Når vi skal ut på tur, velger vi klær etter vær. På kalde vinterdager må vi ta fram boblejakka, men om sommeren holder det ofte med en vindtett skalljakke. Temperaturen bestemmer. Også trærne har sine varmekrav som bestemmer hvor de kan vokse.

Varmekjære trær kan bre seg ut

Enkelte arter, som dvergbjørk, stiller lavere krav til temperaturen enn andre. Dvergbjørk kan vokse der det er kjølig gjennom hele sommeren, så lenge temperaturen i vekstsesongen er over 4,3 °C i gjennomsnitt. Varmekjære arter stiller enda høyere krav, og det er derfor bøk bare finnes i enkelte områder av landet.

Trærnes minstekrav til temperatur i årets fire varmeste måneder, juni til september, kalles tetraterm.

Varmekravet til bøk er 13,4 °C. Furu og gran er mindre kravstore og nøyer seg med 8,4 °C. Dvergbjørk kan vokse der tetratermen er 4,3 °C.

Endringer i tetraterm er relevant for skogbruket slik at de kan velge passende treslag for et framtidig klima. Forskernes bidrag har vært å beregne endringer i tetraterm for de to normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020.

Figur 1–3 viser at nyttbare treslag (fra sone med 7,5 °C) i dag kan vokse lengre inn i landet og i høyere høyder enn de kunne i perioden 1961–1990.

Varmekjære trær som bøk vil kunne trekke lengre inn i landet hvis andre forutsetninger også er til stede.

Kartene viser potensialet for skogvekst

Når du tar på en lett jakke om sommeren, er du ikke beskyttet mot en overraskende regnbyge. Både temperatur og fuktighet spiller altså inn i vurderingen av antrekk.

Sånn er det også med trær; det at temperaturkravet er oppfylt er ikke alltid tilstrekkelig for at trærne skal vokse på et sted. Tetratermen tar ikke hensyn til fuktighet, og får derfor ikke med seg begrensninger i vekstforholdene.

I tillegg kan klimaendringene øke risikoen for bl.a. tørke og/eller skadedyrangrep. I stedet viser kartene endringer i potensialet for hvor ulike typer trær kan vokse. Tetratermen har økt i hele landet, og med det øker den potensielle utbredelsen av varmekjære trær.

Hvilken type klimainformasjon behøves?

Når klimaforskere skal levere brukbar informasjon om klimaendringer til ulike interessenter, trengs det en dialog rundt hvilke data som skal leveres og i hvilket format. Derfor arrangeres det ofte interessegruppemøter for dem som vet hvor skoen trykker.

Når vi forskere ber representanter for jord- og skogbruk invitert til å ytre sine behov for data innen klimaendringer, ønsker de seg detaljert informasjon om blant annet hvordan temperaturendringer påvirker gjengroing.

Også informasjon om tørke, tæle og vind er relevant for langtidsplanlegging av landbruket i et klimaendringsperspektiv. Mye informasjon finnes allerede, men er ikke alltid gjort kjent blant praktikere i ulike sektorer.

Etter ønske fra interessegruppen listet vi opp en del nyttige verktøy på denne nettsiden.

Her finnes blant annet NIBIOs nettportal kilden.nibio.no, som presenterer informasjon fra forskjellige fagområder innen landbruket. SeNorge.no inneholder dagens tilstand for snø-, vær- og vannforhold, samt klimahistorikk og observasjoner og ble nylig lansert i ny drakt.

Hvis man er interessert i framtidige endringer i klima- og hydrologiske variable, er klimaservicesenter.no riktig portal. Her finnes blant annet framskrivninger av endringer i vekstsesong, nullgradspasseringer, middelavrenning og dager med snødekke. Faresonekart er tilgjengelige fra NVEs Temakart.

Der det ikke finnes informasjon kan prosjektene levere ulike indekser. Som et svar på brukerbehov har vi derfor beregnet tetraterm (varmekrav for ulike treslag i sommermånedene), inkludert endringer i tetraterm over tid.

I dialog med praktikere merker vi at ulike interessegrupper har ulik tidshorisont. Mange av interessentene vi klimaforskere snakker med synes at tallene vi leverer for slutten av århundret er for langt fram i tid. Skogbruket er derimot på bølgelengde med oss og har en tidshorisont på opptil 100 år.

Landskapet kler seg i sine beste trær

Selv om dagens plantede skog blir hogget før århundret er ferdig, kan naturlig skog stå i flere århundrer. For skogen tar det lang tid å flytte en generasjon med trær og å tilpasse seg nye omgivelser. Derfor er det lange tidsperspektivet viktig når skogbruket skal jobbe med klimaendringer. Endringene vi har observert så langt ventes å fortsette framover i tid.

Med temperaturøkning vil nyttbare treslag kunne vokse på større områder. Skogbruket behøver tilstrekkelig informasjon om hvordan temperaturendringer påvirker skogvekst til at de kan drive langsiktig forvaltning. Her kan vi klimaforskere gi et viktig bidrag.

Referanser

• Miljøverndepartementet (2018). « Norway’s Seventh National Communication Under the Framework Convention on Climate Change ». Regjeringen.no (engelsk). Besøkt 3. august 2022. https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/norways-seventh-national-communication-under-the-framework-convention-on-climate-change/id2598847/
• Nilsen, I. B., Eisner, S. og Heiberg, H. (2022) Databehov i landbruket – Rapport fra interessegruppemøter i prosjektene EMERALD, IMPRINT og KSS. NVE-rapport 31/2022 . https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_31.pdf
• Nettversjon av rapporten skrevet for landbruket: https://arcg.is/1CaWb0

Om forfatterne

Irene Brox Nilsen er forsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat, og er tilknyttet Norsk klimaservicesenter. Nå jobber hun i grenseflaten mellom forskere, beslutningstakere og planleggere/konsulenter, ofte i en tverrfaglig kontekst. Hun ble ferdig med PhD i hydrologi i 2017 og har undervist ved Universitetet i Oslo i flere år.

Stephanie Eisner er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Der forsker hun på sammenheng mellom skog, skogbruk og hydrologiske prosesser i landskapet, og hvordan klimaendringer vil påvirke disse prosessene. Hun fullførte PhD i miljøsystemvitenskap i 2015.