Det meste av innovasjonspenger går til oppstarts-bedrifter startet av menn, ifølge ny rapport.

Likestillingen har ikke nådd gründerne

Bare 20 prosent av dem som starter aksjeselskap er kvinner og kun 4 prosent av nye teknologiselskaper eies av damer.

Tallene går frem av blant annet DNBs rapport om norske gründere, samt Regjeringens handlingsplan for kvinnelige gründere.

I tillegg viser rapportene at det meste av innovasjonspenger går til oppstarts-bedrifter startet av menn.

Samtidig viser undersøkelser at tilnærmet like mange kvinner som menn ønsker å starte for seg selv – og på toppen av det hele tyder alt på at kvinner som starter i større grad overlever etter fem år, enn det mannlige gründere gjør.

Dog viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at bare 29,8 prosent av alle oppstarts-bedrifter lever etter fem år.

Forskjellene overrasker

- Tallene er urovekkende. Selv jeg som har jobbet med dette over tid, ble overrasket over hvor stor skjevfordelingen er. Vi står i fare for å miste enormt mye innovativ kompetanse, ved at kvinner i så stor grad savnes blant gründere.

Det sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø hos DNB. Høsten 2019 startet de kampanjen #huninvesterer samtidig som de la frem en omfattende og grundig rapport om kvinnelige gründere. Målet er å få flere kvinner til å starte for seg selv.

Tidligere i år la også Regjeringen frem en handlingsplan som viser hvor mange kvinner - sammenlignet med menn - som starter for seg selv. Rapportene tar blant annet utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Dette viser tallene

Og tallene lyver ikke. De viser blant annet at kun 16 prosent av aksjeselskapene eies av kvinner. Det er bare 2 prosent høyere enn for ti år siden.

Menn dominerer også styrerommene. Kvinner utgjør kun 19 prosent av representantene i norske styrer og hele sju av 10 aksjeselskap har utelukkende menn i styret.

Antallet kvinner som starter enkeltpersonforetak er noe høyere. 39 prosent av dem som starter, er kvinner og antallet har økt med nesten 4000 på to år.

Tallene viser også at de selskapene som satser på vekst, har færrest kvinnelige eiere, og at 80 prosent av investeringsmidler går til mannlige gründere.

Grunn til bekymring

Tallene gir grunn til bekymring. Det mener både Dalsbø og professor Elisabeth Ljunggren ved Nord Universitet. Hun har forsket på kvinner og gründervirksomhet i mer enn 25 år.

Her er Regjeringens 13 tiltak

1. Regjeringen vil kartlegge hvordan virkemidlene fordeler seg i forhold til kjønn og etablere felles standarder sånn at vi kan ha oversikt over hvor mye støtte som går til kvinnelige gründere

2. Regjeringen vil få bedre statistikk over etablere inkludert bedre oversikt over hvordan de fordeler seg på kjønn

3. Regjeringen vil finansiere Global Entrepreneurship Monitor for 2019

4. Regjeringen vil vurdere om man kan bruke andre kriterier i tillegg til alder for virkemidler som støtter unge virksomheter

5. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor

6. Regjeringen vil. Kartlegge entreprenørskapsundervisning o behovet for eventuelt å styrke denne innen de helsefaglige utdanningene

7. Regjeringen vil følge opp Stortingsmeldingen om helsenæringene

8. Prioritere sektorer og tilgang til offentlig marked

9. Regjeringen vil vurder tiltak som mobiliserer flere kvinnelige vekstgründere

10. Regjeringen vil vurdere skatteregler

11. Regjeringen vil forenkle rapportering, lover og regler for de som starter enkeltpersonforetak

12. Regjeringen vil gjennomgå rammevilkår og ordninger for gründere når det gjelder sosiale rettigheter og sykepenger

13. Regjeringen vil føre en næringspolitikk som gir gode rammer for gründere og oppstartsselskaper

- Norge er et av verdens mest likestilte land, men i ledende roller i næringslivet generelt og i gründerskap spesielt, er kvinnene i mindretall. Det betyr at kvinner er mindre tilstede på arenaer hvor viktige beslutninger tas, sier Dalsbø.

- Det er et stort gap mellom kvinner og menn når det gjelder gründerskap og eierskap i norske aksjeselskap. Kvinner eier mindre kapital enn menn, og det er urovekkende, sier professor Ljunggren.

Årsakene er mange

Hun mener at årsaken til at færre kvinner enn menn starter eget, er sammensatt, og at det blant annet handler om at kvinner utdanner seg til yrker som gir jobb i offentlig sektor, mens menn utdanner seg til yrker i privat sektor.

- Hvor du jobber har betydning for din kunnskap om markedet i din sektor. Det er vanskelig å finne markedsmuligheter hvis du er utdannet sykepleier eller lærer, sier Ljunggren.

Hun mener også menns og kvinners ulike omsorgsroller har betydning. Kvinner tar lengre svangerskapspermisjon enn menn, og det er vanskelig å drive eget hvis du tar permisjon.

I tillegg er det færre kvinner som tar utdanning innen teknologiske fag. Gründere som starter såkalte tech-bedrifter, får oftere innovasjonspenger enn andre oppstarts-bedrifter.

- De fleste som starter eget, starter innenfor fagområdet sitt. I offentlig sektor benyttes private små aktører i liten grad. Små bedrifter må også delta på ressurskrevende anbudsrunder for å komme inn på det offentlige markedet. Det kan ta luven fra hvem som helst, sier Ljunggren.

Hun mener blant annet at flere økonomiske incentiver bør vurderes.

- Det er relativt billig å starte aksjeselskap, men det er dyrt å ta ut lønn, fordi du må betale både skatt og arbeidsgiveravgift, samt kostbare regnskapsføringstjenester, sier Ljunggren.

Konkrete tiltak helt nødvendig

Ljunggren og Dalsbø mener det er på høy tid konkrete tiltak settes i verk, for å bedre situasjonen. Regjeringens handlingsplan ramser opp 13 tiltak. Dalsbø har andre.

- Vi mener at vi må tenke langsiktig for å få flere kvinnelige gründere, og at vi må starte med oppdragelsen av våre barn. Allerede fra tidlig skolealder, blir gutter motivert til å ta sjanser, mens jentene blir motivert til å velge trygt, sier Dalsbø.

De ønsker også å motivere jenter til å ta tekniske utdannelser, ha holdningsskapende arbeid i bedrifter og møteplasser for kvinner som ønsker å starte eget.

- Vi trenger flere kvinnelige forbilder og starter med oss selv. Vi har en forventning og tydeliggjør at alle våre underleverandører har samme likestillingsperspektiv som oss og forventer likestilling av samarbeidspartnerne. Vi jobber også for å synliggjøre tallene ovenfor investorer og politikere. Nå må alle få vite hvor ille det står til, sier Dalsbø.

Ljunggren mener tiltakene fra Regjeringen ikke er nok – og at de i stor grad bærer preg av å være oppramsing av situasjonen.

- Vi må ha konkrete tiltak som vi vet fungerer. Ett er for eksempel å kreve at 50 prosent av etablerertilskuddene skal gå til kvinnelige gründere og at 40 prosent av innovasjonskontraktene skal gå til kvinnelige gründere. Vi kan også endre anbudsreglene slik at småbedrifter letter kan delta, sier Ljunggren.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i at tiltak må til. Handlingsplanens 13 punkter vil – ifølge Næringsdepartementet – bli fulgt opp av ansvarlige departement.

- Regjeringen ønsker å legge til rette for at vi får enda flere kvinnelige gründere. I handlingsplanen har vi startet arbeidet med å kartlegge forskjellene mellom prosjekter ledet av kvinner og menn og vi ser på variasjonene i bruken av virkemidlene. Dette er en viktig start. Vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle en mer treffsikker gründerpolitikk i fremtiden, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Powered by Labrador CMS