Svenske forskere har sett på hvordan det går med torsk og andre fiskearter i verneområder.

Fiskeforbud førte til tre ganger mer fisk og hummer, og de vokste seg større

Fiskebestanden tok seg raskt opp i vernede svenske havområder.

Forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet har undersøkt hva som har skjedd i områder som har vært stengt for fiske.

Slike soner er det få av i Europa. I Sverige er 1 prosent av havet og kysten vernet mot fiske. Likevel har de størst andel av slike områder i Europa, sier Ulf Bergström i en pressemelding.

Han er forsker ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU).

Forskerne har sett på åtte områder med fiskeforbud i svenske havområder. De fleste har vært stengt i minst ti år.

Rapporten viser at det raskt har blitt flere og større fisk i disse sonene.

– Etter fem år er bestandene i gjennomsnitt tre ganger større i nullfiskeområdene sammenlignet med tilsvarende områder hvor fisket har fått fortsette, sier Bergström.

– Effektene fortsetter å øke når områdene har vært beskyttet lenger.

Kan bidra til å bygge opp truede bestander

De åtte områdene lå i Skagerrak eller Kattegat og i Østersjøen.

Forskerne så blant annet på hvordan det hadde gått med flyndre, torsk, hummer, abbor, gjedde og sik.

I gjennomsnitt økte bestandene med 2,6 ganger etter tre år og 3,8 ganger etter seks år.

Det ble også flere eldre og større individer i de fleste områdene.

– Dette fører til en økning i reproduksjonen i nullfiske-sonene, noe som kan ha positive effekter på omkringliggende områder hvor fisket fortsetter, sier Bergström.

– På den måten kan nullfiske-områder bidra til å bygge opp truede fiskebestander og bidra til et mer stabilt fiskeri på sikt.

Forskerne skriver at det gjerne fiskes etter den største fisken. Det kan påvirke evolusjonen til fisken, slik at fisk som vokser sakte og blir tidligere kjønnsmoden har bedre sjanse for å få spredd genene sine.

Nullfiske-områder kan være en buffer mot dette. I disse områdene kan fiskene ha en mer naturlig alder og størrelse.

Endringer blant andre arter

Forskerne så også på endringer i økosystemet i noen av områdene.

De så noen eksempler på skifter i økosystemet på grunn av flere rovfisk og at bunntrålingen hadde stoppet.

Rovfisk kan spise mer småfisk og krabber. Det gjør at det blir flere små beitende krepsdyr og skalldyr som kan holde trådalger i sjakk, ifølge pressemeldingen.

Hvis det blir for mye trådalger, legger de seg som et teppe over tare og ålegress under vann og kveler det. Det er ikke bra for økosystemet. Dette begynner å bli et problem langs norskekysten, følge et innlegg i Aftenposten.

Fisk er ikke bare avhengige av gode leveområder. De hjelper også til med å holde miljøene der friske, sier Bergström.

Ikke alle hentet seg inn

Forskerne fant også eksempler på fiskebestander som ikke klarte å hente seg inn i nullfiskeområdene.

Det gjaldt de to områdene med torsk. I Kattegat ble den positive trenden snudd da regelverk ble myket opp, slik at fangsten av torsk økte utenfor verneområdet.

I Havstensfjorden var det fremdeles lite torsk etter tolv år med vern. Forskerne tror det har å gjøre med at bestanden var sterkt redusert da vernet begynte, og det kan ta lengre tid før resultatene kommer.

I to verneområder langs Østersjøkysten begynte bestander av fisk å minke når det ble mer sel og skarv.

To områder ble gjenåpnet for fiske etter fem år. Da forsvant de positive effektene raskt, og bestandene gikk tilbake til samme nivå som før fiskeforbudet til tross for at områdene ble stengt for fiske i gytetiden.

Dette viser at permanent stengning kan være nødvendig for at de positive effektene skal vare, skriver forskerne.

– Grundig rapport

Tonje Knutsen Sørdalen er marinøkolog ved Universitetet i Agder. Hun forsker på krepsdyr og fisk i og utenfor verneområder.

Hun synes den svenske forskningen er interessant.

– Det er en grundig og omfattende rapport. Den oppsummerer kunnskap som baserer seg på flere tiår med forskning på effekter av vern i Sverige, skriver Sørdalen på e-post til forskning.no.

Har ett område med fiskeforbud i Norge

I Norge har vi bare ett område hvor det er helt forbudt å fiske. Det ligger i Tvedestrandsfjorden.

– Her foregår det mye forskningsaktivitet for å forstå effekter av vern, forteller Sørdalen.

I tillegg har vi litt over 50 fredningsområder for hummer langs norskekysten. Her er det forbudt å fiske med stående redskaper som teiner, ruser og garn.

I praksis betyr det også at krabbe og de mindre leppefiskene er fredet, forteller Sørdalen.

– Kysttorsken i sør er under hardt press, så noen rettede tiltak har kommet de siste årene, fortsetter hun.

Det er for eksempel forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og forbud mot alt fiske i 14 områder på Skagerrakkysten når torsken gyter.

Svarer godt på strengt vern

Sørdalen forteller at vi i Norge har en del kunnskap om korttidseffekter av vern på enkeltarter. Da arter som torsk, leppefisk, hummer og ørret.

– Alle artene vi har sett på responderer veldig godt på strengt vern.

– For eksempel har fangstene av hummer hatt en økning på 142 prosent etter 14 år med fredning i hummerreservatene.

Forskere har også sett at valg av make endrer seg hos hummer. Det er fordi hunner får velge blant flere og større hanner i reservatene. I områder utenfor må de ta til takke med mindre hanner.

Større klør og raskere vekst

I Norge har forskerne også sett at det skjer andre ting i hummerreservatene.

– Vi har vist at klostørrelsen til hanner er 8 prosent større i fredningsområdene enn i områder hvor det foregår hummerfiske.

Sørdalen har også deltatt i forskning som viste at hummeren vokser raskere i fredningsområdene enn hummer på utsiden.

– Det går litt imot en etablert tanke rundt verneområder fordi konkurransen om mat jo vil øke med økt tetthet. Sult fører til lavere vekst.

I studien fra Sverige rapporteres det om liknende funn hos gjedde, ifølge Sørdalen.

– Det viser at dette nok er en mer vanlig effekt av vern fra fiske enn man tidligere har trodd.

Det er litt over 50 fredningsområder for hummer langs norskekysten.

– Den beste formen for verneområder

Vi har enda lite kunnskap fra Norge om hvordan vern påvirker økosystemet, ifølge Sørdalen.

Likevel er hun tydelig på at det hadde vært lurt å opprette flere nullfiske-områder i Norge.

– Definitivt et rungende ja. Nullfiskeområder er uten tvil den beste formen for verneområder.

– Vi må snakke mer om at vi ikke kan forvente store positive ringvirkninger av vern om ikke vernet utøver sin fulle hensikt – full fredning av alle arter og leveområder innenfor de tiltenkte områdene.

Et nettverk av mange nullfiskeområder kan vise seg å være det beste restaureringstiltaket og investeringen vi gjør for økosystemene langs kysten og til havs, mener Sørdalen.

Referanse:

Ulf Bergström m. fl.: «Long-term effects of no-take zones in Swedish waters», Sveriges lantbruksuniversitet, 2022.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS