Mangel på informasjon, frykt for bivirkninger, feilinformasjon og konspirasjonsteorier, samt mangel på tillit til informasjon fra myndighetene trekkes fram som årsaker som kan ha virket inn på at vaksinasjonsgraden var lavere blant innvandrere.

Vaksinedekning

En studie i Tidsskriftet Den norske legeforening i 2021 viser forskjellene i vaksinasjonsgrad mellom norskfødte, utenlandskfødte og norskfødte med utenlandskfødte foreldre. Andelen norskfødte som var vaksinert med minst én vaksinedose mot covid-19 var på 94 prosent. Andelen for utenlandskfødte var på 73 prosent og for norskfødte med utenlandske foreldre var den på 82 prosent.

Informasjon fra hjemlandet

Naima Said Sheikh er stipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU og hovedforsker bak den nye studien som også er publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening. Hun forklarer at mange innvandrere fikk informasjon om vaksinene fra hjemlandet og på sosiale medier.

– Mange av informantene sa rett ut «jeg ser ikke på norsk TV, jeg leser ikke norske aviser», så informasjonen de fikk var basert på konspirasjonsteorier og feilinformasjon fra hjemlandet.

– Det gikk blant annet ut på at kjente personer i hjemlandet døde av vaksinen, at den kunne påvirke fruktbarheten eller at det var microchips i vaksinen. Flere innvandrere er mer informert om det som skjer i hjemlandet enn det som skjer i Norge.

Det var også flere av de som var med på studien som følte at de ikke fikk god nok informasjon. Sheikh forteller blant annet at flere informanter med underliggende sykdommer hadde spurt fastlegen om eventuelle bivirkninger og om hvilken av vaksinene som var best å ta for dem.

– Noen innvandrere opplevde at leger var veldig forsiktige med å gi sånne svar. Så det var folk som ble skeptiske til vaksinen fordi de mente de ikke hadde fått noen profesjonell helserådgivning.

Mangel på tillit

Sheikh forteller til forskning.no at mange innvandrere hadde mer tillit til fastlegen og helsemyndighetene enn til politikere når det kom til informasjon om covid-19-vaksinene. Mye av informasjonen fra myndighetene ble også tolket politisk, heller enn nøytral og faglig.

– Hadde det vært noen andre eksperter eller helsepersonell som formidlet informasjon om vaksinene, så ville folk hatt en annen holdning. Det er det vi antar.

Sheikh trekker fram at det kunne hatt en positiv effekt å bruke personer fra innvandrermiljøer til å formidle faglig informasjon om vaksinene.

– Når du spør innvandrere om hvem de ser på som rollemodeller, så er det ofte innvandrere selv.

I studien kommer det fram at tilliten til norske myndigheter blant innvandrere økte da AstraZeneca-vaksinen ble tatt ut av vaksinasjonsprogrammet.

– Da fikk folk en følelse av at myndighetene passet på dem, forteller Sheikh til forskning.no.

Behov for forskning

I en artikkel publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening skriver psykolog Siv Hilde Berg at tillit hjelper oss med å ta avgjørelser. Hun forklarer videre at behovet for tillit springer ut fra en mangel på informasjon.

I den nye studien påpeker også forskerne at det at det er viktig å sikre at kunnskapsbasert informasjon om vaksinasjon kommuniseres tydelig til alle deler av befolkningen. De skriver at utilgjengelig eller manglende informasjon fra fagfolk kan bidra til spredningen av feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

Naima Sheikh vektlegger at det er behov for å forske på effekten av informasjonstiltakene myndighetene hadde under covid-19-pandemien.

– Myndighetene hadde mange forskjellige informasjonstiltak, men ingen vet egentlig effekten av dem.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Naima Said Sheikh et al.: Vaksineusikkerhet blant innvandrere under covid-19-pandemien – en kvalitativ studie. Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 28.februar 2023

Siv Hilde Berg: Helsekommunikasjon når usikkerheten er høy. Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 6.mars 2023

Kristian Bandlien Kraft et al.: Vaksinasjonsdekning mot covid-19 etter innvandrerbakgrunn. Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 20.desember 2021