Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På forskning.no kunne vi nylig lese at «Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd». Ikke overraskende er det forsker ved NTNU, Audrey van der Meer, som står bak dette utsagnet. Det er ikke første gang hun har hevdet at håndskrift gir bedre læring enn skriving på tastatur, og ved jevne mellomrom har hun gjentatt de samme påstandene.

Gir håndskrift bedre læring?

Allerede i 2016 hevdet hun at «håndskrift gir bedre læring» enn skriving på tastatur. Og til tross for at hun hevdet at studenter bør bruke penn og papir når de noterer, brukte alle deltakerne i studien digitale verktøy. I 2019 gjennomgikk jeg studien som var grunnlaget for disse påstandene.

Deltakerne i studien skrev ikke for hånd – de tegnet. Funnene viste at hjerneaktiviteten var forskjellig når studentene skrev med én finger på tastaturet, og tegnet for hånd. Spørsmålet er da om måling av hjerneaktiviteten alene er tilstrekkelig for å konkludere med at noe gir økt læring, slik van der Meer gjør?

I media kom det heller ikke fram at studien var finansiert av, og gjennomført i samarbeid med Microsoft. Resultatene fra studien ble deretter brukt av Microsoft i sin markedsføring av Surface-serien, der stylusen er et viktig verktøy. 

Det er nesten litt ironisk at en studie som brukes som påskudd for analoge verktøy, kun ble utført med digitale verktøy, og senere brukt som et argument for å selge inn et konkret digitalt verktøy i skolen.

Blir barn smartere av å skrive for hånd?

Også i 2020 kom van der Meer med lignende uttalelser. Da handlet det om at barn blir «smartere av å skrive for hånd». Også disse påstandene gjennomgikk jeg grundig her på Forskersonen. Denne studien hadde mange likheter med den fra 2017, og ble også kun gjennomført ved hjelp av digitale verktøy. 

Heller ikke denne studien kan brukes som evidens for at håndskrift gjør barna smartere eller fører til økt læring, sammenlignet med skriving på tastatur. 

Jeg skrev den gang at måling av hjerneaktivitet for å «bevise» læring må «…kunne anses for å bidra til et reduksjonistisk syn på læring siden læring er så mye mer».

Det skal også nevnes at denne studien hadde et svært lite utvalg, derav bare 12 av deltakerne var barn. Alle barna ble rekruttert fra Steinerskolen, og skulle ha god erfaring med løkkeskrift eller tegning. 

Barn som var venstrehendte eller hadde dysleksi, ADHD eller var født prematurt ble ekskludert fra studien. Det er skummelt å generalisere på et så lite mangfoldig utvalg.

Tilfører ingenting nytt

Også den aktuelle studien vi nå kan lese om på forskning.no ser på noe av det samme som de to foregående. Jeg skrev om den nye studien allerede i februar i år. Denne gangen var det 36 studenter i tidlig 20-årene ved NTNU som deltok. 

Studien gikk ut på å analysere de underliggende nevrale nettverkene som er involvert i håndskrift og skriving på tastatur. Og som i de tidligere studiene ble det ikke brukt noen analoge verktøy. 

Deltakerne brukte igjen en Microsoft Surface Studio med trykkfølsom skjerm til å skrive på. Og når de skrev på tastatur fikk de fortsatt kun lov til å bruke én finger, og hadde ingen skjerm å se på. Altså samme oppsett som de foregående studiene.

Konklusjonen på denne studien er i stor grad den samme som de foregående studiene. Slik sett tilfører den egentlig ingenting nytt til påstanden om at barn blir smartere eller lærer mer av å skrive for hånd.

Upresist om Helsedirektoratets råd om skjermbruk

I forskning.nos artikkel om studien omtales for øvrig rådene fra Helsedirektoratet om barn og skjermbruk upresist. Rådene fra Helsedirektoratet handler ikke primært om hjerneutvikling, selv om artikkelen kan gi et slikt inntrykk.

Det nevnes ikke i artikkelen at Helsedirektoratet sier at rådene ikke bør gå ut over bruk «…der skjerm brukes bevisst i læringsøyemed». 

For å nyansere rådet om skjermbruk hos de minste, er det verdt å merke seg at WHO, som Helsedirektoratet baserer rådene sine på, også gir råd om at man ikke bør ha barn i barnevogn, barnestol eller bilsete i mer enn én time sammenhengende i våken tilstand. Rådene handler altså først og fremst om stillesitting og passivitet.

Læring er komplekst

Et problem med påstandene om at «håndskrift gir bedre læring» og at barn blir «smartere av å skrive for hånd», er at de forenkler noe komplekst. Læring handler om så mye mer enn det hjerneforskning alene kan vise, og smarthet handler om så mye mer enn skriveverktøy. 

Om man skriver for hånd eller på tastatur vil trolig ikke være avgjørende for noen av delene. Vi må heller ikke glemme at det i skolen er et mangfold av elever og at det ikke finnes ett svar for alle.

Aktuelt fra forskersonen:

Eksperter på hacking kan bli avgjørende for den nasjonale sikkerheten

Slik ble høyre­ekstremisme normalisert i sosiale medier i Sverige