Det finnes foreløpig ingen kurerende behandling for Alzheimers sykdom. Nå håper forskere at større fokus på pasientenes ulikheter er et skritt videre på veien.

Forskere mener det finnes fire ulike typer Alzheimers

Resultatene vil bli viktige i letingen etter behandling som passer den enkelte pasient, mener norske forskere.

Et internasjonalt forskningsteam har identifisert fire forskjellige former for Alzheimers sykdom.

Det har de gjort ved å scanne hjernen til pasienter, og se på fordelingen av proteinet tau.

I utgangspunktet har tau-proteinet en viktig funksjon. Det transporterer stoffer mellom hjernecellene.

De siste årene har gjort det mulig å avbilde Alzheimers med såkalt PET-teknologi.

For høye nivåer av protein gir sykdom

Hos de med Alzheimers sykdom er imidlertid nivåene av tau-protein for høye. Proteinet hoper seg opp i hjernen, og fører til at hjerneceller gradvis dør.

Men hvordan tau-proteinet er spredd i hjernen, varierer mellom pasienter. Og det påvirker hvordan sykdommen arter seg, konkluderer forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

Forskerne så fire ulike mønstre for hvordan proteinet spredte seg til ulike deler av hjernen. De mener hvert av disse mønstrene representerer en Alzheimers-variant.

Forskerne mener at man med metodene som brukes i dag, mislykkes med å forklare hvorfor pasienter utvikler forskjellige symptomer. Nå brukes kognitive tester for å sette en diagnose.

– I fagmiljøet har vi tenkt lenge på at Alzheimers sannsynligvis er mer enn bare én sykdom, sier Anne Rita Øksengård. Hun er forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Hun håper studien kan bidra til å lage en oppskrift på videre forskning og behandling som er mer rettet mot den enkelte.

– Solid, innovativ og stor studie

– Studien er solid metodisk, den er innovativ ved at den har utviklet en ny måte å analysere dataene på - men først og fremst er det en størrelse vi ikke har vært i nærheten av tidligere i antallet scanninger, mener Geir Selbæk, som har forsket på demens siden 90-tallet.

Han er forskningssjef hos Aldring og helse, og professor i geriatri ved UiO - og allerede godt kjent med studien da forskning.no tar kontakt. Han forteller at den har vakt stor internasjonal interesse.

Det er ikke nytt at man tenker på Alzheimers som en sykdom med flere varianter - men det får kanskje ikke nok oppmerksomhet, sier professor Geir Selbæk.

I studien ble deltakere fra fem ulike multisenter-studier undersøkt. En multisenter-studie henter deltakere fra mer enn én klinikk eller institusjon.

Funnene deres var basert på PET-skanninger av 1612 personer. Selbæk forteller at tau-PET ganske sjelden er brukt i forskning.

Blant disse plukket forskerne ut 1143 personer. Dette var både personer som hadde normal kognitiv funksjon, og personer med Alzheimers sykdom. Den siste gruppen hadde henholdsvis mild kognitiv svikt og demens.

Bildene av disse ble undersøkt ved hjelp av en bestemt algoritme. Det vil si et dataprogram som undersøkte bildene etter en bestemt oppskrift.

Denne algoritmen skulle blant annet lete etter kjennetegn ved bildene, og kategorisere de som hadde fellestrekk i spredning av tau-protein.

Kunnskap som ikke får nok oppmerksomhet

Resultatene i studien overrasker ikke Selbæk. Slik Øksengård også poengterer, har man i fagmiljøet tenkt på Alzheimers som mer enn én sykdom.

– Det er ikke nytt. Men det har ikke den oppmerksomheten det burde hatt i det kliniske miljøet ennå. Men i forskningssammenheng har vi i flere år vært kjent at pasienter med Alzheimers sykdom ikke er én enhetlig gruppe - sykdommen består av flere undergrupper. Man kan nesten si at det er forskjellige sykdommer.

Ofte tenker man på tap av hukommelse i forbindelse med Alzheimers sykdom.

Det er også hovedsymptomet i én av de fire variantene forskerne argumenterer for - og dessuten uunngåelig lenger ut i sykdomsforløpet.

Tap av minner, motorikk, orientering og språk

I studien hadde 33 prosent av pasientene varianten med hukommelsestap som hovedsymptom.

  • Den første varianten går ut på at tau-proteinet i hovedsak sprer seg i tinninglappen, hvor lagring av minner skjer. Hukommelsestap melder seg dermed først.
  • I den andre varianten har pasienten færre problemer med hukommelsen, men større problemer med motorikken i kroppen, altså bevegelser. Denne kommer av at tau-protein sprer seg i hele hjernebarken. Varianten sto for 18 prosent av tilfellene.
  • Den tredje varianten går ut på at synssenteret i hjernen svekkes. Personen får problemer med å behandle synsinntrykk, og sliter med å orientere seg eller å beregne avstanden mellom objekter. 30 prosent av deltakerne i studien hadde denne varianten.
  • Den fjerde og siste varianten gikk på tau-protein som spredte seg ujevnt i den venstre hjernehalvdelen, der de språklige ferdighetene sitter. 19 prosent av tilfellene var denne fjerde varianten, der pasientene typisk får problemer med språk.

Bildebevis på det legene allerede ser

Forløpet hos pasienter med Alzheimers sykdom varierer typisk mellom disse problemene, forteller Selbæk.

– Vi har sett det klinisk at pasienter med Alzheimers har ulike problemer. Men i denne studien finner de ut at det også kan ses på tau-proteinene.

– Så det er ikke overraskende. Men det er litt betryggende å se at det kan påvises ved scanning.

Forskerne bak den nye studien påpeker selv at forskningen er i et tidlig stadium.

Men Selbæk påpeker at det hele er veldig gjenkjennbart for de som jobber med pasienter med Alzheimers. Det som sees på bildene fra scanningen, stemmer overens med det legene ser hos pasientene. Det er en av grunnene til at han anser resultatene som troverdige.

Også før pasientene fikk symptomer, kunne forskerne se hvordan tau-proteinene hadde bygget seg opp i hjernen. Dette så de med PET-skanning.

Han understreker at slik skanning ikke brukes til å stille diagnose per i dag. I framtida tror Selbæk det ikke vil være nok at kognitive tester brukes til å stille en diagnose.

I dag står pasienten ofte igjen med diagnosen demens eller Alzheimer, uten en mer detaljert diagnose.

Ønsker informasjon og forutsigbarhet

– Tror du pasienter kan ha tapt på at variasjonene ikke er tatt hensyn til i større grad?

– Jeg tror ikke de har tapt med tanke på hvordan sykdommen har forløpt. Men man kunne kanskje ha gitt de en mer tilpasset oppfølging om man hadde mer kunnskap om det, sier Selbæk.

Tidlig i sykdommen er pasientene mest forskjellige fra hverandre, sier Øksengård.

Anne Rita Øksengård er forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun har tro på at forskningen på demens-behandling kan komme langt de neste fem årene.

– I sluttfasen av demenssykdom går hele hjernen til grunne, uansett hva slags variant man har. Da er mange tilfeller like. Men tidlig i forløpet er det mye mer forskjellig, påpeker hun, og sier at pasienter og pårørende ofte har spørsmål om hva som venter dem.

Det handler også om forutsigbarhet, poengterer Selbæk.

– Etter hvert ønsker folk, ikke minst pårørende, å vite mer om hva de kan forvente seg med sykdommen.

Enda viktigere tror han det blir om man med tiden finner en kurerende behandling.

– Da vil vi ikke få én kurerende behandling for alle med Alzheimers. Vi vil få forskjellige behandlinger for ulike subgrupper av sykdommen.

Etterlengtet forskning

Om man spør pasienter eller pårørende hva som er det viktigste for dem, er det å finne en behandling, forteller Øksengård.

– Til nå har vi på dette feltet egentlig feilet litt gjennom mange år med tanke på å få til en ny, medikamentell behandling, sier hun.

Hun tror mye av det handler om at man ikke har tatt tilstrekkelig høyde for variasjon i pasientgruppene som har blitt undersøkt, og at variablene som er brukt i mange studier, kanskje ikke er følsomme for at det er spesielle undergrupper av Alzheimer.

Hun beskriver forskningen som «veldig etterlengtet», og sammenligner med kreft-feltet, der man allerede har mer individrettet behandling.

– Dette er et skritt på veien til å finne mer individuell behandling for Alzheimers, mener hun.

Når kan kunnskapen tas i bruk?

Men, når kan vi forvente at individuelle forskjeller hos pasienter med Alzheimer vil bli tatt mer hensyn til i behandling?

– Jeg tror dette er noe vi starter med nå. Men dette kommer ikke til å være noe alle plutselig gjør i morgen. Det kommer til å være en gradvis prosess som går gjennom de neste årene, tror Selbæk.

Det siste året med korona har gjort Anne Rita Øksengård mer optimistisk. Man har sett hvordan forskningen kan skyte fart når forskerne samarbeider på tvers av universiteter og landegrenser.

I så måte syns hun forfatterlisten, med forskere fra mange forskjellige steder, er et positivt tegn.

– Når du ser på forfatterlisten i denne artikkelen, er det en stor sjanse for at man kan slå sammen datamateriale og få til et samarbeid på tvers, sier hun - men legger til at legemiddelindustrien også må være interessert i å investere for at noe skal skje.

– Å anta noe tidspunkt er vanskelig. Tidligere ville jeg sagt ti år. Nå håper jeg det kan gå mye fortere. Kanskje fem år.

Vil fremtidens forskning gi klare svar med en blodprøve?

En studie finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen ble publisert i tidsskriftet International Psychogeriatrics i november 2020. Geir Selbæk deltok i denne.

Der så forskerne på forløpet til pasientene med tanke på individuell oppfølging. Forskerne brukte ikke hjernebilder, men så på pasientenes kognitive funksjon og hva de mestret.

Individet er med andre ord tema i demensforskningen for tiden.

Tidligere har man vist at også blodprøver kan være effektive for å oppdage Alzheimers. Det skrev forskning.no om tidligere i år.

Derfor er Geir Selbæk spent på om det samme gjelder ulike varianter av sykdommen.

– En studie viser at man kan måle tau knyttet til Alzheimer i blod. Ikke så spesifikt som dette - men jeg håper at vi i framtida kan måle mye av det vi nå måler veldig avansert, i blod.

Referanse:

Vogel, J.W., Young, A.L., Oxtoby, N.P., m. fl. (2021). Four distinct trajectories of tau deposition identified in Alzheimer’s disease. Nature Medicine.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS