Naturen har gjort seg mer flid med visse arter enn andre.

Naturens utrolige overlevere:
Disse dyrene nekter å dø

Kampen om overlevelse har gjort at de fleste dyr kan tåle livets strabaser, men visse barske organismer har tatt ett skritt videre.

Å tilbringe en vinter i en frossen sjø uten oksygen, å bruke flere dager nedsenket i ren alkohol eller å bli spent fast til siden av en romrakett og fly en runde rundt jorden ...

Det høres ikke akkurat ut som en fest, men det finnes dyr som kan overleve i forhold som ville drepe de fleste andre.

Det evolusjonære kappløpet på jorden, som har vart i flere milliarder år, har produsert noen ekstremt seiglivede organismer. Vi skal nominere naturens villeste overlevere.

Man må jobbe hardt for å drepe bjørnedyr.

Bjørnedyrene – overlevelseskonger

De ubestridte herskerne av overlevelse er uten tvil de mikroskopiske bjørnedyrene, også kjent som tardigrader.

– Bjørnedyrene overgår alt her på jorden, konstaterer Reinhardt Møbjerg Kristensen, professor emeritus ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark.

– Bjørnedyrene er overalt her på jorden. Man regner med at de oppsto allerede i prekambrium, for mer enn 600 millioner år siden, forteller Kristensen.

Bjørnedyrenes hemmelighet er at de kan gå i «anhydrobiose», en slags dvale der de tørker inn og mister nesten all kroppsvæske (fra 85 prosent til 3 prosent). I denne tilstanden kan bjørnedyrene leve nesten uten oksygen og tåle store mengder radioaktiv stråling. De tåler dessuten å bli frosset ned i årevis.

– De er frosset ned det meste av livet, så lever de opp 2–3 uker, og så fryses de ned igjen.

Kristensen forteller at bjørnedyr finnes i nesten alle typer miljøer, fra fjelltopper til 8 kilometer under havoverflaten og til og med i hull dypt nede i innlandsisen på Grønland. I tillegg har bjørnedyr overlevd en tur på siden av en romrakett.

Pansermiddene er i slekt med edderkopper og finnes nesten overalt, fra næringsrik skogbunn til golde områder i Arktis.

Midd med solid panser

En type hardføre pansermidder, av ordenen Oribatidae, har løst frostproblemet uten å la seg tørke ut.

– Pansermiddene blir i stedet underkjølt. De unngår isdannelse, men tåler de samme lave temperaturene, forteller Martin Holmstrup. Han er professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet.

– Det betyr at kroppsvæskene kan holde seg flytende selv om temperaturen er langt under frysepunktet. De tåler ikke at det dannes is i kroppen, men unngår det selv om temperaturen kanskje er minus 40 eller 50 grader.

Som et eksempel på pansermiddenes dødsforakt kan man i denne Twitter-meldingen se hvordan en engelsk forsker oppdaget en pansermidd i en jordprøve. Den hadde overlevd å ha blitt sentrifugert to ganger ved 3000 omdreininger per minutt, «druknet» i alkohol og oppbevart i et kjøleskap i månedsvis.

En del av trikset er at pansermidd kan kapsle inn forkroppen i sin pansrede bakkropp, derav navnet.

– Pansermidd har et en tykk «kutikula» som er forsterket og dermed også ganske vanntett, sier Martin Holmstrup. Det gjør at midden kan overleve i ekstremt tørre miljøer uten at de tørker inn.

– De tåler både lave temperaturer og uttørking, forklarer Holmstrup.

Sumpskilpaddeunderartene rødøret terrapin (Trachemys scripta elegans) og guløret terrapin (Trachemys scripta scripta) er invasive arter i det meste av verden.

Sumpskilpaddene holder pusten i månedsvis

Skilpadder er kanskje ikke de første dyrene du tenker på når du tenker på tøffinger, men to underarter av sumpskilpadder har vist seg å kunne tåle litt av hvert.

– Blant virveldyrene er de noen av de tøffeste, forteller Tobias Wang, professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet (AU).

I tillegg til å «tåle nesten hva som helst» har disse sumpskilpaddene en evne som setter dem i særklasse: I motsetning til de fleste andre virveldyr, som bare kan overleve i noen få minutter uten oksygen, kan sumpskilpaddene klare seg uten oksygen i månedsvis.

– De overvintrer under isen om vinteren i de nordamerikanske sjøene der de ligger uten oksygen og tåler en kraftig forsuring, sier Wang.

Uten tilførsel av oksygen stiger melkesyrenivået i kroppen, både hos mennesker og skilpadder, og etter flere måneder vil det føre til en bombesikker død. Men sumpskilpaddene har løsningen.

– Syren blir rett og slett bufret av skjoldet, som reduserer pH-fallet, forklarer Wang.

Men det er verken sumpskilpaddene eller bjørnedyrene som tar førsteplassen når det kommer til å holde pusten.

Korsettdyrene lever hele livet uten oksygen

Måneder uten oksygen er en ting. En livstid uten oksygen er noe helt annet.

Korsettdyrene, Loricifera, er mikroskopiske havdyr som lever mellom sandkornene på havbunnen og finnes verden over, også 8 kilometer under havoverflaten.

Men i Middelhavet, i et område som kalles L'Atalante-bassenget sør for Kreta, finnes en undersjøisk sjø av flytende salt. Et helt oksygenfritt miljø der man mot all forventning har oppdaget tre arter av korsettdyr med en helt spesiell egenskap.

Disse korsettdyrene har, som de eneste kjente flercellede dyrene på kloden, tilpasset seg et liv helt uten oksygen. Selv havdyr som fisk trenger oksygen, som de tar opp gjennom vannet.

Korsettdyrene er oppkalt etter skjoldet som omgir kroppen.

– Det burde jo være umulig, forteller Reinhardt Møbjerg Kristensen. Han forteller at disse dyrene har skiftet ut mitokondriene, som er de strukturene i cellene som står for oksygenopptak.

– Korsettdyrene har skiftet ut mitokondriene med hydrogenbakterier som de tar opp i seg.

Kristensen oppdaget og beskrev korsettdyrene i 1983, og han forsker fortsatt på dem.

Vitenskapen vet fortsatt veldig lite om korsettdyrene, som ser ut til å ha en kompleks biologi, og de oksygenfrie variantene som har oppstått relativt raskt i den evolusjonære kalenderen utfordrer antakelsene våre om hvordan dyr utvikler seg:

– Det er helt fantastisk hvor raskt det har gått. Det har ikke gått mer enn 70 millioner år siden Middelhavet åpnet, så antakelsen om at evolusjonen tar flere hundre millioner år er feil. Det kan gå mye raskere, avslutter Kristensen.

Korsettdyrene er bare mellom 0,05 og 0,7 millimeter lange. Her ser vi et eksempel som er forstørret 25 000 ganger i et elektronmikroskop.

Naturen er selvfølgelig mye mer mangfoldig enn det vi kan fortelle om i en kort artikkel. Den har produsert langt flere ville overlevere enn det som finnes på denne listen, som bare gir noen eksempler.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS