Sykepleierstudenter er redde for å ikke være gode nok eller profesjonelle nok under studiene, viser ny forskning.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Sykepleierstudenter gruer seg til å snakke med sin egen lærer. Hvorfor gjør de det?
KRONIKK: Sykepleierstudenter synes det er tøft og sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering. Og de er redde for å ikke være profesjonelle.
Anne Gunn DovlandVassbøUniversitetslektor i helsevitenskap/sykepleievitenskap, Universitetet i Stavanger
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Avslappa studenter presterer bedre, viser ny studie. Lærerens
stil og væremåte påvirker hvor godt studentene presterer.
En viktig del av sykepleierutdanningen er å gjøre selve
jobben; å ha praksis på sykehus eller i kommunen. Der får studentene daglig oppfølging
av en egen praksisveileder som jobber på samme sted.
Redde for lærerens dobbeltrolle
I tillegg får studentene oppfølging
av en egen praksislærer som kommer fra universitetet eller høyskolen. Studentene
og praksislærer pleier å møtes i gruppesamtaler, såkalte refleksjonsgrupper, der
studentene deler praksiserfaringer for å lære av dem. Men hvor godt fungerer denne
ordningen for studentene?
I overnevnte studie peker sykepleierstudenter på et problem:
De gruer seg til å møte lærer og medstudenter i refleksjonsgruppen. En
konsekvens er at studentene tier i stedet for å fortelle. I tillegg
opplever enkeltstudenter at de må dra samtalen. Dette går ut over læringen,
mener studentene.
Studentene i studien uttrykte at det oppleves tøft og sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering.
Lærers rolle i refleksjonsgruppen er dobbel; lærer skal både
veilede og vurdere. Studentene i studien uttrykte at det oppleves tøft og
sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering.
Studentene var redde
for å ikke være gode nok eller profesjonelle nok. De kjente på
forventningspress fra seg selv, medstudenter og lærer.
Er det noe som kan gjøres?
Annonse
Ja, det er mye som tyder på det.
Hvordan læreren er og leder gruppa, kan ha en del å si for å redusere
engstelsen til studentene. Stemningen i gruppen har mye å si.
Som en student sa: «Du presterer jo bedre når du får
skuldrene ned og kjenner at her er det trygt.»
Hva gir trygghet? Studien peker på at lærer kan bidra til
trygghet på flere måter:
være en trygg lærer
bygge trygge relasjoner med den enkelte student
skape et trygt læringsmiljø i gruppen
Viktig med undring
En trygg lærer er en som kan undre seg sammen med
studentene. Å undre seg sammen med studenter er i tråd med anerkjent pedagogikk;
alles stemmer er likeverdige og verdt å lytte til.
Studentene i studien hadde
erfart at lærers væremåte hadde mye å si for dem. En undrende, inviterende og vennlig
innstilling hos lærer hjalp studentene til å våge å fortelle om sine
praksiserfaringer i refleksjonsgruppen.
Det var særlig viktig at spørsmål og
tilbakemeldinger ble formidlet vennlig, både siden det opplevdes sårbart å være
i studentrollen og siden studentene ikke kjente alle i gruppen fra før.
Annonse
Svare på e-post og gi tilbakemedlinger
Trygge relasjoner er sentralt i studien. Lærere og studenter
har ulike roller og er slik sett ikke likestilte. Likevel, som mennesker er
lærere og studenter likeverdige. Enhver har unike erfaringer, og ingen er
ferdig utlært uansett posisjon.
En trygg relasjon kan styrkes når «lærer ser
oss, hører hva vi sier, og er den vi trenger» og «når lærer svarer på e-poster
og gir tilbakemeldinger på innlevert arbeid», slik studenter i studien uttrykte
det.
Lærers tilgjengelighet opplevdes betryggende for studentene, i tillegg til
tydelige og tidlige forventningsavklaringer i gruppen. Denne type forarbeid vil
kunne tilrettelegge for gode refleksjonsgrupper, ifølge de intervjuede
studentene.
Et avslappet miljø å lære i
Et trygt læringsmiljø kan tilrettelegge for at studenter
våger å dele åpent. Studenter trakk fram variert og lekent gruppeopplegg som
viktig for å holde fokus gjennom en hel refleksjonsdag.
Videre var det ifølge
studentene mer læring gjennom samtaler i smågrupper enn gjennom å legge fram
ting for hele gruppa. Framlegg førte til engstelse i forkant og i etterkant der
tankene kvernet rundt egen prestasjon i stedet for å lytte til medstudenter.
Naturlige samtaler i avslappet stemning ble av studentene løftet fram som mer
lærerikt.
Så hva er konklusjonen? Avslappa studenter presterer bedre. Vil
vi bidra til å danne gode og reflekterte sykepleierstudenter? Da må praksislærere
være trygge nok til å la studentene slappe av i refleksjonsgrupper. Det gir bedre
prestasjoner og mer læring.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?