Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Når idrettsheltene våre blir spurt om hva som er årsaken til suksess, fremheves mye og riktig trening med høy kvalitet fra ung alder. Sentralt i arbeidet er klubber, forbund og ikke minst toppidrettsgymnas. På gymnasene har elevene fått muligheten til å trene med stor belastning, og under kyndig veiledning av kompetente trenere.

Men mange elever i idretter som fotball og håndball blir oftere skadet når de begynner på toppidrettsgymnas, viser tidligere forskning. Hvorfor oppstår skadene? Hvordan vi kan forebygge skader på en bedre måte enn i dag?

I vår studie ønsket vi å undersøke om en individualisert, spesifikk og progressiv treningsplan kan bidra til å redusere skadene. Resultatene er oppløftende.

Mangler tilpasset trening

Skader har mange årsaker, men økningen kan knyttes til økt psykisk og fysisk belastning når elevene starter på toppidrettsgymnas. Ofte økes treningsbelastningen for raskt, i tillegg til at treningen ikke er tilpasset den enkelte person. Flere og lengre skade- og sykdomsperioder fører til at utøverne ikke får trent og utviklet seg optimalt. I idretter som friidrett, fotball og håndball er det spesielt viktig at treningen er individualisert og med riktig progresjon.

Vår forskning viser at fotball- og håndballspillere som begynner på toppidrettsgymnas trener rundt 10 timer i uken. Toppidrettsgymnasene har en forventning om at elevene skal tåle 13-15 timer med trening per uke.

I studien lagde vi den individualisert treningsplanen for sommermånedene, slik at elevene var trent for å tåle belastningen de første høstmånedene på toppidrettsgymnasene.

Ble trent til å tåle belastningen på toppidrettsgymnaset

I studien inngikk 42 fotball- og håndballspillere som skulle starte på toppidrettsgymnas. Spillerne ble fordelt i to grupperbasert på kjønn, idrett og prestasjonsnivå:

• Gruppe 1: Kontrollgruppe fikk tre ukentlige økter med det skadeforebyggende programmet «trent for å trene»
• Gruppe 2: Intervensjonsgruppe som fikk ukentlig ny treningsplan som var individualisert med en progressiv og spesifikk belastning (det skadeforebyggende programmet, «trent for å trene», var integrert i den individuelle treningsplanen)

Forskningsgruppen hadde ukentlige samtaler med den enkelte utøver og deres trener. Begge gruppene loggførte treningen i den nettbaserte treningsdagboken Bestr. På bakgrunn av samtaler og loggført trening ble det satt opp en individualisert idrettsspesifikk treningsplan fra uke til uke, som var tilpasset livsbelastningen til spilleren. Kontrollgruppen fikk kun den forebyggende treningsplanen.

Sommertrening ga lovende resultater

Resultatene fra studien var tydelige. De som hadde gjennomført en individualisert idrettsspesifikk treningsplan hadde færre skader, sammenliknet med gruppen som kun hadde gjennomført egentrening og skadeforebyggende trening. Kontrollgruppen hadde hele 1,8 ganger høyere risiko for å skade seg etter oppstart på toppidrettsgymnas, sammenliknet med intervensjonsgruppen.

Forklaringene til resultatene kan knyttes til treningen som ble gjennomført i de 10 sommerukene. Utøverne i intervensjonsgruppen gjennomførte flere treningsøkter, treningstimer og timer med håndball og fotballtrening, sammenliknet med gruppen som ikke fikk individuelle treningsplaner.

Vi kan derfor anta at intervensjonsgruppen i større grad var trent til å tåle treningen de møtte de første 12 ukene på toppidrettsgymnaset. Det var ingen forskjeller mellom de to gruppene i treningsbelastning og treningsfaktorene i ukene før eller etter at intervensjonen var gjennomført.

Anbefaler individuelle treningsplaner

Idrettsungdom som følger drømmen om å bli profesjonelle fotball- og håndballspillere må trene mye for å lykkes, og det krever mye egenorganisert og organisert trening med klubb, skole og landslag.

Da det er mange aktører som bidrar med trening, er det viktig at utøver sammen med treneren som er tettest på utøveren, tar ansvar for å skape en helhet i treningsprosessen, og sikrer en belastning som er tilpasset utøverens tåleevne.

Ut ifra vår forskning anbefaler vi at det utarbeides individuelle og helhetlige treningsplaner, og med en nøye planlagt progresjon. Dette er spesielt viktig i overgangsperioder hvor det ikke er aktivitet i skole og klubb, som typisk gjelder ferier.

Før fotball- og håndballelever starter på toppidrettsgymnas må de og trenerne sørge for at de er trent til å tåle den belastningen som møter dem i oppstarten på toppidrettsgymnasene. Alternativet er at treningen reduseres ned når de starter på gymnasene. Det krever tett kommunikasjon mellom både klubbtrener, skoletrener, utøver og foreldre.

Referanser

• Nyhus Hagum C, Tønnessen E, Hisdal J, Shalfawi SAI. The effect of progressive and individualised sport-specific training on the prevalence of injury in football and handball student athletes: a randomised controlled trial. Front Sports Act Living. 2023 Jun 6;5:1106404. doi: 10.3389/fspor.2023.1106404. PMID: 37346384; PMCID: PMC10279870.
• Nyhus Hagum C, Tønnessen E, Shalfawi SAI. Progression in training volume and perceived psychological and physiological training distress in Norwegian student athletes: A cross-sectional study. PLoS One. 2022 Feb 4;17(2):e0263575. doi: 10.1371/journal.pone.0263575. Erratum in: PLoS One. 2022 Mar 28;17(3):e0266313. PMID: 35120187; PMCID: PMC8815906.

Les også:

Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere

Finnes det en ideell løpeteknikk for å forebygge skade?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?