– Du kan stille deg selv spørsmålet: Hvordan ønsker du å eldes?

Carl-Johan Boraxbekk er professor i kognitiv nevrovitenskap ved både Universitetssykehuset i København og Umeå universitet i Sverige. Jobben hans er å forske på hvordan hjernen vår påvirkes av aldring.

Det er et felt vi etter hvert begynner å vite mer og mer om. Med alderen krymper hjernen, hukommelsen svikter og noen av oss ender opp med å bli demente.

Men heldigvis kan vi være med å styre hvordan hjernen endrer seg med alderen.

Store undersøkelser har vist at mennesker som er aktive, kan opprettholde hjernefunksjonene sine i flere tiår lenger enn dem som ikke trener.

Skiløpere hadde mindre risiko for demens

Boraxbekk trekker fram en svensk studie hvor forskerne så på deltakerne av det tradisjonstunge skirennet Vasaloppet som er 90 kilometer langt. 200 000 personer som hadde deltatt i rennet over en 20-årsperiode ble fulgt.

Det viste seg at skiløperne hadde omkring 50 prosent mindre sannsynlighet enn kontrollgruppen – altså helt vanlige folk som ikke går kjempelange skirenn – for å utvikle vaskulær demens. Det er en type demens som skyldes endring i blodsirkulasjonen i hjernen.

Noe av det vi har lært om hjernen, kommer fra dyrestudier:

– Dyr viser oss at fysisk aktivitet øker blodtilførselen til hjernen, øker antallet blodkar og bidrar til nye nevrologiske koblinger, sier Boraxbekk.

Studier på mennesker viser også at hippocampus, den sjøhest-lignende delen av hjernen som blant annet bidrar til hukommelse og ny læring, i noen tilfeller vokser ved fysisk aktivitet.

Selv om vi har lært mye, er det fortsatt mye om hjernen som er ukjent. Derfor skal noen av verdens fremste hjerneforskere dykke dypt ned i hvordan hjernen utvikler seg hele veien fra krybbe til grav.

Boraxbekk er en del av det store europeiske forskningssamarbeidet LifeBrain. Prosjektet spenner seg over åtte land, deriblant Danmark, Sverige og Norge.

– Vi forsøker å forstå de underliggende nevrale mekanismene enda bedre. Jo bedre vi forstår dem, desto bedre råd kan vi gi, og desto mer kan vi tilpasse rådene til hvert individ, sier Boraxbekk.

Helseeffekten gjelder ikke for alle

Hans forskerteam av nevrologer, fysiologer, kardiologer og fysioterapeuter er i gang med å se på hvordan trening påvirker hjernehelsen. Hva er det egentlig som skjer med hjernen din når du er ute og jogger? Når gir trening en god effekt på hjernen din og når gjør det ikke det?

– Trening gir positive helseeffekter for hjernen, men ikke for alle og ikke hele tiden, sier han.

Det finnes nemlig ingen garantier, forklarer han. Selv aktive personer, med godt kosthold og et rikt sosialt liv som også er klassiske faktorer som fremmer god hjernehelse, kan bli demente.

– Dette er viktig. Det er ikke bare å begynne å løpe og forvente at det hjelper for alle. Vi ser en stor individuell variasjon. Kanskje har du et genetisk oppsett som gjør det spesielt nødvendig for deg å trene for å holde hjernen din frisk gjennom livet, mens andre slipper billigere unna.

– Det budskapet savner jeg litt i mediene og i populærvitenskapen. Der ser vi nesten aldri dette nyanserte bildet, sier Boraxbekk.

Tredemøller på jobb fungerte dårlig

Mennesker er komplekse vesener. Det er ikke alltid endringer i hverdagen vår får virkningen vi hadde håpet på.

Professoren fikk 40 overvektige svenske kontorarbeidere til å bruke minst én time av hver arbeidsdag til å gå på en tredemølle mens de jobbet ved datamaskinene sine.

Dette holdt de på med i over et år. Funnene ble publisert i tidsskriftet The Lancet.

– Treningen i arbeidstiden førte til at kontorarbeiderne beveget seg enda mindre etter jobb, og vi fant faktisk nesten ingen effekt av tredemøllene. Det er spennende med aktive kontorer, men vi må se på helheten, sier han.

– Det er utrolig komplisert, dette å røre på seg.

Trening kan fungere som en altmulig-pille

Hjernens kompleksitet er likevel trolig en dårlig unnskyldning for å legge treningsskoene på hylla.

Ole Petter Hjelle er lege, forfatter, hjerneforsker og førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har i flere år prøvd å hale nordmenn opp av sofaen. For noen år siden vakte han oppsikt da han begynte å arrangere faste fellestreninger med sine pasienter.

– Så godt som alle hjernens områder styrkes når vi er i bevegelse, sier forskeren.

Han ramser opp en smørbrødliste av gunstige virkninger fysisk aktivitet har på hjernen din:

Det reduserer risikoen din betydelig for demens, depresjon og diabetes type 2. Det gjør deg sannsynligvis mer intelligent, mer oppmerksom og mindre stresset. Kort sagt: Trening gir deg et lenger og bedre liv.

Hadde trening vært en fysisk pille, mener Hjelle, hadde alle tatt den.

Men hvilken dose skal vi ta av pillen? Hvor mye må vi egentlig trene for å oppnå alle disse fordelene? Ikke så mye som man kanskje skulle tro.

30 minutter tre dager i uken

– Jeg får spørsmål fra pasientene mine om det finnes noen gullstandard for treningen. Et godt kompromiss mellom innsats og gevinst, som jeg tror de fleste kan klare, er å mosjonere 30 minutter tre ganger i uken, slik at du blir litt svett og andpusten. Da henter du ut mesteparten av de potensielle helsegevinstene ved fysisk aktivitet, sier han.

Helsegevinsten øker jo mer du trener, ifølge Hjelle. Men kurven er ikke rettlinjet. Det betyr at selv om du trener dobbelt så mye, får du ikke doblet helsegevinst. Den aller største positive effekten kommer i starten: Fra en ikke-aktiv til litt aktiv livsstil.

Lurer du på om du trener hardt nok, har Hjelle en tommelfingerregel der også.

– Du skal bli litt svett og andpusten. Hvis du for eksempel er ute og jogger, skal du merke at du får litt problemer med å holde en samtale med den du jogger sammen med, sier han.

Typisk norsk å være lat

Kanskje er det typisk norsk å være god, men det er også typisk norsk å bevege seg lite.

Da forskere målte aktivitetsnivået hos innbyggerne i en rekke europeiske land, viste det seg at nordmenn er blant de minst aktive blant europeere. Kun belgierne er mer inaktive enn oss.

Da Statistisk sentralbyrå rapporterte om funnet for over ti år siden, skrev de at myten om spreke nordmenn står for fall.

– Tre av fire oppfyller ikke myndighetenes anbefalinger om å være fysisk aktiv i 150 minutter i uka for voksne. Mange nordmenn er flinke til å bevege seg, men den store massen er ikke det.

– Det handler nok mest om at vi er lite aktive i hverdagen. Vi er så velstående at det ikke er nødvendig å bevege oss for å komme oss noe sted, sier han.

Og vi kan neppe skylde på dataspill for barn. Vi beveger oss nemlig mindre jo eldre vi blir, ifølge Hjelle.

– Jeg hører ofte, «jeg er 75 år, det er ikke rart at jeg ikke beveger meg mye». Men jo eldre vi blir, desto viktigere bli trening. Er du 20 år og inaktiv, har det trolig ikke så stor praktisk innvirkning i hverdagen. Men er du 75 år, kan det være forskjellen på å leve et sosialt og aktivt liv hjemme i egen bolig eller bo på sykehjem, forklarer han.

Endrer skolehverdagen – så samfunnet?

De fleste vet nok at trening er godt for oss, men likevel sliter vi med å gjøre noe med det. Selv om hjernen er fullt klar over at det lønner seg å snøre på seg joggeskoene, hender det at den nekter plent.

– Det er det store paradokset. Vi vet det er viktig, men vi gjør det ikke likevel. Vi sliter med å overvinne dørstokkmila. Jeg kaller det «den late hjernen», sier Hjelle.

Hjelle mener derfor det er viktig å legge opp samfunnet slik at det blir enklere for oss å være mer aktive i våre daglige gjøremål. Vi trenger nemlig hjelp.

I Horten kommune pågår det et eksperiment der skoleelever har én time fysisk aktivitet daglig, i stedet for to i uka, som er det vanlige. De ekstra timene er ikke vanlig gymnastikk, men klassiske fag som avholdes mens elevene er i bevegelse.

Prosjektet startet opp i 2015, og elevene blir fulgt tett opp. Alt måles: kondisjon, vekt, midjemål, kolesterolnivå, trivsel og skoleprestasjoner. I tillegg til aktivitet fokuserer kommunen på godt kosthold og kompetanseheving blant de ansatte.

– Klassene har norskstafett og matterebus, og barna beveger seg mens de lærer. Vi ser allerede at elevene trives bedre, det er mindre overvekt og mye tyder på at de gjør det bedre på skolen, sier han.

Du kan lese mer om dette prosjektet i saken Lærer elevene like godt mens de hopper og løper?

Dette kan være det viktigste folkehelsetiltaket siden innføringen av røykeloven, mener Hjelle.

Og skolene er bare begynnelsen, mener han. Hele samfunnet bør legges til rette for å gjøre det lettere for oss å være mer fysisk aktiv. Det ville gitt oss en formidabel helsegevinst, både individuelt og for samfunnet, ifølge hjerneforskeren. Typiske tiltak for å få til dette er å bygge flere sykkelveier og gjøre om parkeringsplasser til grønne lunger.

– Vi kan designe samfunnet vårt slik at det blir enklere å bevege seg.

Referanser:

Oskar Hansson mfl.: Midlife physical activity is associated with lower incidence of vascular dementia but not Alzheimer’s disease. Alzheimer's Research & Therapy, 2019. Doi.org/10.1186/s13195-019-0538-4

Frida Berman mfl.: Treadmill workstations in office workers who are overweight or obese: a randomised controlled trial. The Lancet, 2018. doi.org/10.1016/S2468-2667(18)30163-4

Lisbet T. Kongsvik: Fastleger får pasientene opp av sofaen. Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 2016.

Odd Frank Vaage: Myten om spreke nordmenn står for fall. Samfunnsspeilet, 2008.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Sirkulær økonomi er like viktig som fornybar energi

• 

  Giftforskeren vil sandblåse Bergen

• 

  Hvordan kan naturen måles i penger?

• 

  Er det mulig å feire jul uten å overdrive?

• 

  Naturen er en buffer mot klima­endringene

• 

  Slik blir reisevanene våre etter pandemien

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.