Mange av de amerikanske pasientene trengte hjelp til å puste. Gutten på bildet er ikke et av barna.

Barn alvorlig syke med korona i USA

Barn har dødd og flere har blitt kritisk syke med covid-19, viser en studie av 48 amerikanske barn. Barna klarer seg likevel bedre enn voksne.

33 av 48 innlagte på intensivavdelingene for barn var alvorlig eller kritisk syke. To av barna døde i løpet av den måneden forskerne fulgte de 14 sykehusene.

– Dette bekrefter at covid-19 kan være en alvorlig og potensielt dødelig sykdom hos barn. Men det er sjelden, sier Ola Didrik Saugstad, lege og professor emeritus i barnemedisin ved Universitetet i Oslo.

– Vi begynner nå å få mer kunnskap når det gjelder barn. Vi må ta barna på alvor. Det er derfor viktig fortsatt å ha et fokus på barn selv om vi sannsynligvis vil se få svært syke barn i Norge.

Pasientene var i alderen 0 til 21 år. Det var litt flere barn over ti år enn under. Medianalderen var 13 år.

Stor økning av Kawasakis sykdom

Saugstad understreker at det fortsatt er mye forskerne ikke vet om sykdommen, og at resultatene er høyst foreløpige.

– Vi trenger lengre oppfølgingstid og mer materiale før vi vet helt sikkert hvor hardt pandemien rammer, sier han.

Det sjeldne syndromet Kawasakis har blitt knyttet til koronaviruset hos barn. Det har vært en økning av det den siste tida, viser en studie fra Nord-Italia, som har blitt hardt rammet av koronaviruset.

Mens et sykehus i Bergamo hadde 19 barn med Kawasakis sykdom fra 2015 til februar 2020, har det hatt ti pasienter bare mellom februar og april i år. De koronasmittede barna hadde dessuten oftere en alvorlig form for Kawasakis sykdom.

Det gikk bra med alle disse italienske barna. Men tre barn i byen New York i USA har dødd med sykdommen, ifølge NTB og NRK.

De fleste har andre sykdommer

30 andre nordamerikanske sykehus hadde ingen innlagte barn med covid-19.

De fleste barna i den amerikanske studien hadde allerede andre sykdommer da de ble innlagt med covid-19, til sammen 40 av 48 barn med eller uten symptomer på koronasykdom.

– Det er derfor mindre grunn til å være bekymret for ellers friske barn, sier Saugstad.

Det går ikke fram av studien hvor mange av de alvorlig koronasyke barna som hadde underliggende sykdommer.

Det vanligste var at barna hadde en kompleks medisinsk tilstand. 40 prosent var avhengige av medisinsk oppfølging gjennom for eksempel et rør i halsen for å puste. 23 prosent av barna hadde nedsatt immunforsvar.

En del av barna hadde fedme, men ikke i like stor grad som voksne pasienter. Diabetes, epileptiske anfall og medfødt hjertesykdom var mindre vanlige underliggende sykdommer.

Barnelege Ola Didrik Saugum synes det er oppløftende at det fortsatt ser ut til at barn blir mindre rammet av covid-19.

Barna klarer seg bedre enn voksne

Noen få friske unge mennesker har likevel blitt hardt rammet av koronaviruset. Legene vet ikke hvorfor. En teori er at de har et hittil ukjent «genetisk hull» i immunforsvaret.

I mars døde en 16 år gammel jente i Frankrike av koronasykdom. Hun hadde ingen kjente underliggende sykdommer.

Færre barn enn voksne blir trolig smittet med koronaviruset, viser en forskningsoppsummering av 18 studier ifølge den britiske avisa The Guardian.

Og selv de syke barna klarer seg i snitt bedre enn voksne, antyder studien fra amerikanske barneavdelinger. Færre blir alvorlig syke og færre dør.

Forskerne fulgte barna fra 14. mars til 10. april. Da var to barn på 12 og 17 år døde. 15 var fortsatt innlagt, mens 31 var skrevet ut.

– Dette er oppløftende. Men studien har ikke lang oppfølging og har ikke rukket å få med eventuelle langtidskomplikasjoner, minner Saugstad om.

Studien tyder også på at det er langt flere barn som dør av influensa enn av covid-19. Innen slutten av april hadde åtte amerikanske barn under 14 år dødd med koronasmitte, 81 med influensa i år.

– Dette er virkelig tankevekkende. Men det er vel grunn til å tro at covid-19-smitte av barn og unge i hvert fall til nå har vært begrenset i forhold til utbredelsen av influensasmitte.

Fikk potensielt skadelige medisiner

Mange av koronapasientene trengte mer pustehjelp enn vanlig da de ble innlagt. De fikk luft gjennom et rør i halsen eller hjelp til å puste selv.

Noen ble lagt i respirator. Andre trengte hjerte-lungemaskin fordi de hadde fått lungesvikt. Elleve av barna hadde svikt i to eller flere organsystemer.

Flertallet ble behandlet med medisiner, oftest malariamedisinen hydroksyklorokin. Det til tross for at den amerikanske foreningen for infeksjonssykdommer fraråder slik bruk utenfor forskning. Det er nemlig ikke vist at medisinene virker for koronapasienter, påpeker forskerne.

En studie publisert i tidsskriftet The Lancet antydet nylig at hydroksyklorokin og klorokin tvert imot kan være skadelige. Flere dør med medisinene enn uten.

Men dette var ikke en test av medisinene. Forskerne undersøkte bare hvor mange pasienter som klarte seg.

– Jeg mener bestemt at ingen barn må få hydroksyklorokin og vil advare sterkt mot det før det eventuelt er vist i en vitenskapelig studie at det har effekt, sier Saugstad.

Ifølge en annen studie kan derimot ebolamedisinen remdesivir hjelpe, melder den amerikanske avisa The New York Times.

Referanse:

Lara S. Shekerdemian mfl: Characteristics and outcomes of children with coronavirus disease 2019 (COVID-19) infection admitted to US and Canadian pediatric intensive care units. Jama Pediatrics, 11. mai 2020. Doi:10.1001/jamapediatrics.2020.1948.

Powered by Labrador CMS