarn i åpent hav, blant annet nord i Stillehavet.

– Alle snakker om å redde havene ved å slutte å bruke plastposer, sugerør og engangsemballasje. Det er viktig, men når vi drar ut på havet, er det ikke nødvendigvis hva vi finner, sier han i denne saken.

Referanser:

Karlsson, Therese. (2019). Sources and fate of plastic particles in northern European coastal waters. Researchgate, hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/337973379_Sources_and_fate_of_plastic_particles_in_northern_European_coastal_waters

Jambeck, J. R., Geyer, R., Wilcox, C., Siegler, T. R., Perryman, M., Andrady, A., Narayan, R. & Law, K. L. (2015). Plastic waste inputs from land into the ocean. Science, 347(6223), 768-771.

Lebreton, L., van der Zwet, J., Damsteeg, J. et al.(2017). River plastic emissions to the world’s oceans. Nat Commun (8, 15611), doi:10.1038/ncomms15611

Powered by Labrador CMS