Det begynte ganske enkelt – med en pressemelding fra det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet BMJ.

Budskapet var:

Produsentene av morsmelkerstatning påstår at produktene deres er bra for babyers helse og utvikling, men de har dårlig og mangelfull dokumentasjon for påstandene. Det viser en stor internasjonal studie.

Produsentene av morsmelkerstatning har fått mye pepper gjennom årene. Kritikken, blant annet fra Verdens helseorganisasjon, går ut på at de aggressivt markedsfører pulvermelk framfor amming, særlig i fattige land. Det gjør at færre barn blir ammet, og familiene får ekstra, unødvendige utgifter.

Denne kritikken videreføres av forskerne bak den nye studien: «Funnene våre støtter krav om et bedre regelverk for morsmelkerstatninger. Det vil gi forbrukerne bedre beskyttelse og redusere skader knyttet til aggressiv markedsføring av slike produkter.»

LES OGSÅ

Slik kan barn unngå matallergi, ifølge ny norsk studie

Dårlig dokumentasjon

Resultatene i den nye studien er svært tydelige.

Forskerne samlet inn informasjon fra 15 land. De sjekket hva det sto om produktene på boksene og på nettsidene til produsentene.

757 ulike morsmelkerstatninger og tilskudd var med i utvalget.

Forskerne analyserte hvordan påstander om gunstig effekt på babyers helse ble dokumentert av produsentene.

For eksempel kan en produsent hevde at morsmelkerstatningen deres er bra for babyens syn og immunsystem. Da sjekket forskerne om de hadde vitenskapelig belegg for å påstå noe slikt.

Flere av produsentene hadde ikke slikt belegg for helsepåstandene. Dokumentasjonen manglet helt eller var for dårlig for 74 prosent av produktene.

Men hva med Norge?

Så langt, så godt. Jeg var klar til å skrive artikkelen om enda en skrape i lakken for bedrifter som går for langt i markedsføringen av morsmelkerstatninger.

Det var en slik artikkel NRK skrev om studien.

Men først ville jeg sjekke situasjonen for Norge, som var ett av de 15 landene i undersøkelsen. Vi er jo mest opptatt av det som skjer nært oss, ikke sant?

Jeg gikk inn det som kalles rådata, altså tallene bakom den vitenskapelige artikkelen. Det var et excel-ark med liste over morsmelkerstatningene og hvilke helsepåstander som produsentene hadde kommet med om dem. 32 produkter som blir solgt på det norske markedet, var med i studien.

Til min store overraskelse ser jeg at forskerne hadde funnet 102 påstander om helse og ernæring om disse 32 produktene.

Ingen påstander er lov

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende, fordi det norske regelverket er superstrengt.

I Norge er det offisiell politikk å fremme amming. Regelverket for andre alternativer lyder: «Det skal ikke framsettes ernærings- og helsepåstander om morsmelkerstatninger.»

Altså: En produsent kan ikke si noe som helst om at morsmelkerstatningen - eller ingrediensene i den - er gunstig for barnets helse og utvikling.

Så hvordan kunne forskerne finne hele 102 slike påstander?

Gunstig for mye

Forskernes liste viste at produsentene påstår at morsmelkerstatningene deres er lett fordøyelige, at de er gunstige for babyens avføring, at de bidrar til god vekst og utvikling.

De hevder at deres morsmelkerstatning styrker utviklingen av skjelettet, hjernen, øynene eller nervesystemet. De skal også være gunstige for tarmfloraen.

Flere produsenter hevder at produktet deres reduserer risikoen for utviklingen av allergi.

Her ser det ut som at forskerne har avdekket en helt ulovlig praksis. Dette må jo bli hovedpoenget i artikkelen jeg skriver.

Først må produsentene få svare.

Jeg kontakter Nestlé, en av de største produsentene av morsmelkerstatning i Norge. Flere av deres produkter og helsepåstander var med i studien.

LES OGSÅ

Slik får du babyen til å sove på få minutter

– Vi følger regelverket

Hos Nestlé treffer jeg på en veldig hyggelig kommunikasjonsmedarbeider. I dagene og ukene som fulgte, utveksler Celin Huseby og jeg mer enn 20 eposter og telefoner.

Kommunikasjonen går tregt, fordi fagpersonene i Nestlé svarer kun gjennom Huseby.

Nestlé svarer slik:

– Nestlé er forpliktet til å følge gjeldende forskrift i de respektive landene der hvor produktene våre distribueres. Det er ikke tillatt med ernærings- og helsepåstander for morsmelkerstatning i Norge, og vi etterfølger selvfølgelig dette.

– I tråd med det norske regelverket finnes det ingen form for ernærings- eller helsepåstander på Nestlés morsmelkerstatninger.

Altså gjør Nestlé ikke noe galt. De følger regelverket.

Da må det være forskerne som er på jordet.

Null eller mange påstander?

Jeg spør forskerne om funnene fra Norge.

Det var Melanie Rae Simpson som samlet inn norske data. Hun er førsteamanuensis på Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

I 2020 hentet Simpson inn informasjon om morsmelkerstatningene fra produsentenes norske nettsider. Dette sendte hun til den internasjonale forskergruppen, som gjorde selve analysen.

Simpson uttaler seg til NRK i deres artikkel om studien. Der sier hun at forskerne ikke fant noen påstander på norske morsmelkerstatninger for barn mellom null og seks måneder.

Men i excel-arket med forskningsdataene står det noe helt annet.

Ingen påstander i butikkene

Der har forskerne krysset av for 40 påstander om helse og ernæring på ni ulike morsmelkerstatninger for babyer mellom null og seks måneder på det norske markedet.

40 er mye mer enn ingen.

Jeg spør Simpson om spriket mellom null helsepåstander i NRK-artikkelen og 40 helsepåstander i forskningsdataene.

«Ja, jeg ser kommentaren om morsmelkerstatninger for 0-6 mnd kunne ha vært mer presis», svarer hun på epost.

Forklaringen er at det var ingen helsepåstander på produsentenes nettsider om produkter som selges i dagligvarebutikkene. Altså der de fleste småbarnsforeldre kjøper morsmelkerstatning.

Produktet som hjalp eller ikke hjalp mot allergi

Men Simpson fant slike påstander på produsentenes nettsider rettet mot helsepersonell. Det var også påstander om spesialprodukter som selges på apotek. Disse var med i forskernes data.

I tillegg til de 40 påstandene for babyer fra null til seks måneder, var det altså også 62 påstander om produkter for barn over seks måneder.

Nå må jeg ha noen eksempler.

Jeg ber Melanie Simpson om det, særlig fra Nestlés produkter.

Simpson sender meg ett eksempel.

På Nestlés nettsider sto det i 2020:

«Morsmelkerstatningen NAN HA1 fra Nestle reduserer risikoen for allergi mot kumelksprotein.» «NAN HA1 er spesielt beregnet på barn med risiko for å utvikle allergi mot melkeprotein.» Produktet skal også redusere utvikling av småbarnseksem.

Dette er jo absolutt helsepåstander!

Virket ikke likevel

Jeg kontakter Nestlé igjen. Riktignok forteller Simpson at informasjonen nå er fjernet, men var ikke dette brudd på regelverket i 2020?

Det viser seg at for spesialprodukter solgt gjennom apotek, gjelder et annet regelverk. Produsenten kan komme med en helsepåstand om den er sann – at produktet faktisk virker.

Ifølge Nestlé hadde de lov til å si at NAN HA1 virket mot allergi, fordi de hadde vitenskapelig dokumentasjon på at det stemte.

Helsepåstander og dokumentasjonen på dem blir vurdert og godkjent av EFSA – som er EUs etat for næringsmiddeltrygghet.

I EFSA ble NAN HA1 vurdert. Virker det mot allergi? Nestlé la fram sin forskning, som de mente bekreftet det. Forskere i EFSA vurderte dokumentasjonen og svarte nei, dette produktet reduserer ikke risikoen for allergi.

Dermed måtte Nestlé fjerne denne informasjonen fra sine produktsider på nettet. Morsmelkerstatningen fikk også ny emballasje, der allergipåstanden ble fjernet.

Dette skjedde i 2021. Men da hadde helsepåstanden allerede havnet i forskernes data.

LEs OGSÅ

Kvinnehelsebloggen: De usynlige endringene i graviditeten

Apotekene feilinformerer

Så forteller Melanie Simpson at påstanden om at NAN HA1 virker mot allergi fortsatt står på nettbutikkene til flere apoteker – i 2023.

Jeg tar kontakt med Apotek1.

Jeg spør dem hvorfor det står på nettsidene deres at NAN HA1 virker mot økt risiko for allergi, når dette er i strid med regelverket.

Etter noen timer svarer Apotek1 at de skal endre informasjonen om NAN HA1. For øvrig henviser de til Nestlé.

En rask sjekk bekrefter at NAN HA1 ikke lenger virker mot allergi på Apotek1 sine sider.

Når endret dere? Var det fordi jeg kontaktet dere, spør jeg.

Ja, svarer Apotek1.

Det er Nestlé som leverer teksten om sine produkter til apotekene.

Ikke fort nok

«Når det gjelder apotek-kjeder, bistår vi med tekst og bilde, men her kan det være treghet i systemet med syncing av databaser, og ting blir dessverre ikke blir oppdatert like fort som vi ønsker,» svarer Nestlé.

Det tok to år og en journalists forespørsel før misvisende informasjon ble oppdatert. Og selv om Apotek1 raskt fjernet den regelverkbrytende informasjonen fra sin nettbutikk, står det fortsatt hos andre apotek at NAN HA1 virker mot allergi.

Dette er ikke bare brudd på norsk lov, det er også villedende markedsføring til foreldre som vil forhindre allergi og eksem hos sine babyer.

Selv om apotekenes nettbutikker ikke var med i studien, viser eksemplet at feilaktige og udokumenterte helsepåstander finnes der ute. Akkurat slik studien viser.

Selv om produsentene har korrekt informasjon på sine egne nettsider, tar de ikke godt nok ansvar for at informasjonen blir riktig hos salgsleddene.

Skal virke mot kolikk

Det var flere produkter enn Nestlé sine med i studien.

Blant annet morsmelkerstatningene Nutramigen 1 og 2. På produsentens nettsider står det at dette er en hypoallergene spesialnæring (morsmelkerstatning) som brukes til kostbehandling av barn med allergi. Produktet «lindrer symptomer ved kumelkproteinallergi i huden og kolikk».

Igjen klare helsepåstander, som forskerne har satt på listen.

Jeg tar kontakt med Hanne Grøn, som er faglig ansvarlig i Norge for produsenten Mead Johnsen.

Hun svarer med en lang liste av vitenskapelige studier som skal vise at denne morsmelkerstatningen faktisk virker slik de påstår.

Virker det, kan de si det

For som nevnt finnes er det to ulike regelverk for morsmelkerstatninger.

Det ene handler om vanlige morsmelkerstatninger. Den typen de fleste bruker og som kan kjøpes i butikken. Da gjelder regelverket for næringsmidler, på lik linje med annen mat. Produsentene kan ikke påstå helseeffekter.

Men spesialprodukter faller under et annet regelverk: for næringsmidler til spesielle medisinske formål. Altså om et næringsmiddel faktisk hjelper på noe helsemessig, ja, så kan produsenten si at det gjør det. Forutsetningen er at produsenten har dokumentert virkningen og fått det godkjent i EFSA.

Og det har Nutramigen 1 og 2. Det de påstår, er altså fullstendig lovlig.

Da blir spørsmålet: Hvor mange av de 102 helsepåstandene om 32 norske produkter var lovlige, og hvor mange brøt regelverket?

Tilbake til forskerne.

Hva sier studien om Norge?

Ifølge Melanie Simpson har ikke forskerne vurdert om helsepåstandene var lovlige eller ulovlige.

Det framkommer heller ikke hvilke av de norske produktene som er spesialprodukter og som derfor har lov til å framsette helsepåstander. Det kommer heller ikke fram om disse hadde god nok dokumentasjon.

Dermed sier studien egentlig ikke noe om hvordan det står til på det norske markedet.

I pressemeldingen om studien advarer forskerne mot aggressiv markedsføring av morsmelkerstatninger.

– Myndighetene må ta grep

Nigel Rollins i Verdens helseorganisasjon skriver om studien at den avslører villende dokumentasjon og dårlige standarder.

Med bakgrunn i denne studien, må myndighetene bruke tid og ressurser på å vurdere dokumentasjonen til produsentene og slik beskytte babyer og foreldre fra kommersielle interesser, skriver Rollins.

Det er jeg glad for. Om produsentene markedsfører morsmelkerstatning som et bedre alternativ enn amming, så må de stoppes. Om de påstår at produktene deres gir helsefordeler som ikke stemmer, så må de stoppes.

Likevel ville det vært håpløst om en spesial-morsmelkerstatning som dokumentert virker mot kolikk, som selges fra apotek og skal brukes under medisinsk veiledning, ikke får opplyse om at produktet virker mot kolikk.

Mattilsynet skal sjekke

Det er mulig at det står dårlig til i andre land. Men for Norge har studien liten verdi - til tross for alle funnene - om vi er på jakt etter kynisk markedsføring mot norske småbarnsforeldre.

Riktignok har Nestle vært veldig sein med å pushe på utsalgsstedene med oppdatert informasjon. Det bør de skjerpe seg på.

Nå skal Mattilsynet gjennomføre tilsyn med virksomheter som markedsfører medisinske næringsmidler og morsmelkerstatninger.

Det blir nok langt mer matnyttig enn en ren opptelling, slik forskerne gjorde i denne studien.

LES OGSÅ

Kan ftalater i plast redusere barns intelligens?