Vi ønsker å utfordre praksisen med langvarig hvile og reduksjon av sosial og sensorisk stimuli (såkalt skjerming) som en metode å håndtere kroniske utmattelsestilstander på, skriver innleggsforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Vi utfordrer oppfatningen om at kroniske utmattelsestilstander er uhelbredelige
DEBATT: Ny forskning viser at kognitiv atferdsterapi og andre rehabiliteringstiltak har effekt på såkalt «Long Covid». Samtidig har studier vist at verken medisinsk behandling, spesielle dietter eller medisinsk utstyr har effekt.
Styret i Oslo Chronic Fatigue Network (se navnnederst)
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Oslo Chronic Fatigue Network er et europeisk fagnettverk bestående av forskere og klinikere, der noen også er tidligere pasienter. Vi anbefaler en helhetlig tilnærming til personer med kroniske utmattelsestilstander som «Long Covid», ME og utbrenthet.
Denne forståelsen bygger på nyere forskning og gir
håp til de som lider av dette. Disse tilstandene kan være alvorlige, da de fører
til at mange faller ut av skole eller arbeidsliv, hvilket forårsaker stor fortvilelse
og betydelige samfunnskostnader, i tillegg til lidelsene.
Vi mener det er mulig
å oppnå betydelig bedring, og til og med full tilfriskning, fra tilstander med
langvarig utmattelse og tilhørende symptomer.
Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer
Til tross for mer enn 40 års forskning på kronisk
utmattelsessyndromer som CFS/ME, er det ennå ikke identifisert noen spesifikk
biologisk årsak.
Forskning har vist at pågående infeksjoner eller andre kroppslige
sykdommer ikke kan forklare symptomene ved disse tilstandene.
Dette vil forbedre diagnostikk, behandling og hjelp til de som lever med disse tilstandene.
Derfor er det
naturlig å vurdere tilstandene i et
bredere rammeverk som integrerer biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
En slik tilnærming kan bidra til utvikling av mer effektive
behandlingsstrategier.
Symptomer på et spekter
Annonse
Vi ønsker å utfordre den utbredte oppfatningen om at
kroniske utmattelsestilstander er uhelbredelige. Diagnoser som CFS/ME, post-covid19-syndrom
og utbrenthet kan være nyttige for å beskrive symptomene, men de kan også bidra
til å forhindre tilfriskning.
Ved å se på symptomene på et spekter, som i mer
eller mindre av de samme symptomene, kan vi bedre forstå tilstandene og hver
enkelt pasients behov. Dette vil forbedre diagnostikk, behandling og hjelp til
de som lever med disse tilstandene.
Symptomer i et alarmsystem
Vi mener symptomene knyttet til disse utmattelsestilstandene
er reelle, og kan bidra til store lidelser og betydelige funksjonstap. Disse
symptomene, som alle sanseopplevelser, oppstår fra synkronisert aktivitet i
komplekse nevrale nettverk i hjernen.
Selv om slik aktivitet kan utløses av
signaler som stammer fra skader i kroppen, kan den også forekomme uten skader
eller sykdom i kroppen. Symptomene reflekterer hjernens respons på et komplekst
samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, heller enn å representere
en spesifikk sykdomsprosess.
Vi mener symptomene knyttet til disse utmattelsestilstandene er reelle, og kan bidra til store lidelser og betydelige funksjonstap.
I et evolusjonsperspektiv er tretthet og smerte hjernens
respons på opplevde trusler. Symptomene er en del av et alarmsystem som er
viktige beskyttelsesmekanismer for å sikre overlevelse.
Alarmene er midlertidige
og tilpasningsdyktige. Noen ganger kan imidlertid alarmen henge seg opp og bli langvarig,
slik vi for eksempel ser ved en del langvarige smertetilstander. En slik forståelse
kan bidra til å forklare hvorfor symptomer oppstår og i noen tilfeller blir
langvarige.
Vi ønsker å utfordre praksisen med langvarig hvile og
reduksjon av sosial og sensorisk stimuli (såkalt skjerming) som en metode å
håndtere kroniske utmattelsestilstander på.
Mens hvile kan være nødvendig i
begynnelsen, er en gradvis økning i aktivitet avgjørende for rehabilitering. Langvarige
symptomer bør forstås som signaler som kan tolkes på ulike måter, snarere enn
tegn på skade eller mangel på energi. Menneskekroppen fungerer ikke som et
batteri som går tomt eller må lades opp.
Vi mener det er nødvendig å inkludere
kognitive, atferdsmessige og stressreduserende strategier i behandlingen for å
hjelpe pasienter med å redusere symptomer, forbedre funksjon og øke
livskvaliteten.
Lytt til pasientene i åpen dialog
Pasientperspektivet og pasientenes stemme er viktig å lytte
til, og det må inkludere de som har opplevd bedring eller tilfriskning.
Historiene
til de som har blitt bedre gjennom kognitive, atferdsmessige eller
stress-reduserende strategier kan gi unik innsikt, både i opplevelsen av å være
syk, men også erfaringene med veiene ut av tilstandene.
Vi oppfordrer til en
åpen dialog og diskusjon om forståelsen og behandlingen av kroniske
utmattelsestilstander.
Annonse
Vi er også sterke tilhengere av å informere om at bedring og
tilfriskning er mulig for de som lever med kroniske utmattelsestilstander.
Dette baserer vi på omfattende forskning, klinisk erfaring og perspektiver fra
pasienter som har opplevd positive endringer og full tilfriskning.
Vi vil gi et
berettiget håp og optimisme til alle som rammes av disse tilstandene. Oppsummert
trenger vi å skape en bredere, mer konstruktiv og bedre informert offentlig
debatt om disse invalidiserende tilstandene. Bare da kan vi gjøre reell
fremgang i å hjelpe de som lider.
Innlegget er signert av følgende styremedlemmer i Oslo Chronic Fatigue Network:
Silje Endresen Reme, professor ved institutt for psykologi, Universitetet i Oslo
Helena Liira, overlege i primærhelsetjeneste, Hospital District of Helsinki og Uusimaa (HUS)
Michael Sharpe, professor emeritus i psykologisk medisin, Oxford University
Markku Sainio, kliniker for kroniske somatiske symptomer, Hospital District of Helsinki og Uusimaa (HUS) Helsinki
Trudie Chalder, professor i kognitiv- og atferdsterapi, Kings College London
Paul Garner, professor emeritus, Liverpool School of Tropical Medicine
Charlotte Ulrikka Rask, professor ved avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, Aarhus universitetssykehus
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?