Forskerne kunne høre klappelyden flere meter fra bassenget. (Video: SDU/UCSC)

Verdenskjent hvalross klapper under vann – men hvorfor?

Forskernes hypotese er at hvalrossen Sivuqaq klapper for å sjekke opp en hunnhvalross.

Forskere kommer noen ganger hjem med helt andre resultater enn de var på jakt etter.

Det er Ole Næsbye Larsens forskning et godt eksempel på.

For rundt ti år siden dro han til California sammen med en amerikansk kollega for å undersøke paringslydene den verdenskjente hvalrossen Sivuqaq lager under vann i forlystelsesparken Six Flags.

Lydsignaler vi fortsatt ikke vet spesielt mye om, en slags gjennomtrengende bankelyder og en slags klokkelyder, brukes trolig til å lokke fram hunnene.

Til forskernes store overraskelse var det mer enn bare disse lydene som kom fra hvalrossen Sivuqaq. De ble nemlig møtt av høye lyder av klappsalver under vann fra Sivuqaq. Det er et fenomen som aldri har blitt filmet hos hvalrosser før.

– Vi kom for å studere de ulike måtene som hvalrosser lager lyder på. Men da vi begynte studiene våre, klappet Sivuqaq noen dager forluffene sammen tusenvis av ganger på rad, sier Larsen, som er førsteamanuensis emeritus ved Syddansk Universitet.

– Til å begynne med var det utrolig distraherende. Vi fikk ikke de opptakene vi var ute etter. Men etter noen dager bestemte vi oss for å undersøke denne klappingen nærmere.

Etter et tiår med forskning – med flere opphold – er resultatene nå utgitt i tidsskriftet Royal Society Open Science, og forskernes hypotese er at klappingen er en del av et paringsritual.

Verdenskjent hvalross

Sivuqaq ble kjent på det store lerretet etter at han var med i den amerikanske filmen «50 first dates» med Adam Sandler and Drew Barrymore.

Hvalrossen døde i en alder av 21 i 2015 og hadde levd nesten hele livet i Six Flags i California i USA.

Kan være et paringsritual

Når man arbeider med en hvalross, er det ikke bare å hoppe i bassenget og finstudere den store krabaten.

Forskerne plasserte derfor en hydrofon – en slags undervannsmikrofon – i vanntanken.

Dessuten sendte brukte de et høyhastighetskamera.

Og etter å ha filmet og fulgt Sivuqaq over en lengre periode, begynte forskerne å se en sammenheng: Hvalrossen klappet mye oftere tidlig på våren, når hormonene steg.

– Målingene våre viste at Sivuqaq klappet mest når han hadde høye nivåer testosteronnivåer. Derfor antar vi at det er en måte å kommunisere og tiltrekke hunnhvalrosser på. Det er ikke noe man har observert i naturen før, forklarer Larsen.

– Men Sivuqaq har aldri vært i forbindelse med andre voksne hvalrosshanner og har derfor ikke lært det av dem. Vi har spurt andre dyrehager med hannhvalrosser, og de har opplevd det samme.

Hvorfor klappe?

Det var ikke bare forsiktig klapping det var snakk om.

Selv når forskerne sto 10–20 meter fra bassenget, som har en 10 centimeter tykk rute, var klappelyden veldig markant, forteller Larsen.

Forskerne observerte også at lyden kom svært taktfast, med 1,2 sekunders mellomrom, det samme som for hvalrossenes bankelyd – og begge signaler er kanskje synkronisert med hvalrossens hjerterytme.

– Man kan forestille seg at det er mange lyder når hvalrosser svømmer rundt isfjell og pakkis. Når de frambringer lyder som er kraftige, korte og gjentas med faste intervaller, vil det være lettere for en hunnhvalross å skille lyden ut fra all den andre støyen, mener forskeren.

Når en hvalross klapper hardt under vann, dannes trolig en sky av bobler som deretter kollapser og dermed produserer en ekstrem høy lyd.

Det samme skjer for eksempel rundt propellen på en båt. Boblene holder ikke lenge, og de blir klemt sammen igjen av vanntrykket, noe som så skaper det korte, kraftige smellet.

Det kalles også kavitasjonsbobler, noe forskerne filmet med et spesielt kamera som kan fange ultraraske bevegelser – du kan en video under.

– Den største overraskelsen var å se kavitasjonsbobler og se den mekaniske delen. Vi hadde ingen fornemmelse av hva som skapte denne lyden, og ellers måtte vi jo bare si det var klapping under vann.

Forsker: Veldig fin vitenskap

Seniorforsker Jakob Tougaard, som ikke har involvert i forskningen, kaller den nye studien «veldig fin vitenskap» om både:

  1. Mekanismen: Hvordan det er mulig for hvalrossen å lage klappelyden.
  2. Funksjonen: Hvorfor den klapper.

– De har både observasjoner og opptak til å underbygge hypotesen sin, og det er tydelig på videoen at det dannes luftbobler når hvalrossens luffer treffer hverandre. Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan de skulle kunne dannes på andre måter enn ved kavitasjon, mener Jakob Tougaard, seniorforsker ved Institut for BioScience ved Aarhus Universitet i Danmark.



– Dessuten argumenterer de godt for at det er en atferd relatert til paring. Hvalrosshanner er kjent for å lage veldig lange forestillinger under vann som et ledd i paringen.

Hvordan, og hvorfor, det foregår, er fortsatt ikke kjent i detalj, og det er vanskelig å si noe generelt på bakgrunn av en enkelt hvalross, påpeker Tougaard.

Det danner sannsynligvis kavitasjonsbobler når forluffene treffer hverandre med voldsom kraft. (Video: SDU / UCSC)

Men den vanlige oppfatningen er at disse forestillingene er veldig anstrengende for hannen. Derfor kan de fungere som såkalte «ærlige signaler», som er med på å fortelle hunnene hvilke hanner som er de sterkeste og i best fysisk form.

Når man kaller dem «ærlige» signaler, er det fordi hannene ikke kan jukse – det er nemlig utrolig vanskelig å klappe under vann.

– Hvalrossens klapping kan være en del av en slik forestilling. Det krever helt sikkert krefter å gjøre det igjen og igjen. Når det bare er hannen som gjør det, og det bare skjer i paringstiden, er det en sterk indikasjon på at det knyttet til paringsatferden.

Lever i utilgjengelige områder

Forskningen har tatt sin tid, og høyhastighetsvideoene ble tatt opp i 2011 og 2012.

Men hvorfor blir studien publisert nettopp nå? Det er det en god forklaring på:

– Vi var jo ikke sikre på om det bare var en hvalross som hadde fått en merkelig idé om å klappe, og atferden måtte allmenngjøres. Først da en australsk forsker offentliggjorde opptak av klappende gråseler, fikk vi interesse av å offentliggjøre Sivuqaqs klappeatferd.

– Opptakene viste at selene faktisk klappet på samme måte som hvalrossen, og at de andre gråselene svarte på klappesignalene; så vi ser atferden hos flere arter, sier Ole Næsbye Larsen.

Det er David Hocking, som er seniorkurator for virveldyrzoologi ved Tasmanian Museum and Art Gallery, som har observert en lignende klappeatferd hos ville gråseler, ifølge denne studien i tidsskriftet Marine Mammal Science.

– Vi forestiller oss at vi vet det meste om alle mulige store dyr, men det fortsatt er en del vi fortsatt ikke har orden på, sier Ole Næsbye Larsen.

Professoren regner ikke med å arbeide videre med denne type studier og understreker at det vil være utrolig dyrt og omstendelig å gjennomføre en studie av hvalrosser i deres naturlige omgivelser.

– Hvalrosser lever på veldig utilgjengelige steder der det er både mørkt og kaldt når de utfører disse paringsritualene fra januar til mars, for eksempel i Hudson Bay eller i andre arktiske områder. Derfor er det få og relativt gamle studier der man har hatt mikrofoner ute og observert atferden hos hvalrosshanner.

Men sammen med sin kollega Colleen Reichmuth fra University of California Santa Cruz holder han på å legge siste hånd på en studie av hvordan de andre bankelydene og klokkelydene som de opprinnelig kom for å studere, lages av hvalrossene.

Referanse:

Ole Næsbye Larsen og Colleen Reichmuth: Walruses produce intense impulse sounds by clap-induced cavitation during breeding displays. Royal Society Open Science, 2021. Doi: 10.1098/rsos.210197

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS