Medan eg skriv dette, sit eg i karantene i Bremerhaven i Tyskland. I august bordar eg den russiske isbrytaren Tryoshnikov for å møte det tyske forskingsskipet Polarstern ein stad rundt Svalbard og Framstredet.

Eg er deltakar på den siste mannskapsrotasjonen til MOSAIC, ein internasjonal ekspedisjon der Polarstern i løpet av eit heilt år driver gjennom Arktis. Målet er å sjå på endringane i Arktis som følgjer av klimaendringane, i atmosfære, i havet, i sjøisen, og for det biologiske.

Som følgjer av klimaendringane og den atmosfæriske oppvarminga smeltar sjøisen, og 2020 vil mest truleg bli ein ny rekord for utbreiinga av sjøis i September.

Polarstern starta ferden sin i oktober 2019, på den siberiske sida av Arktis, og dreiv med eit isflak til seint i juli, då flaket braut opp i småbitar i Framstredet!

Rotasjonen på mannskapet skjer kvar andre til tredje månad, og vi er no på det siste teamet – vi erstattar Morven og Oliver, som har skrive i denne bloggen tidlegare.

Ettersom isflaket vårt ikkje eksisterar lengre, går våre arbeidsoppgåver no ut på å setje opp ein ny stasjon på isen lengre nord for å studere haustsesongen fram til byrjinga av oktober, når isen fryser på igjen.

Grunna koronasituasjonen måtte vi gjennom ei tovekers karantineperiode i Bremerhaven, og tre neseprøver. Heldigvis var alle testane negative, og vi fikk alle lov til å dra nordover.

Karantenetida blei brukt på å bli kjende med alle instrumenta vi kjem til å bruke i løpet av ekspedisjonen (altså las vi mange brukarmanualar), å bli kjend med forskarane vi skal bu med dei neste tre månadane, og sikkerheitstrening – korleis kommunisere på sjøisen, eller korleis vi oppfører oss når ein isbjørn besøker isflaket...

No er vi alle førebudde på å arbeide på sjøisen, og vi utnytter det varme sumarværet så lenge vi kan før vi drar mot Arktis!