STAT&Individ

Foreldres tilbakemeldinger på barnevernsarbeidernes kompetanse av positiv karakter, handler først og fremst om å ha gode mellommenneskelige ferdigheter, skriver Professor Marit Skivenes.

Hvordan kan barnevernsystemet bli bedre for foreldrene?

Forskning peker på respekt og omsorg som avgjørende for foreldres positive erfaringer med barnevernet. Når det er mange som sier at de erfarer det motsatte, så er det grunn til å undersøke hva som skjer.

I barnevernet er samarbeid med barn og foreldre avgjørende for å lykkes, og derfor er kvaliteten på forholdet mellom barnevernsarbeiderne og familien (foreldre og barn) avgjørende for at hjelpen som tilbys skal fungere. Imidlertid har vi overraskende lite forskningsbasert kunnskap om foreldrenes vurderinger av barnevernets hjelp og innsats. Hvordan opplever foreldrene tiltakene de får, barnevernssystemet, beslutningene og de som arbeider der? Eller hva med deres erfaringer og synspunkter på rettssaker og samspillet med sakkyndige?

Den første meldingen i dette bloginnlegget er derfor at det trengs mer forskning om foreldre sine erfaringer og synspunkter.

Marit Skivenes

Mediedekningen er overveiende negativ

En gjennomgang av samfunnsvitenskapelig forskning viser svært få studier som ser på dette. Den første meldingen i dette bloginnlegget er derfor at det trengs mer forskning om foreldre sine erfaringer og synspunkter.

Nyhetsartikler og politiske debatter gir i overveiende grad kritiske og negative vurderinger av barnevernssystemet. Foreldre som har mistet omsorgen for barna, er frustrerte, lei seg og føler seg krenket og urettferdig behandlet av en sterk statsmakt. Det er lett å identifisere seg med følelsene foreldrene må ha. Det er også en åpenbar maktasymmetri: Barnevernssystemet har makt til å begrense foreldrenes frihet og gjøre sterke inngrep i familielivet for å beskytte barn. Medier sitt formål er å sette kritisk søkelys på maktbruk og -misbruk, og derfor er det naturlig at det er en overvekt av negative oppslag.

Mange foreldre er svært fornøyde med barnevernet

Barnevern er imidlertid komplekst, og foreldre og barn er forskjellige med ulike typer utfordringer og erfaringer. Forskningen viser faktisk at mange foreldre er svært fornøyde med barnevernet. En studie av om lag 700 foreldre i det norske barnevernssystemet viser at “40.6% of the parents reported exclusively positive experiences, 30.7% of the parents reported solely negative experiences, while 24% of the parents described both positive and negative experiences.”[1] Den andre meldingen fra denne blogposten er derfor at foreldre har både positive og negative erfaringer med barnevernssystemet.

Hva kan vi lære av eksisterende forskning? Jeg har ikke funnet en systematisk oversikt av forskning på feltet (såkalt systematic review), men det finnes en foreløpig oversikt publisert i 2018 av de australske forskerne Tilbury og Ramsay. Tittel på artikkelen er: “A systematic scoping review of parental satisfaction with child protection services”.

Tilbury og Ramsay identifiserte 52 relevante studier i perioden 2000 - 2016 som fokuserte på foreldrenes tilfredshet og erfaringer med barnevernssystemet. Det var en overvekt av kvalitative studier (63,5%) med en mindre andel henholdsvis kvantitative (17,3%) og blandede metoder (19,2%). Ni av ti studier var fra engelsktalende land: USA, Canada, Australia og Storbritannia, og de resterende var fra Norge, Sverige, Irland og Israel. De fleste studiene handlet om foreldres syn og erfaringer med barnevernsystemet (n = 33); noen handlet om foreldrenes meninger om spesifikke deler av barnevernet (n = 11); og en håndfull fokuserte på foreldre med barn under offentlig omsorg (n = 8). Studier som ikke rapporterte originale data fra foreldre eller omsorgspersoner knyttet til misnøye/tilfredshet og/eller positive/negative erfaringer med tjenester innen barnevernet ble ekskludert. I de 52 studiene som ble inkludert, ble ulike begreper brukt for å beskrive foreldres oppfatninger, herunder misnøye, tilfredshet, engasjement, oppfatninger, perspektiver, erfaringer, synspunkter, mening, etc.

Hva viser studiene?

Studiene viser at foreldre har både negative og positive erfaringer med barnevernssystemet. Først og fremst handlet foreldrenes erfaringer om barnevernsarbeiderne og de som jobber i systemet. Foreldre sier det er viktig at de profesjonelle:

A. Har gode holdninger,

B. Er dyktige, og

C. Handler på en profesjonell måte.

Og, motsatt, det er problematisk når de som arbeider i systemet har a) dårlig holdning, b) ikke var dyktige, og c) ikke opptrådte på en profesjonell måte.

Foreldres tilbakemeldinger på barnevernsarbeidernes kompetanse av positiv karakter, handler først og fremst om å ha gode mellommenneskelige ferdigheter. Det inkluderer å være en god lytter, humor og å være tilgjengelig.

Marit Skivenes

Hva spesifikt mener foreldre når de trekker frem disse tre dimensjonene? Arbeiderens holdninger ble oppfattet som positiv da de viste foreldrene respekt, tillit og ærlighet, med respekt som den viktigste faktoren som foreldre peker på. Det er forholdsvis få som peker på negative holdninger hos de profesjonelle, men når det nevnes så dreier det seg om foreldre som opplever å bli stigmatisert og ikke blir tatt på alvor når de eksempelvis uttrykker bekymringer.

Foreldres tilbakemeldinger på barnevernsarbeidernes kompetanse av positiv karakter, handler først og fremst om å ha gode mellommenneskelige ferdigheter. Det inkluderer å være en god lytter, humor og å være tilgjengelig. Videre inkluderer det at de profesjonelle er pålitelige, effektive, holder løfter og er organisert i arbeidet sitt. Noen nevnte også at erfarne arbeidere var positivt.

Det som trekkes frem av negative erfaringer knyttet til kompetanse, var mangel på pålitelighet og effektivitet - for eksempel at barnevernsarbeideren ikke ringte tilbake, avtaler ble gjentatte ganger kansellert eller var forsinket. Videre ble det også påpekt at foreldre opplevde at noen arbeidere var inkompetente eller ukvalifiserte, fordi de ikke hadde tilstrekkelig forståelse av dynamikken i familievold, ift fattigdom eller psykiske problemer. Foreldre opplevde også at de arbeiderne som hadde svake mellommenneskelige ferdigheter verken lyttet eller evnet å gi forståelige forklaringer.

Foreldres syn på positive og negative erfaringer med arbeidernes profesjonalitet eller evne til å handle har to sterke funn på den positive siden. Et flertall av studiene rapporterer om foreldrenes positive erfaringer når arbeidere samarbeider med dem (arbeidere som verdsetter deres engasjement, gav informasjon og la til rette for involvering) og når de gir praktisk støtte (henvisninger til andre tjenester, økonomisk støtte, transport osv.). I forbindelse med dette ble sosial og emosjonell støtte opplevd som positivt av foreldre. På den negative siden av arbeidstakernes profesjonalitet er det tre viktige temaer som vektlegges, og som angår arbeidere som ikke samarbeider, ikke deler informasjon og får foreldre til å føle seg maktesløse.

Tydelige læringspunkter

Det fremstår som opplagt at det er positivt å bli møtt av profesjonelle som bruker sin kompetanse til å utføre arbeid av høy kvalitet. I barnevernet er imidlertid ydmykhet og respekt spesielt viktige verdier fordi det handler om familien og enkeltpersoners verdier og livsanskuelse.

Marit Skivenes

Den tredje meldingen i bloginnlegget er derfor at profesjonelle mellommenneskelige ferdigheter, evne til å samarbeide og vise respekt og omsorg overfor brukerne, er essensielt for gode foreldreopplevelser i barnevern.

Det er noen tydelige læringspunkter i tilbakemeldingen fra foreldre som jeg mener er viktig å ta med seg når det diskuteres hva barnevernssystemet og utdanningene kan forbedre. I tillegg til at barnevernet må ha hjelpetiltak og programmer som fungerer, og profesjonelle som er høykompetente, så må den etiske dimensjonen opp i lyset. Barnevernsforeldre gir ros til de som får dem til å føle seg respektert, verdsatt og samarbeider med dem. De er kritiske til arbeidere som gjør det motsatte. Jeg tror dette er tilbakemeldinger som er gyldige for ansatte i alle typer virksomheter som arbeider med mennesker.

Det fremstår som opplagt at det er positivt å bli møtt av profesjonelle som bruker sin kompetanse til å utføre arbeid av høy kvalitet. I barnevernet er imidlertid ydmykhet og respekt spesielt viktige verdier fordi det handler om familien og enkeltpersoners verdier og livsanskuelse. Familietradisjoner er ofte sterke og representerer innebygde og tatt for gitt verdier og praksiser som er sammenvevd med individets personlighet. Foreldre og barn i barnevernet mottar hjelp og bistand, ikke bare i pragmatiske saker, men også i livets etiske og moralske dimensjoner - og noen ganger er ikke hjelpen frivillig, og noen ganger direkte imot hva involverte parter ønsker.

Fra forskning lærer vi at mange foreldre føler at de blir møtt med respekt og omsorg, men det er også ganske mange som rapporterer det motsatte. Dette er alarmerende, og det må prioriteres at lærere, fagpersoner, ledere, beslutningstakere, dommere, så vel som politikerne, vil gjøre dette bedre.

Om forfatteren

Marit Skivenes er professor i statsvitenskap og leder av DIPA-senteret ved Universitetet i Bergen. Skivenes er prosjektleder for flere internasjonale studier om barnevern og barns rettigheter.

[1] Studsrød, Ingunn, Elisabeth Willumsen & Ingunn T. Ellingsen (2014) Parents' perceptions of contact with the Norwegian Child Welfare Services. Child and Family Social Work 19(3): 312-320. https://doi.org/10.1111/cfs.12004

Powered by Labrador CMS