Dette er Alderney sett fra lufta. slik øya ser ut i dag.

På denne britiske øya bygde nazistene en konsentrasjonsleir

Og nå er leiren kartlagt i detalj av arkeologer.

Den lille, britiske øya Alderney ligger værhard til i Den engelske kanal, nærmere den franske enn den engelske kysten. Øya er rundt åtte kvadratkilometer stor.

Øya har vært bebodd i tusenvis av år, og da andre verdenskrig begynte bodde det over 1400 briter på øya. Etter Frankrikes fall i 1940, bestemte britiske myndigheter at det ville være for vanskelig å beskytte øya, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.

Da ble alle innbyggerne evakuert, og øya ble overlatt til nazistene, som raskt inntok den.

Alderney ble gjort om til en tysk befestning i løpet de neste årene, som inngikk i den såkalte Atlanterhavsvollen - nazistenes forsvarsverk langs Atlanterhavet som også Norge var en del av.

Men det ble også bygget en fangeleir på øya, hvor fangene ble brukt til slavearbeid, ifølge en den nye Antiquity-studien. Leiren het Sylt, og den ble opprinnelig brukt til å huse ett sted mellom 100 og 200 østeuropeiske fanger.

I løpet av krigsårene endret bruken av leieren seg, og SS-avdelingen Totenkopfverband (Dødninghodeavdelingen) tok over ledelsen av leieren. Da ble den en konsentrasjonsleir på okkupert britisk jord, som forskerne kaller det.

I et nytt prosjekt har arkeologer undersøkt restene av denne leieren med blant annet lidar, laserteknologi som gir et svært presist bilde av terrenget som undersøkes. Du kan lese mer denne teknologien på forskning.no.

Selve leiren er borte, men forskerne har funnet rester etter byggene som ble brukt her, og hvordan leiren endret seg i årene den ble brukt.

Bildet er fra 1945, og viser deler av leiren slik den framsto i 1945

Mange nasjonaliteter

Dette er den første undersøkelsen av Sylt-leiren siden rett etter krigen, da militæret undersøkte forholdene der.

Forskerne bak den nye studien mener at leiren ble delvis glemt, fordi britiske myndigheter helst ville slutte å snakke om hva som hadde skjedd på Alderney i krigsårene.

Basert på arkiver og tidligere undersøkelser forteller forskerne om rundt tusen fanger som ble flyttet til Sylt-leieren fra andre konsentrasjonsleirer fra 1943. Det var snakk om blant annet 500 russere, men også 180 tyskere, 60 nederlendere og 20 franskmenn.

Disse var klassifisert som politiske fanger, og en undersøkelse etter krigen beskrev fangene som enten militærnektere, politiske fanger eller homofile.

Vitner fra leiren beskriver fryktelige forhold, ifølge artikkelen. For eksempel beskrev flere samtidige fanger hvordan SS-vaktene brukte hunder for å tvinge fanger gjennom gjerdene rundt leiren, for så å skyte fangene for å ha «prøvd å flykte».

Bildene viser rester av leiren som er der i dag. blant annet latrinen (A) og kjelleren til fange-kjøkkenet (B).

Forskerne har prøvd å gjenskape arkitekturen i denne leiren, og de har identifisert flere titalls bygg. Dette skal ha vært kaserner, sovesaler for fangene og for SS-mannskapet.

Hemmelig tunnel

Fangenes brakker er blant byggene som forskerne har identifisert. En av disse brakkene målte 28 ganger 8 meter, og hadde rundt 150 fanger i seg. Etter å ha trukket fra diverse andre rom, mener forskerne at hver fange hadde rundt 1,5 kvadratmeter hver i brakkene.

Forskerne referer også intervjuer med tidligere fanger, som forteller om svært dårlige forhold med mye lus. Dette skal også ha ført til et utbrudd av tyfus en gang mellom 1943 og 1945, som tok livet av mange fanger.

Artikkelen beskriver også byggene som ble brukt av SS-soldatene, som ikke overraskende var større og mer komfortable enn fangebyggene.

Dette er en rekonstruksjon av leiren basert på restene av bygg som forskerne har avdekket. Det inngjerdete området er selve fangeområdet, med blant annet brakker.

Leirkommandanten hadde en egen villa, med en egen tunnel som koblet dette huset sammen med en annen bygning i leiren. Hva denne tunnelen ble brukt til er et mysterium, men det kan ha vært et eget tilfluktssted eller bare en rask måte for kommandanten til å gå inn og ut av leiren.

Forskerne peker også på at Sylt-leiren sannsynligvis var et fælt sted å sitte fanget, blant annet fordi øya var så værutsatt. Det var også svært liten sjanse for å rømme på grunn av øyas plassering.

Sylt-leiren var ikke stor, og den var en av 44 000 forskjellige leire av mange forskjellige typer som nazistene bygde rundt i Europa, ifølge forskerne bak den nye artikkelen.

Referanse:

Colls mfl: Tormented Alderney: archaeological investigations of the Nazi labour and concentration camp of Sylt. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2019.238. Sammendrag

Powered by Labrador CMS