Sykepleierstudenter er redde for å ikke være gode nok eller profesjonelle nok under studiene, viser ny forskning.

Sykepleierstudenter  gruer seg til å snakke med sin egen lærer. Hvorfor gjør de det?

KRONIKK: Sykepleierstudenter synes det er tøft og sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering. Og de er redde for å ikke være profesjonelle.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Avslappa studenter presterer bedre, viser ny studie. Lærerens stil og væremåte påvirker hvor godt studentene presterer.

En viktig del av sykepleierutdanningen er å gjøre selve jobben; å ha praksis på sykehus eller i kommunen. Der får studentene daglig oppfølging av en egen praksisveileder som jobber på samme sted. 

Redde for lærerens dobbeltrolle

I tillegg får studentene oppfølging av en egen praksislærer som kommer fra universitetet eller høyskolen. Studentene og praksislærer pleier å møtes i gruppesamtaler, såkalte refleksjonsgrupper, der studentene deler praksiserfaringer for å lære av dem. Men hvor godt fungerer denne ordningen for studentene? 

I overnevnte studie peker sykepleierstudenter på et problem: De gruer seg til å møte lærer og medstudenter i refleksjonsgruppen. En konsekvens er at studentene tier i stedet for å fortelle. I tillegg opplever enkeltstudenter at de må dra samtalen. Dette går ut over læringen, mener studentene.

Studentene i studien uttrykte at det oppleves tøft og sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering.

Lærers rolle i refleksjonsgruppen er dobbel; lærer skal både veilede og vurdere. Studentene i studien uttrykte at det oppleves tøft og sårbart å stå i spenningen mellom veiledning og vurdering. 

Studentene var redde for å ikke være gode nok eller profesjonelle nok. De kjente på forventningspress fra seg selv, medstudenter og lærer.

Er det noe som kan gjøres? 

Ja, det er mye som tyder på det. Hvordan læreren er og leder gruppa, kan ha en del å si for å redusere engstelsen til studentene. Stemningen i gruppen har mye å si.

Som en student sa: «Du presterer jo bedre når du får skuldrene ned og kjenner at her er det trygt.»

Hva gir trygghet? Studien peker på at lærer kan bidra til trygghet på flere måter:

  • være en trygg lærer
  • bygge trygge relasjoner med den enkelte student
  • skape et trygt læringsmiljø i gruppen

Viktig med undring

En trygg lærer er en som kan undre seg sammen med studentene. Å undre seg sammen med studenter er i tråd med anerkjent pedagogikk; alles stemmer er likeverdige og verdt å lytte til. 

Studentene i studien hadde erfart at lærers væremåte hadde mye å si for dem. En undrende, inviterende og vennlig innstilling hos lærer hjalp studentene til å våge å fortelle om sine praksiserfaringer i refleksjonsgruppen. 

Det var særlig viktig at spørsmål og tilbakemeldinger ble formidlet vennlig, både siden det opplevdes sårbart å være i studentrollen og siden studentene ikke kjente alle i gruppen fra før.

Svare på e-post og gi tilbakemedlinger

Trygge relasjoner er sentralt i studien. Lærere og studenter har ulike roller og er slik sett ikke likestilte. Likevel, som mennesker er lærere og studenter likeverdige. Enhver har unike erfaringer, og ingen er ferdig utlært uansett posisjon. 

En trygg relasjon kan styrkes når «lærer ser oss, hører hva vi sier, og er den vi trenger» og «når lærer svarer på e-poster og gir tilbakemeldinger på innlevert arbeid», slik studenter i studien uttrykte det. 

Lærers tilgjengelighet opplevdes betryggende for studentene, i tillegg til tydelige og tidlige forventningsavklaringer i gruppen. Denne type forarbeid vil kunne tilrettelegge for gode refleksjonsgrupper, ifølge de intervjuede studentene.

Et avslappet miljø å lære i

Et trygt læringsmiljø kan tilrettelegge for at studenter våger å dele åpent. Studenter trakk fram variert og lekent gruppeopplegg som viktig for å holde fokus gjennom en hel refleksjonsdag. 

Videre var det ifølge studentene mer læring gjennom samtaler i smågrupper enn gjennom å legge fram ting for hele gruppa. Framlegg førte til engstelse i forkant og i etterkant der tankene kvernet rundt egen prestasjon i stedet for å lytte til medstudenter. Naturlige samtaler i avslappet stemning ble av studentene løftet fram som mer lærerikt.

Så hva er konklusjonen? Avslappa studenter presterer bedre. Vil vi bidra til å danne gode og reflekterte sykepleierstudenter? Da må praksislærere være trygge nok til å la studentene slappe av i refleksjonsgrupper. Det gir bedre prestasjoner og mer læring.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

Powered by Labrador CMS