Er du eldre og bor i en stor kommune er sjansen større for at du får tilbud om velferdsteknologi, viser ny forskning.

Dette er teknologi som skal gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre som bor hjemme eller på sykehjem. Det kan være ved hjelp av GPS-klokker som varsler hvor brukeren befinner seg, sensorer som varsler om en person faller, eller en automatisk medisindispenser som sier fra når du skal ta pillene dine.

Nå viser en evaluering av virkemidlene som Nasjonalt Velferdsteknologiprogram tilbyr, at det er ulikt hvor nyttige kommunene mener de har vært.

Det er dermed ulikt i hvilken grad kommunene har innført velferdsteknologi.

Forskerne Elin Breivik og Gunn-Hilde Rotvold ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) har i samarbeid med en forsker fra Sintef Digital, spurt 211 kommuner om hvilke teknologier de har tatt i bruk, og hvor langt de har kommet i arbeidet.

Forskjeller på kommuner

Hovedfunnet i undersøkelsen viser at det er stor forskjell på kommunestørrelse når det kommer til nytten av virkemidlene.

Det tar tid å innføre velferdsteknologi og prosessene er gjerne kompliserte. Mange kommuner varsler at de er avhengig av støtte også i årene framover.

– Til tross for at de får støtte fra nasjonalt hold, er det utfordringer. Innføringen lykkes bedre for de større kommunene. Men det er vanskelig å lage én modell for alle, når vi vet hvor forskjellig kommunene er, sier forsker Elin Breivik.

Mange små kommuner mangler rett og slett ressurser til velferdsteknologi.

Endringer i hele organisasjonen

De store kommunene med over 20 000 innbyggere har jevnt over brukt flere av programmets virkemidler, enn de mellomstore mellom 5000 og 20 000 innbyggere og små med under 5000 innbyggere. Små kommuner har mindre ressurser og mindre tilgang på prosjektlederkompetanse. De er derfor mer avhengig av støtte fra programmet for å lykkes.

– Disse prosjektene berører ikke bare helsetjenesten. Også IT-avdelingene må tenke nytt og utvikle sin portefølje samtidig. Når velferdsteknologi skal innføres må helsepersonell og IT-folk jobbe sammen, noe som krever god koordinering og vilje til å lære av hverandre. Endringsprosessene foregår ikke bare i helse- og omsorgstjenesten, sier Gunn-Hilde Rotvold.

Brukerne har i tillegg helt ulike behov. Det er vanskelig å lage en oppskrift som passer for alle. Helsetjenesten i kommunene må derfor kartlegge behovene og tilpasse teknologien til hver bruker og den lokale tjenesten.

Ulik i avstand

Demografi og geografi spiller også en rolle. Noen kommuner har flere eldre enn andre, eller spredt befolkning over lange avstander. Da er det ikke sikkert at teknologien som passer for en storby, passer for en langstrakt kommune.

– Digitalt tilsyn med kameraer kan være veldig aktuelt for kommuner med lange avstander. Du kan spare mye kjøring. I storbyer kan det være mye trafikk og kø, og da kan det også ta mye tid å kjøre rundt til brukerne, understreker Brevik.

Må ha god opplæring

Hjemmetjenesten må vite hvordan de skal bruke teknologien, så innføringen tar ofte lang tid. De må ha rutiner og opplæring, og vurdere om de eldre i det hele tatt har nytte av teknologien.

– I tillegg må brukeren lære seg å bli digital. Vi har sett at det er en bøyg som tar tid, slik tunge prosesser ofte gjør. Alt må forankres hos ledelsen og ute i helsetjenesten, påpeker Elin Breivik, og legger til:

– Mange av informantene våre sa at det tar lang tid å få teknologien til å fungere, også fordi det er så mye forskjellige typer teknologi tilgjengelig.

Forskernes mener at Nasjonalt Velferdsteknologiprogram bør fortsette å anbefale hvilken teknologi kommunene bør starte med.

Endringer i koronatiden

Et av virkemidlene i velferdsteknologiprogrammet er tilgangen på nettverksarenaer. Kommunene har møttes for å støtte hverandre, utveksle erfaringer og inngå samarbeidsavtaler. Dette har de vært veldig fornøyd med.

– De vi har snakket med, sier at fysiske møteplasser har vært veldig bra, men også videokonferanser har blitt mer aktuelt, påpeker forskerne.

Og når det kommer til videokonferanser, så er det stikkordet for det som har skjedd det siste året. Korona har ført med seg en sjokkdigitalisering i kommunene og redusert de fysiske møteplassene.

– Alle ledd i helsetjenesten har digitalisert seg i full fart. Også på sykehjem er det prøvd ut ny teknologi for beboere og pårørende, for eksempel med iPad. Det er helt nytt, mener forskerne, som kun har observert denne utviklingen.

– Det blir interessant å se om det går tilbake til vanlig etter at alle restriksjonene er over, sier Elin Breivik.

Skal forske på effektene

Forskerne antar at koronatiden gjør at kommunene tvinges til å bruke mer velferdsteknologi, og at også de små kommunene får fortgang i innføringen.

Digitale verktøy er blitt sentrale for å hindre smitte, og da spiller det ingen rolle om du er en liten eller stor kommune.

– Digitalt tilsyn ser ut til å erstatte fysiske møter for å hindre smitte. Kameraer og sensorer varsler hvis noe ikke går bra hjemme hos brukerne på natta og vi ser økende bruk av video for å kommunisere. Men det er jo flere sider ved dette, vi vet jo ikke om flere eldre blir ensomme, sier Elin Breivik.

I et nytt prosjekt skal forskerne se på effektene av velferdsteknologi i kommunene.

Referanse:

Elin Breivik , Gunn Hilde Rotvold og Elin Sundby Boysen: Evaluering av virkemidlene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. NSE-rapport 2019-07.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.