Sommertokt 2021

Spor mellom smeltedammene.

Sommer i en smeltedam

Det er juli, med alt som skal tilhøre. Det er tåke, det er is, og det er minusgrader i luft og vann. For mange er det nok ikke dette som gir en typisk sommerfølelse, men for oss er det sommer i Arktis som gjelder. Ved 82 grader nord er tropenetter og bading fra brygga byttet ut med lange dager prøveinnsamling, både fra is og sjø.

Det er noe mystisk å være ved 82 grader nord. Og det jeg søker etter, det får meg til å føle meg litt som en detektiv i isødet. En arktisk Sherlock Holmes. Men hva er da mysteriet som skal løses?

Et Arktis til besvær

Intet sted på planeten vår opplever effekten av klimaendringer i større grad enn Arktis. Det varmer ca dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet og vi beveger oss inn i en sannsynlig framtid med et isfritt Arktis i sommermånedene. Klimaendringer betyr endringer i kretsløpet til vann, nye arter sørfra vandrer lengre nord og tilhørende arter i Arktis opplever økt konkurranse, og nedbør på land som medfører mer tilførsel av diverse næringsstoffer til havet. Men, sannsynligvis vil nok klimaendringene sin effekt på havisen være den mest alvorlige. For hva er Arktis uten is?

Det er lett å se for seg Arktis som isolert. Det er tross alt langt unna de fleste og det er de færreste som får mulighet til å drive feltarbeid ute på havisen i polare strøk. Men Arktis har en større påvirkning på livene våre enn man skulle tro. Arktis, og særlig tilstedeværelsen av havis, har en nøkkelrolle i å opprettholde og kontrollere det globale klimaet. Når isen, som det definerende karaktertrekket i Arktis, nå smelter og forsvinner, vil det ha store ringvirkninger på alle, fra Hammerfest i nord til Cape Town i sør.

Smeltedammer på havis

Levende is
Det er vanskelig å beskrive havis uten å få den til å virke levende. For isen er svært dynamisk. Den endrer seg, den vokser og krymper, og den svulmer opp og ned i vannmassene. Man finner is som er gammel og man finner is som er ungt. Når man bryter seg igjennom havisen og ser store flak snu seg i vannet, og ser hvordan lyset brytes i den turkise undersiden, så er det lett å forstå hvorfor både Nansen og Amundsen var til tider poetiske i sine fortellinger fra isen.

Havisen i Arktis har alltid hatt områder som har smeltet totalt om sommeren. Det som er skummelt med det vi nå ser som følge av klimaendringer er at selv områder som skal være isdekt året rundt opplever stor smelting, smeltingen skjer til og med i vintermånedene, og sammensetningen av havisen endrer seg. Den gjenværende isen er yngre, tynnere og brytes lettere opp. Her kommer jeg da tilbake til mysteriet. For i tillegg til alt annet, er havis et uerstattelig habitat, og et Arktis uten is blir litt som en regnskog uten skog. Hva skjer da med alt det som lever i alle kroker og hjørner av havisen når hele habitatet forsvinner?

En liten og ukjent kiselalge fra en smeltedam. Hva kan den fortelle oss om framtiden til Arktis? (Denne ukjente algen tilhører mest sannsynligvis en gruppe kiselalger som kalles Nitzschia).

Alt i en dam

En viktig del av fundamentet til næringskjeden i Arktis er isalger. Små, mikroskopiske alger som driver fotosyntese og omgjør energien fra sola til stoffer som kan benyttes av andre organismer. Og litt som at isen i seg selv kan være svært kompleks og sammensatt, finner vi at de forskjellige samfunnene av isalger også er det. Noen isalger trives best på innsiden av havisen, andre vokser best på undersiden, mens noen vil helst flyte fritt under isen. Enkelte isalger finner vi kun i gammel is, andre finner vi kun i ung is. Til og med om isen er tykk eller tynn vil ha en effekt på hvilke typer isalger vi finner. Over lang tid har forskjellige arter av isalger tilpasset seg forskjellige forhold som vi finner i isen og de ekstreme variasjonene av mengden lys som er tilgjengelig. Når Arktis raskt og sikkert smeltes, spørs det om disse samfunnene av isalger kan tilpasse seg like raskt til et Arktis uten is.

Sommermånedene bringer med seg en ny dimensjon til isen. For med smelting av store isflak, dannes det smeltedammer på overflaten. Fargen på disse smeltedammene minner meg om en smaragd, en dyp farge som står i sterk kontrast til den hvite isen og som glinser i sollyset. I disse smeltedammene, som kan oppleve store endringer i temperatur, mengde lys og saltholdighet, er det mye ukjent som gjemmer seg. For selv om det er godt kjent at isalger er viktige for økosystemet i Arktis, er det mange ukjente og ubeskrevne arter som skjuler seg, til og med i godt synlige smeltedammer.

I en av disse dammene fant vi en muligens ukjent isalge-art. Den er ikke særlig stor, denne ukjente algen, med en størrelse på ca 40 micrometer (det er 1000 micrometer i en millimeter!). Den er oval i form og tilhører den dominerende gruppen isalger, som kalles diatomeer eller kiselalger. Disse algene gjør noe så unikt som å danne glass i sine cellevegger og er bygget opp litt som en matboks, med lokk og bunn. For å kunne identifisere mange arter av kiselalger er det nødvendig å se på cellene i større forstørrelse enn det et vanlig mikroskop gir oss. Det som da svært ofte brukes er det man kaller et scanning elektron mikroskop, som grovt sett fungerer ved at man stråler ut høyenergi stråling med elektroner, som reflekteres og danner et bilde av det man ser på. For å kunne gjøre dette, må kiselalgeceller vaskes med syre slik at det eneste som er igjen er lokket og bunnen (tenk matboks!) som er hardt og består av glass. Man kan da se nærmere på innsiden og utsiden av lokkene/bunnene, som kan gi verdifull informasjon og bistå i å bestemme hvilken art man ser på. Men av og til dukker det opp noen arter sånn som denne, som hittil er ukjent og ikke godt beskrevet.

Framtiden til et ukjent Arktis

Et elektronmikroskopi bilde av innsiden av lokket til den ubeskrevne algen. Alle de små hullene som kan sees er viktige i å kunne ta opp og skille ut forskjellige gasser.
Et elektronmikroskopi bilde av utsiden av lokke. Den leppeformete strukturen som går på tvers av utsiden i midten kalles rafe, og er viktig for algen til å kunne bevege seg i habitatet.

Litt som å søke etter ukjent liv, handler disse toktene om å få et bilde av en ukjent Arktis i framtiden. Det er derfor jeg føler meg som en detektiv i Arktis, her hvor vi søker. Det er vanskelig å se for seg hvordan et isfritt Arktis vil fungere som økosystem, det er som et puslespill hvor man mangler en vesentlig del av brikkene. For å kunne vite hvordan et økosystem vil reagere på endringer, er det viktig å vite hva som er til stede der først. Hver ny art kan utgjøre en ny brikke. Siden isalger dominerer dette puslespillet, er det naturlig å se for seg at det som skjer med dem, skjer med Arktis.

Hjemme venter tropenetter og bading fra brygga, det vil nok definere julimånedene våre i Norge i overskuelig framtid.

Men hva venter Arktis?

Powered by Labrador CMS