Å være innefrosset i Arktis er akkurat like kult som det høres ut som. Og også like kaldt som det høres ut som.

Sammen med om lag seksti andre forskere befinner jeg meg på den tyske isbryteren Polarstern som følger strømmen og drivisen langt nord i Nordishavet. Som del av prosjektet MOSAiC studerer vi alle de forskjellige komponentene av klima og økosystem, midt i episenteret for de globale klimaendringene.

I mine øyne er naturen magisk og vakker. Alt henger sammen og alle delene har en rolle i den store helheten. Det er som et gigantisk puslespill, og derav prosjektnavnet MOSAiC.

I MOSAiC studerer vi alt fra de minste typene plankton til isbjørnen på toppen av næringskjeden. Vi studerer fysikken i havet, bevegelsen i isen og kjemien i luften. Kjennetegnet for alle våre prosjekter er at alt har en sammenheng. Endringer i havet fører til endringer i isen, som fører til endringer i økosystemene og endringer i atmosfæren, som igjen fører til endringer i havet. Slik kan vi fortsette lenge.

Får konsekvenser utover Arktis

Ting henger sammen også på en større skala. Endringer i det arktiske klimasystem fører til endringer i klima og økosystem andre steder på jorden. Det som skjer i Arktis er ikke bare viktig for isbjørnen eller torsken som bor her, men det har faktiske globale konsekvenser.

Her er oppe er et ingen dag og natt, bare dag. Vi jobber i skift og går utpå isen i små puljer for å gjøre målinger. Det har blitt en rutine etterhvert og man blir godt kjent med kollegene. Man blir som en liten familie når man lever sammen om bord på en båt så lenge. Det gøye at vi er en mangfoldig gruppe med forskere fra forskjellige nasjonaliteter og kulturer spredt på alle alderstrinn.

Til sammen er vi femten nasjonaliteter ombord. Vi lærer mye av hverandre og man knyter helt spesielle bånd når man bor og jobber på et så øde sted. Vi jobber sammen men har det også gøy på fritiden. Bordtennis, yoga, gode bøker og film holder oss opptatt om kveldene.

Vi befinner oss nå veldig nærme iskanten, ikke langt nord for Svalbard. Idag har vi tatt iskjerner og målt sammensetningen av de forskjellige lagene i sjøisen. Isen blir tynnere og tynnere hver dag nå som sensommeren slår inn for fullt.

I dag var det hele to pluss grader! Sammenlignet med–30 for bare noen få måneder siden.

Tap av sjøis

Hver sommer smelter store deler av det arktiske isdekket, og arealet dekket av is endres fra om lag fjorten millioner kvadratkilometer i mars til om lag fem millioner kvadratkilometer i september. Denne sesongvariasjonen er helt vanlig, men de siste par tiår har det totale arealet som er dekket av is gått ned dramatisk. I fjor var sommerisdekket på sitt nest laveste sidensatelitt målinger begynte i 1979, og dersom denne trenden fortsett er Arktis isfri om sommeren allerede om noen få tiår.

Arktis varmer langt raskere enn andre steder på planeten. Temperaturene klatret nesten en grad bare i det siste tiåret. Med dagens hastighet på klimagassutslipp, er Arktis på vei til å varmes opp om lag fire grader årlig i gjennomsnitt, og sju grader om høsten ved midten av dette århundret.

Tap av sjøis er ikke den eneste endringen vi ser i Arktis. Klimaendringene fører også til drastiske istap på land, akselererende permafrost-tining, økende antall skogbranner og tidligere start på vårsesongen.

Konsekvensene av den arktiske oppvarmingen har allerede vært utbredt, men det vil trolig merkes mer langt utenfor høye breddegrader i nær fremtid.

Sjøisen har en veldig høy albedo. Det vil si at den reflekterer det meste av solstrålingen. Havet har lav albedo, det er mørkt og absorberer det meste av solstrålingen. Når havets beskyttende lokk smelter, kommer mer sollys ivannet og forårsaker mer oppvarming, noe som fører til enda mer istap, en tilbakekoblingsmekanisme. Denne mekanismen er kjent som is-albedoeffekten.

Tap av sjøis og arktisk oppvarming kan også føre til mer ekstremvær på lavere breddegrader. Disse ekstremværhendelsene kan for eksempel inkludere hetebølger, tørke, flom og kuldebølger på vinteren.

Selv om det er et tema for debatt blant forskere, antyder noen studier at arktisk oppvarming gjør jetstrømmen svakere, slik at kald polar luft når lengre sør, og varm luft strekker seg nordover.

Vårveksten kommer tidligere

Havstigning er en annen forestående bekymring. Arktisk landis, spesielt det tykke isdekket på toppen av Grønland, tiner raskere enn dagens klimamodeller antyder, og kan heve havnivået betydelig i de neste tiårene. Permafrosten i Arktis tiner også mye raskere, og dette fører til økteutslipp av den potente klimagassen metan som igjen fører til mer globaloppvarming.

Flere nye studier viser også at intensiteten på skogbrannene øker kraftig når jordsmonnet tiner og tørker ut. I mellomtiden endrer også oppvarmingen timingen på Arktis sin sesongklokke.

Vårveksten kommer tidligere og tidligere, noe som betyr at dyrene på tundraen, som for eksempel reinsdyr, ankommer sitt årlige fødselsområde etter at plantene de spiser har passert sin ernæringstopp. Blomster åpnes før insektene som pollinerer dem kan komme dit, og trekkfugler går glipp av den frodige våren. Disse skiftene går raskere og raskere og kan ifølge FNs klimapanel (IPCC) i fremtiden overstige økosystemenes evne til å tilpasse seg.

Alt i alt er det tydelige tegn på at endringer i det arktiske klimaet har store konsekvenser, både for økosystemene lokalt, men også for vær, klima, flora og fauna andre steder på kloden.