Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jernmangel er en global utfordring som rammer mennesker i alle aldre. Det er anslått at omtrent to milliarder mennesker over hele verden lider av jernmangel, noe som påvirker helsen på en rekke forskjellige måter.

Jernmangel kan føre til anemi, som igjen kan føre til tretthet, hodepine, svimmelhet og en rekke andre symptomer. Det kan også forsinke eller forstyrre fysisk og mental utvikling, spesielt ved jernmangel i de første leveårene.

Den vanligste årsaken til jernmangelanemi hos barn er for lite jern i kosten. Gode kilder til jern er kjøtt, leverpostei, sjømat, egg, grove kornprodukter, belgfrukter, og grønnsaker.

• Les også: Helsedirektoratet tar feil om miljøgifter i kjøtt

Jernmangel kan skape utfordringer for unge kvinner i vekst og starter med jerntap via menstruasjon under puberteten. Hos kvinner i fertil alder kan jernmangel påvirke reproduktive helse, og jernmangel hos kvinner i fertil alder skyldes ofte jerntap nettopp gjennom menstruasjonsblødning.

Jerngryte byttet ut med stål 

Historisk sett har matlagning med jerngryte, samt bruk av innmat og blodprodukter vært viktige kilder til jern i befolkningen. For eksempel var Gudbrandsdalsost kokt i jerngryte en viktig jernkilde i norsk kosthold fra 1800-tallet og fram til 1950-tallet da jerngrytene ble byttet ut med stål- og aluminiumskar.

Etter studier som viste jernmangel i Norge på 1960-tallet, ble det fra 1972 innført beriking av brunost med jern, en praksis som varte til 2001. 

Grunnen til at man sluttet å berike brunost med jern, var blant annet en bedret jernstatus i befolkningen og forekomsten av hemokromatose (forhøyede jernnivåer) i norsk befolkning. Enkelte brunostprodukter rettet mot barn har vært jernberiket siden 2017.

Ingen fullgod oversikt 

En av de største utfordringene med å identifisere og overvåke jernmangel er å etablere referanseområdene for jernstatus. Referanseområdene brukes til å tolke laboratorietester, og de beskriver hvilke verdier man kan forvente i en frisk befolkning. Det er derfor viktig at referanseområdene etableres basert på prøver fra en godt definert, relevant og sunn befolkning.

Å etablere referanseområdene hos barn er spesielt vanskelig, fordi innsamling av prøver fra friske barn kan være utfordrende. Derfor er det få studier som rapporterer referanseområdene for jernstatus hos barn, særlig for ferritin. Ferritin er en biomarkør som brukes til å måle mengden jern som er lagret i kroppen og er ansett som den mest sensitive biomarkøren for jernmangel hos friske folk.

Hvordan måler vi langvarig jernmangel? 

Fordi ferritin er en del av jernlageret i kroppen, er det ikke alltid slik at verdiene viser akutt jernmangel. Det er derimot viktig å kunne måle ferritin fordi det er en indikator på langvarig jernmangel. Derfor er det bekymringsfullt at det er få studier som rapporterer korrekte referanseverdier for ferritin hos barn. 

At en verdi ligger innenfor referanseområdene, betyr allikevel ikke at de er uten medisinske implikasjoner. Ofte settes det en nedre (eller øvre) verdi for hva som betegnes som helseskadelig, en såkalt terskelverdi.

For eksempel er totalkolesterolverdier over 5 mmol/L regnet for å være i risikoområdet for å utvikle hjerte- og karsykdom. Likevel er dette godt innenfor referanseområdet for de fleste aldersgrupper. 

WHO-terskelverdiene for ferritinkonsentrasjoner for å definere jernmangel er basert på enighet blant eksperter fra konsultasjoner mellom 1987 og 2004. I forskningslitteraturen har forskjellige ferritinverdier mellom 10 og 18mg/L blitt foreslått som indikator på lave jernreserver.

Bekymringsfullt 

De siste årene er det få studier som har undersøkt jernstatus i norske barn, men de studiene vi har, vekker bekymring. I en studie fra 2004 ble jernmangel påvist i opptil 10 prosent av norske ettåringer. 

I HOPP-studien, hvor 6-12 år gamle norske barn ble fulgt i en periode på fem år, hadde 8,2 prosent av barna jernmangel. HOPP-prosjektet, som ble startet i 2015, er et samarbeid mellom Horten kommune og Høyskolen Kristiania. Vi har undersøkt forholdet mellom økt fysisk aktivitet og læring, og gjort en rekke interessante funn rundt helsen til norske barn i barneskolealder.

Undersøkelser hos eldre barn viser også høy forekomst av jernmangel. I en studie hadde 28 prosent av 15-19-årige jenter jernmangel, og opp mot 25 prosent hadde anemi. 

Høy forekomst av jernmangel hos barn samsvarer også med jerninntak i kostholdsundersøkelser. I UNGKOST 3-studien blant fireåringer ble det vist et lavt jerninntak selv når tilskudd er med i beregningen. Også blant 4.- og 8.-klassinger var inntaket av jern under anbefalingene. 

Tilsvarende finner vi også høy forekomst av jernmangel i den voksne befolkningen i Norge, og spesielt hos kvinner, hvor rundt 15 prosent mangler jern. I de nye oppdaterte nordiske kostrådene konkluderes det med at det er flere populasjonsgrupper i de nordiske landene som er i risikosonen for jernmangel, inkludert spedbarn, unge barn, menstruerende kvinner, gravide og vegetarianere.

Hvordan få i seg nok jern? 

I kostholdsrådene er det anbefalt at man øker det anbefalte jerninntaket for tenåringer, men det anbefales samtidig å redusere inntaket av rødt kjøtt, som er en viktig kilde til jern.

Det er uklart hvordan helsemyndighetene mener barn og ungdommer skal klare å nå det anbefalte inntaket og oppnå en bedre jernstatus. I dag har vi ikke noe screening av norske barn for jernmangel, og det er få studier som ser på jernstatus i befolkningen. Det gjør det vanskelig å vurdere hvorvidt berikede produkter rettet mot barn virker etter hensikten og hva som vil være konsekvensen av å spise mindre rødt kjøtt, spesielt for individer som har økt risiko for jernmangel.

Jernmangel er fortsatt er en utfordring for folkehelsen i Norge. I lys av nye kostråd er en regelmessig overvåkning av jernstatusen i befolkningen aktualisert, og spesielt hos barn.

Referanser:

• Eie AMØ, Strand MF, Fredriksen PM, Lindberg M. Population-based reference intervals for ferritin, iron, transferrin and transferrin saturation and prevalence of iron deficiency in 6-12-year-old children: the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scand J Clin Lab Invest. 2021 May;81(3):208-212. doi: 10.1080/00365513.2021.1884893. Epub 2021 Feb 19. PMID: 33607925.
• Fredriksen PM, Hjelle OP, Mamen A, Meza TJ, Westerberg AC. The health Oriented pedagogical project (HOPP) - a controlled longitudinal school-based physical activity intervention program. BMC Public Health. 2017 Apr 28;17(1):370. doi: 10.1186/s12889-017-4282-z. PMID: 28454531; PMCID: PMC5410047.
• Hope, Marianne Abel, m.fl. (2022). Folkehelserapporten: Barn og unges fysiske helse. Folkehelseinstituttet. 
• Hay G, Sandstad B, Whitelaw A et al. Iron status in a group of Norwegian children aged 6 – 24 months. Acta Paediatr 2004; 93: 592 – 8.).

(Kronikken ble ført publisert på kristiania.no)

Les også:

Smittekjelda må finnast raskt

Skal det advares mot rødt kjøtt, bør det advares mot nøtter også