Med metallsøker fant Krokmyrdal gjenstander som kan dateres helt tilbake til 800-tallet. Det gjør Sandtorg i Tjelsund, Harstad kommune til det første handelsstedet vi så langt kjenner til i Nord-Norge.

Krokmyrdal skriver om funnene i sin helt ferske masteroppgave i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Fra tidligere var det kjent at Vågan i Lofoten fungerte som et viktig økonomisk sentrum i Nord-Norge i middelalderen, men Krokmyrdal har påvist gjennom funn og analyser at det foregikk utveksling av varer på Sandtorg allerede på 800-tallet.

Ble nysgjerrig på grunn av stedsnavnet

Hvordan gjorde en mastestudent en slik oppdagelse?

– Jeg har jo jobba noen år med dette, påpeker Krokmyrdal.

Han har nemlig hatt metallsøking som hobby i mange år, ved siden av sin fulltidsjobb med logistikk i Post Nord.

Han forteller at det hele begynte med en bok mange kjenner til innen arkeologien, Olav Ryghs tolkning av norske gårdsnavn.

Sandtorg betyr rett og slett «torg eller handelsplass på Sand». Ingen arkeologiske bevis tydet på at dette var riktig, men det gjorde Krokmyrdal nysgjerrig.

I starten gjorde han heller ingen funn på Sandtorg, men det viste seg at han søkte for lavt. Områdene han startet i, hadde ligget under vann i vikingtida.

Da han derimot beveget seg høyere opp på stedet, begynte funnene å komme.

– Da meldte jeg meg på mastergradstudiet i arkeologi, forteller Krokmyrdal.

Reisende måtte overnatte ved Tjeldsund

Helt opp til vår tid har reisende ofte vært nødt til å vente med videre ferdsel i Tjeldsund på grunn av de sterke tidevannsstrømmene. «Tjeld» viser til å «tjelde», som betyr å overnatte i eller under båten når den er trukket på land.

Gården Sandtorg ligger ved den sterkeste strømmen, og har antagelig vært et naturlig sted å stoppe på reisen. Beliggenheten og historiske kilder gjør det sannsynlig at en høvding på gården Sand på andre siden av sundet hadde kontroll med skipsfarten gjennom de sterke strømmene. Kanskje høvdingen allerede i eldre jernalder krevde toll av de som trafikkerte sundet.

Dette har i vikingtid utviklet seg til handel, eller som Krokmyrdal ønsker å kalle det, vareutveksling. Begrepet dekker både handel med penger og utveksling av varer og tjenester. Dette gir gårdsnavnet Sandtorg mening som «Sand-høvdingenes torg».

Varer fra det store utland

Funnene Krokmyrdal gjorde med metallsøkeren tyder på at utvekslingen kan ha omfattet reparasjon eller bygging av skip, noe også sagaene nevner i forbindelse med Sand-høvdingene.

Krokmyrdal fant både smykker, vektlodd, mynter og såkalt betalingssølv på Sandtorg.

Han har også funnet gjenstander som importert fra De britiske øyer, Finland og kontinentet. Hanseatene handlet som kjent mye med utlandet, og brakte med seg eksotiske gjenstander helt til Nord-Norge.

– Det mest eksotiske jeg fant var et orientalsk beslag – en type pynt som har blitt brukt på et belte eller ei reim – som kom til Norden sammen med arabiske mynter, forteller Krokmyrdal.

Det han likevel synes var det viktigste funnet sitt, var de store mengdene med jern som lå nær datidas strand. Dette tyder på at det har vært ei jernsmie, og kanskje også et båtbyggeri på Sandtorg.

Forventet funn

Krokmyrdal ble selv ikke veldig overrasket over funnene, forteller han, både på grunn av kilden som røpet betydningen av stedsnavnet, og andre kilder som tydet på at det var et handelssted. Petter Dass nevnte blant annet i sine skrifter at handelsmennene «satt tett i Tjeldsundet».

– Plasseringa er også svært strategisk for handel. Det er svært sterk strøm ved Sandtorg, og alle reisende måtte vente der helt til strømmen snudde, før de kunne fortsette, forklarer han.

Hva er da mer naturlig enn å tilby litt varer og kanskje litt tidtrøyte i form av datidas «shopping» til de reisende?

Det ser dermed ut til at det har vært handel på Sandtorg fra 800-tallet og helt opp til 1950-tallet. I den tidligste tida kan det ha vært flere handelsmenn der, men fra 1500-tallet ble handelen styrt av lover som tilsa at de som drev med handel skulle være byborgere. De skulle bare drive handel i sommerhalvåret og være i byen på vinteren. Siden da var det kun én handelsmann på stedet.

– Viktige funn

– I dag er det ganske uvanlig at masterstudenter gjør eget feltarbeid, og det er enda mindre vanlig at studenter frembringer sitt eget materiale, forteller veilederen til Krokmyrdal, Marte Spangen. Hun er imponert over masterstudenten.

Spangen mener arbeidet hans er viktig på flere måter. Påvisningen av et utvekslingssted i Nord-Norge i vikingtid, der det også er gjort funn av mynter og gjenstander som kommer langveisfra, betyr at forskerne framover må tenke nytt om hvordan samfunn og handel fungerte i denne regionen i vikingtid og tidlig middelalder.

Hun mener funnene vil øke bevisstheten om hvor viktig bruk av metallsøker kan være for å påvise denne typen steder som ikke har etterlatt noen synlige kulturminner over bakken.

– Krokmyrdal har også gjort enkeltfunn som kan ha betydning for hvordan vi forstår ulike nettverk av vareutveksling, og hva slags jernbearbeiding som har foregått i Nord-Norge, sier Spangen.

Hun legger til at sporene av en mulig båtbyggerplass er helt unike i norsk sammenheng og noe som bør undersøkes nærmere.

Området som er undersøkt er fredet og Krokmyrdal fikk spesiell tillatelse fra Riksantikvaren for å utføre metallsøkene på stedet da han skulle gjøre masteroppgaven.

– Det er ganske enestående at en masterstudent gjør så viktige funn, avslutter Spangen.

Første jobb som arkeolog

Nå satser Krokmyrdal på sin store lidenskap på heltid.

Han skifter yrke; fra post og logistikk til arkeologi, og har sin første jobb allerede nå i sommer.

Da bidrar han i de store arkeologiske utgravingene som foregår i forbindelse med den nye Hålogalandsveien.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

• 

  Grønn eller blå hydrogen til fornybar energi i Norge? – Blått hydrogen kan være et blindspor

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.