Den siste uken har et av de største samtaleemnene ombord vært koronasituasjonen i Sør-Afrika, og om vi det hele tatt kunne gå av skipet i Cape Town, og fly hjem som planlagt.

Alt dette tatt i betraktning er det kanskje ingen overraskelse for noen at vi ikke flyr hjem fra Cape Town. I stedet blir vi ombord på skipet inntil videre, kanskje hele veien til Ålborg, før vi drar hjem. Det kan være vi går i land før dette, mulighetene blir stadig vurdert, men akkurat nå vet vi ikke hva som blir endelig bestemt.

Når muligheten ble forespeilet for oss i oktober var det regnet som høyst usannsynlig, og jeg så på det som noe som ble sagt for å ikke love mer enn hva som strengt talt kunne loves. Jeg hadde ikke tenkt på det som noe som faktisk kunne skje.

Å ikke kunne dra hjem etter åtte uker på sjøen er hardt. Jeg trodde aldri at «hverdagen» hjemme i Bergen ville bli så forlokkende!

Det er lite vi kan gjøre med det, og i det minste vet vi at vi før eller senere kommer oss hjem ved å bli ombord på skipet – vi risikerer ikke å bli sittende fast i lockdown noe sted. Likevel blir det rart å dokke i Cape Town i morgen og vite at vi skulle ha vært hjemme om to til tre dager. I stedet blir det to til tre uker.

Vi er i det minste på vei hjem gjennom varmt og solfylt vær, som absolutt hjelper på stemningen!

Som best vi kan, prøver vi å se på dette som en slags sjøgående workshop. Hvem vet, kanskje jeg blir ferdig med artikkelen min innen vi kommer hjem?