Undervannsrobototen Blueye Pioneer kan filme helt ned til 150 meter dybde. (Foto: Jonas Follesø)
Roboter revolusjonerer havet
FORSKEREN FORTELLER: Vi har startet en forbløffende oppdagelsesreise som gjør at lærebøker og etablerte teser må omskrives når det gjelder grunnleggende forståelse av marine økosystemer og livet i polhavet.
Ny banebrytende teknologi innen marin robotikk og integrerte operasjoner med småsatellitter, droner, ubemannede båter, undervannsfarkoster, skip og bøyer flytter komma når det gjelder effektivitet i marin kartlegging og overvåkning. Tilsvarende reduseres kostnader for datafangst betydelig når havet skal digitaliseres.
Nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser og industri skapes i de blå næringene og i marin forvaltning ved satsning på muliggjørende teknologi og ny kunnskap.
Den blå økonomien
Norge er en stormakt til havs, og den blå økonomien med de tre store næringene olje og gass, maritime, fiskeri og havbruk utgjør en vesentlig del av norsk verdiskapning.
De blå næringene er et «supercluster» som fornyer seg og overfører kompetanse seg i mellom. Nye næringer som offshore fornybar energi, marine mineraler, marin vitenskap og forvaltning, ny kystinfrastruktur og konsepter for fjordkryssing gir nye mulighetsrom. Globale behov for energi, mat, rent vann, mineraler og transport/logistikk skaper enorme muligheter for havnasjonene, inkludert Norge.
Like klart som havets betydning for verdiskapning, kommer også ansvaret for kunnskapsbasert forvaltning og bærekraft. Som stormakt i polområdene har Norge et stort ansvar. Vi kan ennå knapt nok forstå havets betydning for livet på jorden. I nordområdene er et nytt arktisk hav i ferd med åpne seg, og det foregår det en «krig» mellom de varme atlantiske og de kalde polare økosystemene. Vi kjenner ikke rekkevidden av dette når det gjelder betydningen for fiskeriene, miljø og klima. Dette handler om både verdier og verdiskapning for Norge.
Kunnskap trengs og det trengs fort.
Supernova
For noen år siden møttes teknologene fra NTNU AMOS – ett av Norges forskningsråds sentre for fremragende forskning – sine likesinnede naturvitere ved UiT Norges Arktiske Universitet. Det sa pang! Globale utfordringer, men også nye muligheter fikk en ny dimensjon gjennom tverrfaglig samarbeid.
Etter systematisk forskning med vitenskapelige tokt i havområdene utenfor Norskekysten, var vi klare for å oppdage mysteriene i polhavet i den mest krevende tiden av året, i selve polarnatten. Utrustet med avansert teknologi som undervannsroboter og måleutstyr startet vi en forbløffende oppdagelsesreise når det gjelder grunnleggende forståelse av marine økosystemer i polhavet.
Det var ikke slik vi trodde og hadde lært.
Teknologi for ekstremt miljø
Den tverrfaglige utfordringen mellom teknologi og naturvitenskap i ett av verdens mest ekstreme miljø fordrer utvikling av teknologi og metodikk med ekstreme ferdigheter. Sammen med ledende norske utstyrsleverandører og forskningsmiljøer utvikler AMOS ny teknologi.
Denne konstellasjonen leder til at nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser skapes. Her fødes neste generasjon høyteknologiindustri og kunnskapsmiljø. Så langt har fem nye selskaper blitt etablert.
Slangeroboten fra Eelume er utviklet for å bedrive inspeksjon og vedlikeholdsarbeid på installasjoner i havdypet. I 2019 testes den ut på sin første jobb på Åsgårdfeltet. Slangeroboter vil senke kostnadene og bedre sikkerheten for arbeid i slike vanskelig tilgjengelige områder.
Blueye Robotics er en undervannrobot utstyrt med lys og kamera, designet for forbrukermarkedet. Den henter opp visuell informasjon fra havet på en lite kostnadskrevende måte. Oppdrettsnæringen er svært interessert i denne teknologien for å overvåke anleggene.
D•ICE tech har utviklet en metode for å hindre ising på droner. Det gjør at vi vil kunne bruke droner i blant annet kartlegging av vanskelig tilgjengelige nordområder med kaldt og røft klima.
Scout utvikler en drone som skal bedrive automatisk skipsinspeksjon for å lete etter rustskader og sprekker. Dette gjøres i dag med en drone som styres manuelt, og som krever meget dyktige dronepiloter. Med den nye, selvstyrte dronen blir kostnadene lavere og datainnsamlingen bedre og sikrere.
Norwegian Subsea utvikler avanserte bevegelsessensorsystemer for bruk i undervannsoperasjoner ved bruk av avanserte algoritmer og sensorer. Disse brukes for eksempel til presisjonsmåling av konstruksjoner som installeres på havbunnen slik at konstruksjonene lander der de skal og på ønsket måte.
Inspirert av Silicon Valley
Det er altså ikke en motsetning mellom grunnleggende forskning og innovasjon/verdiskaping. Snarere tvert i mot. Inspirert av kunnskapsmiljøer i Silicon Valley og Boston i USA, har vi satt i system innovasjon basert på spissteknologi og ny, spisset tverrfaglig kunnskap. Det har gitt en ny retning både for utdanning, forskning og innovasjon innenfor maritim teknologi.
Vi ser at med en langt mer strategisk bruk offentlige anskaffelser til pilotering av ny teknologi vil vi både øke kvalitet og redusere kostander i marin forskning og forvaltning. Ved en storstilt satsning på spissteknologi og kunnskapsutvikling fra luft- til havrom kan Norge forsterke sin rolle som stormakt til havs. Vi vil akselerere oppbygging av fremtidsrettede industri arbeidsplasser i Norge ved at teknologer jobber tett med brukerne.
Her har vi bokstavelig et hav av muligheter, men det haster før andre tar den posisjonen.
